Da Henrik Ingebrigtsens sprintet inn til 7.36,85 på 3000 meter under Bislett Games 13.juni 2019, smadret han Marius Bakkens 18 år gamle norgesrekord. Det holdt til 4.plass i et historisk sterkt felt. Pallkandidatene, Selemon Barega, Joshua Cheptegei og Nicolas Kipkorir Kimeli innfridde alle med personlige rekorder. I rekken av de meriterte løperne som ble parkert av Henrik, finner vi eksempelvis Muktar Edris (to ganger verdensmester på 5000 meter, fem seire i Diamond League) og Paul Kipngetich Tanui (26.49,41 på 10000 meter, samt medaljer i både VM og OL).

Listen er lagt eksepsjonelt høyt

Team Ingebrigtsen har selv lagt listen eksepsjonelt høyt for hva som forventes av idrettslige prestasjoner. Innenfor samme tolv måneders-periode løp Filip blant annet 1500 meter på 3.30,01, en engelsk mile på 3.49,60 og tok EM-gull i 10 kilometer terrengløp. I en alder av 17 og etter hvert 18 år, har Jakob tatt EM-gull på både 1500 meter og 5000 meter, samt EM-gull i u20-klassen i terrengløp. Som kjent kaster høye fjell lange skygger. Til tross for at et elektrisk publikum kronet Henrik til kongen av Bislett Stadion denne nydelige sommerkvelden, kan det argumenteres for at prestasjonen ikke fikk den hyllesten den virkelig fortjener. For å anerkjenne bragden kan det være hensiktsmessig å sette den i perspektiv.

Et mesterstykke av en løpsprestasjon

Svært mange har erfaring med distansen 3000 meter. Øvelsen regnes av mange som den mest målbare og sikre testen for aerob kapasitet. Derfor har den utgjort en standard for både det norske skolesystemet, forsvaret og Olympiatoppen, samt blant hardtsatsende skiløpere, vennegjenger, mosjonister, og eliteutøvere. På bakgrunn av dette vil mange bifalle at 7.36,85 er et mesterstykke. Likevel kan prestasjonen fremstå ufattelig og nokså gresk.

7.36,85 tilsvarer en gjennomsnittsfart på ≈ 23,68 km/t eller 2:32 min/km. De færreste tredemøller oppnår en slik hastighet – og godt er nok det. De fleste mosjonister og habile løpere ville nok fått et brutalt møte med båndet – ja, muligens også med veggen bak tredemølla. Det krever enorm hurtighet bare å oppnå denne hastigheten. De fysiske kravene som stilles for å opprettholde farten over 7,5 runder er kolossale! For å få et inntrykk av premissene, er det tryggere å ta turen til nærmeste friidrettsbane å forsøke og løpe én runde på 61 sekunder. De aller fleste har formodentlig nok med 100 meter ned mot 15 sekunder!

Navnet burde lamineres i idrettens Hall of Fame

Henrik Ingebrigtsen har vært en banebryter for sine brødre, for norsk mellom- og langdistanseløping og for norsk friidrett generelt. I en epoke der Norge ”tok til takke med” å være representert i det gjeveste selskapet, etablerte han seg i den ypperste verdenseliten og fikset gull i EM og 5.plass i OL på 1500 meter. Henriks idrettslige resultater og prestasjoner taler for seg. De representerer sterke minner i en stolt norsk idrettshistorie. Det tok Henrik bare 7.36,85 å tilbakelegge 7,5 runder rundt Bislett. Med bortimot 800 selfier, tok seiersrunden derimot nærmere to timer – kanskje vel så imponerende og beundringsverdig. Med denne utgaven av ”Perspektivet” ønsker jeg å hylle rollemodellen han forfekter. I arketypisk Gjert-ånd, burde navnet Henrik Ingebrigtsen skrives med gullskrift og lamineres i idrettens Hall of Fame.

‍