Denne teksten er tidligere publisert i Kondis

‍

”Med løping som livsstil”

Marius Vedvik vier 20- og 30-årene til en asketisk livsstil som hardtsatsende langdistanseløper

‍

Tekst: Andreas Grøgaard

‍

Marius Vedvik

• Alder: 28 år
• Bosted: Bergen
• Yrke: Løper / jobber 50 prosent for et eiendomsfirma
• Sivil status: Singel
• Personlige rekorder på utvalgte distanser: 1500m: 3.44,04. 3000m: 7.54,95. 5000m: 13.29,46. 10000m: 28.42,15. Halvmaraton: 1:04:14. Maraton: 2:21:50.
• Meritter:

o NM-gull 5000m i 2014 og 2016
o Nordisk gull 10 000m i 2014
o NM-gull terrengløp,
o NM-gull 1500m og 3000m innendørs
o NM-gull halvmaraton og maraton
o 14. og 27.plass på 10 000m i EM 2014 og 2018
o Seier i Sentrumsløpet og Oslo Maraton

‍

Det idrettsfrelste, norske publikum er bortskjemt med stadig å se våre idrettsstjerner notere internasjonale topplasseringer. Som høye fjell, kaster heltene lange skygger. I disse skyggene lever flere utøvere en tilsvarende tilværelse. De er vel så dedikerte, og legger ned den samme innsatsen før, under og etter trening. De gjennomgår et delvis brutalt og delvis banalt regime, der livet tilpasses treningen; ”aldri” motsatt.

Utøverne er fantastisk dyktige, men akkurat ikke dyktige nok til å stjele de store overskriftene og fylle pengebingen med gullmynter. Marius Vedvik er en av disse ”idrettsasketene”. Som en av Norges mest meritterte løpere på nasjonalt nivå, kler han betegnelsen ”best av de nest beste”. På merittlisten har han foreløpig notert norgesmesterskap på både 1500m og 3000m innendørs, 5000m bane, 3km terrengløp og terrengstafett, 4x1500m stafett, samt både halvmaraton og maraton gateløp. I tillegg har han mange sølv- og bronsemedaljer. Marius setter pris på konkurransen i ligaen for landets nest beste.

– Jeg er relativt privilegert, som har fått en såpass god karriere i norsk målestokk. Det er ingen dans på roser. Selv om jeg hadde hatt fem millioner i årsinntekt eller fått mer oppmerksomhet, måtte jeg fremdeles gjort treningsjobben. Det hadde ikke vært noen forskjell. Jeg tror ikke nødvendigvis de som presterer bedre har det noe bedre.

‍

Toppidrettens brutale side

Da dette intervjuet finner sted foreligger det ingen sjanser for å forlenge den imponerende, idrettslige CVen. Koronakrisen har vasket ut alle konkurranser i Kondis’ terminliste. Det er unntakstilstand, og gjennomføringen av dette intervjuet blir også ekstraordinær. Det tar nemlig form av en uformell gruppesamtale via Facebook. Sindre Buraas og Marius Vedvik er på tråden fra henholdsvis Oslo og Bergen. Som bildet illustrer starter samtalen på det som for en toppløper på 5000m kan karakteriseres som en milepæl, 12.59.

– Er det tiden til Marius Vedvik, spør Sindre retorisk.

– Under 13 blank er mer en drøm enn et mål, men 13.10 har jeg ambisjoner om, svarer Marius optimistisk.

‍

Det fremstår nokså realistisk. Undertegnede har gjort sin research, og istedenfor utelukkende å anerkjenne ambisjonen, sendes påstanden som et stikk i retning Sindre, som selv står bokført med 13.11.

– 13.11 er mosjonistnivå, parerer Sindre med en ironisk undertone.

‍

Sindre Buraas er et filosofisk og gjennomtenkt vesen. Han er skolert i kritisk tenkning – både fra skolebenken og gjennom toppidrettskarrieren.  I denne settingen er han ikke fremmed for å innta rollen som en kritisk røst. Det er et verv han har erfaring med som treningsveileder i Breaking Marathon Limits, og ikke minst som ekspertkommentator for NRK. Det har utøvere som Marius Vedvik fått oppleve ved sine opptredener på den store scenen. Under Karsten Warholm International på Ulsteinvik i 2019, mente enkelte at Buraas var i overkant kritisk til feltet på 1500 meter. Farmoren til Vedvik var én av dem som reagerte på omtalen av barnebarnet. Sindre belyser og rettferdiggjør kritikken.

– Jeg savnet vilje og guts. Det var ingen som innfridde når de først fikk sjansen til å delta i et slikt stevne. Det er gjerne bakenforliggende årsaker til at en utøver ikke løper opp mot sitt potensiale, så det var en mer generell betraktning, bedyrer Buraas.

– Med direktesending på NRK fra den store scenen, settes det høye krav til prestasjoner. Det er derfor naturlig med kritikk om man ikke innfrir. Som ekspertkommentator er det en måte å anerkjenne utøverne på. Leverer de ikke til forventningene, er det på sin plass med konstruktiv kritikk, fremfor å hause opp eller neglisjere.

‍

Marius sier seg helt enig og bærer ingen sure miner: – Det er toppidrett vi driver med.

‍

Dedikert ”A4-menneske”

Slik har det ikke alltid vært. Det var ikke mye som minnet om toppidrett i oppveksten. Marius vokste opp i den sjarmerende byen Førde, i Vestland-kommunen Sunnfjord. Som byer og tettsteder generelt på Vestlandet, omkranses Førde av fjell. I skyggen av åssidene, bedrev Marius ulike idretter gjennom tenårene. Han var ingen bevisst idrettsutøver, men absolutt aktiv. Ironisk nok var det først da han flyttet til Bergen som 19-åring og virkelig satt løpingen i system, at han begynte å prege nyhetsbildet i lokalavisen Firda. Den stolte førdianeren har siden gjort seg fortjent til betegnelsen ”Førdes store sønn”.

‍

I Bergen ble han introdusert for det lokale friidrettsmiljøet, og har siden vært bosatt i ”den grønne engen mellom fjellene”. Mer presist er han innbygger i et lite samfunn for hardtsatsende friidrettsutøvere på ”Gularhuset”. Den karakteristiske, gule bygningen i Absalon Beyers gate, er et hjem med tolv hybler for dem som ønsker å kombinere idrettslig satsing i IL Gular med studier og/eller arbeid. Her bor de håpefulle for 2700,-/mnd, inkludert strøm – noe som er langt under markedsprisen i Bergen. Utøverne er fordelt på et dusin antall hybler over fire plan.

‍

Alle beboerne dyrker løping som livsstil. For Marius innebærer det en asketisk tilværelse gjennom 20- og 30-årene.

– Min seriøsitet er så omfattende jeg antar er mulig innenfor rammene som er satt. Jeg legger meg gjerne i 23-tiden og står opp 08:00. Førsteøkta begynner typisk 10:00. Etter økten lever jeg ikke så ulikt det Sondre Nordstad Moen gjør i Kenya. Forskjellen må vel i så fall være bruken av Tinder, da markedet nok er en smule mer egnet for det her, tillegger han spøkefullt.

‍

– Hverdagen handler primært om trening og hvile. Jeg har hatt en deltidsstilling hos en eiendomsbedrift i noen år. Nå er opplegget litt sponset, da lederen ønsker at jeg skal løpe fort. Han gir meg mulighet til å jobbe litt mindre for å fokusere litt mer på det sportslige. Opplegget er slik at jeg bidrar når jeg kan. Det går mye i TV-serier og restitusjonstiltak før ny økt 18:00. Middag inntas rundt 20:00.

‍

Denne A4-hverdagen er regelen – stort sett uten unntak. Det er en forpliktende samlivsform, der Marius har inngått et ekteskap med idretten. De lever i skjønn forening for å oppnå idrettsglede og idrettslige prestasjoner sammen. I skrivende stund er dette den eneste romansen i Marius sitt liv.

– Hold deg unna damer, skyter Sindre inn sarkastisk. Selv er han lykkelig samboer. – Men nå er ikke jeg toppidrettsutøver lenger, tillegger han med et skeivt smil.

‍

Som allerede dedikert 24-timersutøver, kan det virke vanskelig å gjøre noe for å bli spesielt mye bedre. Marius er av den oppfatningen at punktlighet med mange små detaljer, vil kunne gjøre stor forskjell på sikt. Derfor har han finpusset sin asketiske livsstil og innført gjennomtenkte vaner.

– Alle mennesker er vel i utgangspunktet litt late, men gode vaner kan føre til at man fungerer mer som en maskin. Om jeg blir litt bedre på alle detaljer, kan 13.29 bli til 13.15, og 28.42 til 27.55. Noen terskeløkter begynner 10:30 på formiddagen. Optimalt kunne de begynt 09:30 eller 10:00. Kostholdet har blitt veldig bra, men jeg kan nok forbedre meg noe. Hva gjelder basis- og generell styrke, er det vesentlig mer å hente.

‍

Sindre støtter Marius i at kontinuitet i dette regimet kan resultere i kvantesprang. Han betviler ikke muligheten for å kutte ned femten sekunder på 5000m og halvminuttet på 10000m på ren grunntrening. Selv trente Buraas aldri helt spesifikt mot å ta ut makspotensialet i ett løp. Sammen med treneren sin, hadde de en systematisk plan mot å løpe 12.45. Det skulle dog ikke oppnås før i disse dager – altså bortimot fem år etter han faktisk la opp. Med andre ord løp Buraas 13.11 på det mange vil definere som grunntrening.

‍

Vedvik er lutter øre når fagfolk som Buraas snakker løping. Da han begynte med doble økter tilbake i 2012, var nettopp Sindre Buraas – sammen med Sondre Nordstad Moen og Henrik Ingebrigtsen – ledestjernene for norsk mellom- og langdistanseløping. Deres vaner, tips og triks har blitt integrert gradvis. Fra dagens plattform kan han se tilbake på mange år med meget solid trening. Toppidrettsmentaliteten innebærer likevel en kronisk, iboende søken etter å gjøre ting bedre. Marius kan sette fingeren på flere ting han ville gjort annerledes om han fikk starte karrieren på nytt.

– Jeg ville iverksatt en mer intensitetsstyrt modell med dobbel terskel allerede i 2012. Videre ville jeg økt treningsmengden ganske markant. Den gang løp jeg +/- 120 kilometer i uka, mens enkelte konkurrenter løp +/- 200 kilometer. Det ville nok også vært lurt og kuttet noen konkurranser, men absolutt ikke alle. Det er noen løyperekorder i Bergen og i Sogn og Fjordane som jeg fortsatt synes det er artig å ha. Sist ville jeg begynt tidligere med høydetrening og dermed oppnådd langt større utbytte av det.

‍

Strava

Marius er åpen og ærlig om toppidrettstilværelsen. Han legger heller ikke skjul på innholdet i treningsdagboka. Den logges nemlig digitalt og kan leses fra perm til perm gjennom det sosiale nettverket Strava. I skrivende stund har han i overkant av 1600 disipler. Med treningen i utstillingsvindu, kan følgerne bedrive vindusshopping. Samtidig risikerer han å bli skyteskive for kritikerne.

– Først og fremst er det min treningsdagbok. Jeg har valgt å dele den, siden folk synes det er interessant å følge med og kan inspireres. Det er artig! Hadde det vært slik at jeg for eksempel begynte å jakte segmenter, hadde det virket mot sin hensikt. I 2019 fikk jeg plutselig en litt kryptisk melding av Henrik Ingebrigtsen. Han spurte om jeg ønsket å bli bedre til å springe? Ja, har du noen tips, responderte jeg. Slett Strava, svarte han kontant. Alle tre ler godt, før Marius igjen tar ordet og utdyper.

‍

– Jeg skjønner poenget hans. Samtidig er jeg såpass voksen og dedikert at jeg ikke lar det gå utover treningen. Slik jeg bruker Strava, er det ikke noe negativt ved det.

Snarere tvert imot. Disiplene kan skjenke oppmuntrende ord, digital beundring og applaus. I enkelte tilfeller gir åpenheten også noen kjærkomne innspill.

– De tilbakemeldingene jeg virkelig tar til meg er fra fagfolk som Sondre Nordstad Moen, Sindre Buraas, Team Ingebrigtsen og treneren min, Arne Risa.

‍

Marius’ åpenhet rundt svært målbare økter – som eksempelvis 400- og 1000-metersintervaller på tartandekket – gjør det enkelt for følgerne å sammenligne med eget prestasjonsnivå. For en mosjonist er det dog vanlig med litt lengre pauser, samt og ikke være så påpasselig med å holde seg under et gitt tall på laktatmåleren. For den gjengse mosjonist, blir det derfor naturlig å stille følgende spørsmål: Blir du av og til fristet til å tillate deg ekstra pauselengde og/eller å pådra deg noe mer laktat, for virkelig å vise hvor dyktig du er. Spørsmålet blir møtt med øredøvende latter fra begge. Marius unnskylder seg ydmykt før han utdyper.

– Jeg trener utelukkende slik jeg mener må til for å bli god, ikke for å vise meg frem.

‍

Som ”semi-proff” er Marius i en posisjon Sindre kjenner seg igjen i. I denne posisjonen får man ikke feite lønningsposer fra store sponsorer/aktører eller friidrettsforbundet. Derimot fungerer gjerne finansieringen og satsingen i form av et spleiselag mellom flere små aktører. Strava kan da utgjøre en sosial medieplattform der man kan nå ut til et publikum, bli en profil og styrke en slags merkevare. Det har åpenbart en verdi. Marius legger ikke skjul på at det er en bevisst strategi – spesielt mot bedriftsmarkedet. Da treningen presenterer veien mot Europa-toppen, er det også en fin plattform for promotering av sportslige samarbeidspartnere, som Hoka One One og Kondis.

‍

Treningen i detalj

Gitt Marius sitt prestasjonsnivå, vekker ingen enkeltøkter spesielt oppsikt hos følgerne på Strava. Det merkverdige er totalen – kontinuiteten i den solide treningen over tid. Marius sin treningsuke varierer naturligvis noe med årstid og sesongfase. Strukturen, bestanddelene og sammensetningen er derimot oppsiktsvekkende lik. Slik trente Marius Vedvik i uken før dette intervjuet: 13-19.april, 2020 (uke 16).

Coach Arne Risa serverer en relativt simpel, men sammensatt meny i sitt treningsregime for en dedikert 5000- og 1000-meterløper. Hovedrettene består av store mengder terskeltrening av (ikke spesielt) ulik karakter. Siderettene er hovedsakelig rolige joggeturer på +/- 10 kilometer, der gjennomsnittsfarten er rundt ett minutt saktere per kilometer enn konkurransefarten på 10 kilometer. Disse øktene krydres gjerne med noen stigningsløp og trappespenst. Som aperitiff fortæres enkel basisstyrke. Tilbehøret inkluderer den mye omtalte bakkeøkta: 2 serier à 10 x 200 meter. Det hele avrundes med en velsmakende langtur på søndag.

– Treningshverdagen min er faktisk basert på Sindre Buraas’ motto: ”Tren hardt når du kan og rolig når du må”. Hvis man isolerer alt, ønsker man å løpe så fort man kan hele tiden. Det lar seg dog ikke gjøre rent fysiologisk. Man må ta det med ro av og til.

”Tren hardt når du kan og rolig når du må.”

‍

Som dagbokloggen indikerer, angriper Marius menyen ved å fortære begrensede treningsmengder av gangen, men til gjengjeld relativt ofte. Næringsinnholdet måles nøye, og oppgis i form av både laktat, puls og egenerfaringer. Det er solid kost. Samtidig gir menyen mersmak. Marius er sulten på stadig fremgang, nye mesterskapstitler og bestenoteringer.

‍

Treningen i perspektiv

Gjennomføringen av én slik treningsuke gir mersmak for noen og avsmak for langt flere. Av respekt for – og for å få innsikt i hverdagen til utøvere som Marius Vedvik – har undertegnede gjennomført et tilsvarende treningsregime over fem uker. Det har åpenbart gitt mye god trening. Det viktigste anses likevel å være perspektivet og respekten man får for de dedikerte løperne.

‍

Det delvis brutale og delvis banale regimet, tydeliggjør skillet mellom motivasjon og dedikasjon til idretten. Du kan være motivert for løpingen og ha stor glede av gjennomføringen. Drivkraften er gjerne følelsesstyrt og mer flyktig/midlertidig i sin natur. Motivasjonen avhenger i så måte av inspirasjon, sinnstilstander, instinkter, stress, samt positive opplevelser på trening og i konkurranse. For å gjennomføre slike treningsuker – uke etter uke – kreves også dedikasjon. Du må håndtere et variert følelsesmønster og være forpliktet til noe mer langsiktig. Du må prioritere, ofre, gjøre nødvendige tiltak mellom øktene, og være svært fokusert underveis i treningsgjennomføringen. Løper du plutselig på autopilot, går det gjerne for fort og/eller i for høy intensitet. Dette fører til følgefeil, som at kvaliteten på resten av øktene blir redusert og du øker skaderisikoen.

‍

Det som skiller løpere som Marius fra mengden, er dedikasjonen som kreves for å få et religiøst forhold til idretten. Det kommer tydelig frem at treningen ikke er nevneverdig begeistrende. Utøveren er bare et ”vanlig” menneske som gjennomfører spesifikke, men nokså alminnelige treningsøkter, som virker prestasjonsfremmende over tid.

‍

En godt trent løper kan gjennomføre to hardøkter om dagen, i form av 4x2km på formiddagen og 24x400m på kvelden. Strukturen og gjennomføringsevnen som kreves for å holde seg innenfor 2.6-2.8 i laktat på langintervallene med ett minutt pause, og ikke minst under terskel på kortintervallene med 30 sekunder(!) pause, er derimot relativt enestående.

‍

Planmessigheten som kreves for å gjennomføre tilsvarende treningsdag uke etter uke, måned etter måned og sesong etter sesong, er rett og slett ubegripelig for de fleste. Ingrid Bjørnov er blant de uforstående. Selv har hun uttalt: ”Jeg har lenge hatt lyst til å trene. Ikke regelmessig, fri og bevare meg, nei, jeg ønsker innerst inne å trene én gang for alle. Ferdig med det”. I teorien kan det fremstå ganske enkelt å gjennomføre Marius Vedviks treningsregime. I praksis er nok Ingrid Bjørnovs oppskrift langt enklere å følge.

‍

Filosofiske betraktninger rundt løping

I sine kanaler på sosiale medier, har Marius presentert emneknaggen #OneVedvikMile. Det starter som en humoristisk parallell til Mo Farahs #OneMoMile, og konstaterer at ”veien er målet”.

‍

Sindre Buraas er selv en filosofisk og intellektuelt anlagt person. Det fremstår som en logisk brist i det faktum at Marius er veldig resultatbevisst og etterstreber Europa-toppen, samtidig som han bedyrer at veien er målet. Han ønsker å høre resonnementet bak denne ideologien. Marius utdyper.

– Det er et godt poeng. Med mantraet ”veien er målet”, vekter jeg betydningen av trivsel i trening og konkurranse. Det er ikke alltid det harmonerer med å nå eliten. Skal man løpe 12.59 på 5000 meter må man være ekstremt sær og kalkulert.

‍

Sindre er på ingen måte en besserwisser da han poengterer sitt synpunkt. Derimot inntar han rollen til en slags mentor med nerdete interesse for faget da han konkretiserer den filosofiske konflikten. Han fremstiller Vedvik som en sympatisk løper, som dyrker idrettsgleden, er åpen og ærlig om treningen, og deltar i ”low key”-konkurranser. I følge han samsvarer dette med filosofien ”veien er målet”. Veien mot å nå det høyeste nivået innebærer dog enda hardere prioriteringer både i trening, hverdag og konkurranse.

Marius er blitt mer bevisst på dette og iverksatt tiltak deretter.

– Jeg har løpt enormt mange konkurranser. Det er ikke alt som har vært like gjennomtenkt og gitt et rent sportslig utbytte. Da jeg løp Hytteplanmila i 2018 på 30.33 og ble slått av folk som er 7-8 år yngre, gjør man seg opp noen tanker. Jeg vet jeg har hatt talentet til å hevde meg på et høyere nivå. Så ”veien er målet”-filosofien har i større grad blitt humor, og jeg har blitt mer kynisk og selektiv på valg i hverdagen og det jeg skal være med på.

‍

Da Sindre selv jaktet tider under 13 blank, handlet det i begrenset grad om trivsel. Han støtter Marius i det å være i en slags kompromissløsning. Dette er et aspekt Sindre også er bevisst i sin rolle som treningsveileder for mosjonister.

– Typisk jakter ivrige løpere en tid på en gitt distanse, for eksempel 3-timersgrensen på maraton. Det er ingenting som endrer seg i livet deres om de oppnår dette, men det er et viktig mål i treningen. Samtidig er det meningsløst dersom hele prosessen med å komme dit har vært forferdelig.

‍

I Sindres øyne er det da mye viktigere at man har en positiv erfaring av treningsarbeidet, og heller ender opp på den andre siden av 3-timersgrensen. Det er altså totalsummen av prosessen som er avgjørende. Sindre er ærlig på at han ikke sitter igjen med så mange positive opplevelser av sin toppidrettskarriere.

– Muligens ender jeg opp med en bedre pers enn Marius, men gitt hans trivsel underveis, kan likevel summen av karrieren vurderes større.

‍

Marius er klokkeklar på at han ville ofret store deler av trivselselementet i karrieren, om det var avgjørende for en endelig pers på 13.20 eller 13.10.

– Jeg vil strekke meg ganske langt for å løpe 13.10. Samtidig er en viss grad av trivsel en vesentlig gode for at jeg skal oppnå det. Det kan bli aktuelt med et halvt år i Kenya, men det er et puslespill.

‍

Dette fanger fagmannen Buraas sin interesse. Han trekker frem Vebjørn Rodal, Marius Bakken, Team Ingebrigtsen og Sondre Nordstad Moen, som norske ledestjerner med erfaring og resultater på den internasjonale scenen. Dermed sitter de også med slags fasit på hva som skal til for å bli god internasjonalt. Sindre nevner selve treningen som én ting. Vel så mye vektlegger han alt rundt, i form av medisinsk oppfølging, lange opphold i høyden og kosthold. Det er et stort detaljfokus som er knotete og vanskelig å få til praksis.

Sindre lar spørsmålene hagle.

– Føler du at du har tilgang til dem? Hva hindrer deg i å slenge deg med Sondre – som du vet har en totalpakke som fungerer – koste hva det koste vil? Er måten du løser karrieren på et bevisst valg? Er det det mest praktiske eller anser du det optimalt?

‍

Marius nevner god matching på trening og godt miljø som avgjørende for at han har vært bosatt i Bergen i åtte år.

– Det er en grei totalramme, samtidig som jeg også har sett på alternativ. Stort sett har jeg fulgt Team Ingebrigtsens opplegg, men jeg har blitt mye syk under høydeopphold. Mange ønsker å prestere ekstremt bra, men ytterst få ønsker å være ekstrem som person. Man snakker gjerne om det, men det blir aldri gjennomført. Det siste halvåret har ”alt” gått etter planen, og jeg løper fortere på de målbare økene. Opprettholder jeg  denne kontinuiteten, antar jeg at jeg vil kunne løpe under 28 minutter på 10000 meter og under 13.20 på 5000 meter – når jeg endelig får sjansen.

‍

Sindre kjenner seg igjen i å søke trygghet gjennom toppidrettskarrieren. Det som derimot kreves for å sette europeisk rekord – som Sondre Nordstad Moen gjorde i 2017 – er i følge Buraas å være gal nok til å gå ”all in”.

– Litt satt på spissen, eier Sondre bare bagen med klær og sko fra Nike. Han har ikke dame. Alle oppsparte midler investeres i medisinsk behandling og det han mener gagner satsingen. I mangel av et dekkende begrep, er det et enormt ”sosialt offer”. Det er umulig for de fleste å gjennomføre i praksis – selv om man i teorien antar det vil kunne gjøre en til en bedre utøver.

‍

Sindre røper at han ble forespurt en rolle i svært anerkjente treningsmiljø, eksempelvis det som ledes av Roberto Canova og Oregon Project i USA. Han ønsket derimot å skape sin identitet tilknyttet treningsfilosofi og et egenutviklet opplegg. Slik kunne han også i større grad ta eierskap til egen satsing.

‍

Uforløst potensiale

Apropos det å følge sin egen vei gjennom toppidrettskarrieren: Flere fagfolk har diskutert Vedviks potensiale på lengre distanser. Eksempelvis under NRKs dekning av Oslo Maraton, diskuterte Jack Waitz og Jann Post hans muligheter på maratondistansen. Selv er Marius mer lunken til å løpe lenger enn halvmaraton. Konkurransetiden skremmer førdianeren. Han mener han ikke har mentaliteten som kreves for å lykkes.

– Jeg har ikke tålmodigheten som kreves. Det hadde vært artig å løpe 2:15:00, men skulle jeg virkelig satset på maraton, måtte jeg sett mot 2:10:00, som tilsvarer 3:05 min/km. Idet jeg løp 13.29 på 5000m i 2019 – og så at det faktisk var mulig å hevde seg på den distansen – ble det mindre aktuelt. Mulig jeg har et maratonsteg, men jeg har ikke maratonmentalitet. Det er svært stor forskjell på 27-28 minutter og over to timer med intensiv løping.

‍

Sindre støtter Marius sin vurdering, og sier man kan diskutere seg grønn på hvor man har det største potensiale. Det handler om mer enn bare ren fysikk. Selv hadde Sindre forkjærlighet for 5000 meter. Det var distansen han ville løpe, og det var derfor også det han prioriterte. Han ser ikke behovet for å spekulere om han kunne blitt en bedre 10000m-løper. Sindre beskriver toppidrettsutøverens satsing som selvsentrert og kynisk av natur.

– Toppidrettssatsing er utrolig egoistisk. Man må gjøre det man vil. Man løper for sin egen del og sin egen realisering. Da blir det meningsløst å løpe en distanse man ikke selv ønsker, bare fordi andre mener man har større potensiale der.

‍

Marius er svært selvkritisk med tanke på potensialet på maraton. Foreløpig foretrekker han ovale runder på tartandekket – og helst 12,5 eller 25 av dem i ett strekk. Han mener han har et uforløst potensiale og ønsker å pynte på sitt ettermæle i årene som kommer.

– Jeg føler jeg har noe uoppgjort på 10000m. Jeg kan ikke legge opp å ha 28.42 som pers på distansen når jeg har representert Norge tre ganger i EM.

”Jeg føler jeg har noe uoppgjort på 10000m. Jeg kan ikke legge opp å ha 28.42 som pers på distansen når jeg har representert Norge tre ganger i EM.”

‍

Sindre henger seg opp i Marius sitt fokus på ettermæle. Dette kjennetegner mange toppidrettsutøvere. Samtidig er han veldig interessert i å høre Marius’ rasjonale bak dette perspektivet.

– Jeg er generelt ganske interessert i historie. Friidrett har definert livet mitt siden 2012, og jeg tenker i hvert fall å holde på til 2025. Om jeg ikke får gjort det jeg hadde planer og ambisjoner om over en trettenårsperiode av livet mitt, vil det være en stor nedtur. Jeg anser meg som en fagmann med en ”bucket list” med ting jeg ønsker å få gjort. NM-gull har vært et element på den lista. Jeg mangler NM-gull på 10000m og terreng lang løype for å gjøre den komplett. Tanken er å ha et ettermæle som en komplett løper, med repertoar fra 1500 meter til maraton.

‍

Medgang og motgang

Ingen idrettskarrierer kan defineres utelukkende som en dans på roser. Marius sin er intet unntak. Den minner mer om en berg- og dalbane. Han har hatt overvekt av store oppturer, men også enkelte graverende nedturer. 2019-sesongen inneholdt nok medgang og motgang til å representere en hel karriere.

– Jeg startet året i høyden i Sør-Afrika med en gjeng norske, hardtsatsende utøvere. Jeg imponerte ingen, men lot meg ikke stresse nevneverdig av formsvikten, og fulgte planen slavisk.

‍

Det er også Sindres erfaring er at det ikke er noen stor fordel å være i god form i januar. Får man god kontinuitet i grunntreningen og gjør de rette tingene før, under og etter øktene, kan formen plutselig blomstre. Likevel slet Marius også i etterkant av høydeoppholdet. Han løp ikke spesielt fort de neste månedene, blant annet under nevnte Karsten Warholm Invitational og NM-innendørs. Heldigvis kom et lite lyspunkt med NM-gull i terrengløp i april. Deretter løsnet det noe.

På terskeløktene løp han 3:00 min/km på 1000-meterne og 68-sekunder på 400-meterne. Han fikk kontinuitet i grunntreningen og levde som en asket. Så gikk det virkelig bra under Holmenkollstafetten (soleklar ny etapperekord på 8. etappe med 7.10), Risa Classic og Trond Moen Games. I løpet av de fire neste ukene noterte Marius ny personlig rekord på både 1500m (3.44,04), 3000m (7.54,95) og 5000m (13.29,46).

– Jeg skremte ingen med farten på intervall, men kjente samtidig på 200- og 300-meterne at det fløt ganske bra i høy fart.

‍

5000m-prestasjonen fra Oordegem i Belgia utmerker seg spesielt, med 1104 poeng på det internasjonale friidrettsforbundets resultatskåre. Det ga samtidig kretsrekord i Hordaland og førte han inn som nummer femten på den norske adelskalenderen. Alt så veldig lyst ut – det skulle bli Marius sitt år. Han skulle krone det hele med Frankfurt Marathon etter banesesongen i oktober.

‍

Så snudde formpila plutselig igjen. Etter å ha gått helt i kjelleren på en 3000-meter i Finland, var det ingen flyt på trening. I etterpåklokskap antar Marius treningsgrunnlaget fra oktober til januar var for dårlig. Han hadde skviset ut det han hadde i løpet av våren. Likevel stilte han pliktoppfyllende opp i NM – både på 5000m og 10000m – og på halvmaraton i Oslo, for å forsvare fjorårsseieren. Han ble fraløpt og bortimot ydmyket av langt mindre meritterte løpere.

– Jeg var ikke i nærheten og innså det egentlig på forhånd. Jeg synes ikke vi tok av etter 13.29-løpet, men det er mulig jeg skulle gått litt mer tilbake til grunntrening, og kuttet noen intervalløkter. Mest sannsynlig ble det løpt for fort på trening. Det kan nok karakteriseres som en treningssmell.

‍

Strava-følgerne ble informert om at motivasjonen dalte fra 10/10 til 2/10 på Vedviks subjektive og omtalte skala. Han droppet NM-terrengløp i Frognerparken og nordisk. Planene om Frankfurt Marathon ble også skrinlagt. Marius var rett og slett lei. Sindre fulgte Marius tett fra kommentatorboksen og viste medfølelse XX. ”sitat Oslo Maraton”. Sindre serverte trøstende ord i mantraet han selv kultiverte gjennom karrieren: ”Det går stort sett bra. Og går det ikke bra, går det bra det også”.

”Det går stort sett bra. Og går det ikke bra, går det bra det også”.

‍

Veien videre

Som nevnt, har det stort sett gått bra for Marius det seneste halvåret. Da EM i Paris ble avlyst, gikk lufta plutselig ut av ballongen. Marius beskriver følelsen som en kjærlighetssorg. Hovedmålet for 2020-sesongen ble umiddelbart endret til å holde motivasjonen og humøret oppe.

– Jeg har vært veldig dedikert det seneste halvåret. Det kommer jeg fortsatt til å være, for jeg har skapt gode vaner. Likevel kommer jeg nok til å gjøre noen justeringer underveis, for å få litt variasjon og ikke bare løpe de samme øktene på de samme dagene uke etter uke. Jeg liker å trene, og nå går jeg faktisk en sommer i møte der jeg kan løpe 25 kilometer i finværet uten at det går utover en konkurranse. Det er sånn sett veldig fint at det er april nå og ikke oktober, tilfører han optimistisk og håpefullt.

‍

Nåtiden er usikker. Fremtiden desto mer uviss. Ingen vet hvor haren hopper og ingen vet hvor Marius Vedvik løper. Det eneste som er sikkert, er at han vil fortsette sin dedikerte tilværelse med løping som livsstil. Han har funnet trivsel i askesen. Sannsynligvis vil det føre han mot nye norgesmesterskap, internasjonale representasjoner og personlige rekorder.

‍

3 om Marius

• Arne Risa (treneren/veilederen til Marius): ”Som utøver er Marius dedikert og svært treningsvillig. Min rolle som trener karakteriseres mer som veileder og ”idebank”, og han styrer mye av opplegget selv. Samtidig er han er åpen for nytenking og uttesting. Marius liker å konkurrere mye, men han har de siste årene blitt flinkere til å prioritere, og å velge bort løp som ikke passer med hovedmålene. Som privatperson er han åpen og utadvendt – generelt lett å omgås. Han har ingen primadonnanykker. Samtidig har han vært flink til å markedsføre seg selv overfor private sponsorer, samt flink til gi tilbake til klubb og sponsorer.”
• Per Svela (treningskamerat): ”Som løper har Marius mange gode kvaliteter. Han har en veldig god evne til å tørre/prøve og flytte grenser! Det har han nok kjent konsekvensene av på godt og vondt noen ganger, men jeg er overbevist om at han heller ikke hadde vært så god som han er hvis han ikke hatt vært så offensiv. Han er også en trivelig og inkluderende fyr som alltid har noen gullkorn på lur. Samtidig er han glad i å bruke de fler enn en gang.”
• Jann Post (journalist, sportskommentator og podcast-vert): ”Marius har en eventyrlig løpehistorie – fra et ubeskrevet blad til 13.29. Jeg har inntrykket av han fra 2012 var ekstremt konkurransesugen: En litt utradisjonell idrettsutøver med ”happy go lucky”-mentalitet. Han har nok innsett at han må være mer strukturert og gjennomtenkt. Nå jobber han steinhardt for å nå Europa-toppen. Det jeg har sett han gjør av trening de siste to årene er meget lovende. Så jeg er spent på å se hvor for han kan løpe når verden åpner opp igjen!”

‍
Marius’ tips til trening for mosjonister som kan trene 5-7 økter i uka mot en best mulig tid på 10km

– Man kan tillate seg å trene litt hardere enn dem som trener 14 økter i uka, grunnet mer tid til restitusjon. Jeg ville hatt én virkelig hard økt, for eksempel den mye omtalte bakkeøkta på 2 x 10 x 200 meter, eller 10 x 400 meter i 3000-5000-meterfart på bane. Så ville jeg prioritert to ganske grunnleggende terskeløkter, på eksempelvis 15-20 x 400 meter og 8 x 1000 meter. I tillegg ville jeg hatt med én langtur på 15-25 kilometer, litt avhengig av nivå. De to siste øktene kunne vært rolig jogg i 8-10 kilometer. Da kommer man innom mange viktige elementer i treningen. Dersom man ikke måler laktat, er det en fint med følgende tommelfingerregler på terskeløktene: 1) Ikke push så hard å man må legge seg ned. 2) Disponer slik at man evner å løpe sistedraget like fort som det første. 3) Ikke gå i kjelleren. På bakkeøkta burde fokus være på å holde så jevn fart som mulig på samtlige drag. Hele økta skal være jevnt hard.

‍

Marius’ tips til unge, ambisiøse løpere

• Finne og sette pris på gleden ved løpinga
• Ikke tren for hardt i ung alder, men tren heller rolige økter og relativt kontrollerte intervaller
• Søk kunnskap der den er, tren gjerne med andre og ha kontinuitet i treninga

‍

Marius’ utfordring i Korona-situasjonen

– I disse Korona-tider kan det være vanskelig å motivere seg for mange, siden konkurranser blir avlyst. Løp en 3000 meter alene (helst på bane) i dagens form, og prøv igjen om 3-4 uker samme distanse for å sjekke utvikling.

‍

Marius’ tips for å yte maksimalt på trening/i konkurranse

– Vær konsentrert underveis, skap gode vaner og ikke tenk for langt fram underveis i økta.

‍

14 kjappe

1. Beskriv deg selv med tre ord som løper og privatperson? Som løper: Offensiv, uredd og uforutsigbar. Som privatperson: Ydmyk, positiv og humoristisk.
‍

2. Forbilde? Har vel ingen spesielle innen idretten, men ser opp til mange. Vil trekke frem Sondre Nordstad Moen og Team Ingebrigtsen som viser at det går an å hevde seg på høyt internasjonalt nivå selv om man kommer fra Norge. Utenom idretten vil jeg trekke fram min far.
‍

3. Beste løpsopplevelse? Mange å velge mellom, men må trekke fram da jeg løp 28.42 og persa på 10000m i Los Angeles i 2018. Resultatet var uventet etter noen måneder med middels resultater på trening og i konkurranse. Et magisk løp fra start til slutt, der jeg knapt kjente smerte underveis. Det skjer ekstremt sjeldent. Det er vel kun 5 fra Norden som har løpt fortere på 10000m på bane de siste 20 årene. Det var en stor opptur i en sesong som ellers var brukbar, med unntak av en tung dag i Berlin.
‍

4. Hva inspirerer/motiverer deg i treningshverdagen? Progresjon på treningen og det å bli bedre på distanser fra 1500 til halvmaraton.
‍

5. Favorittøkt? 12x400 meter i 5000-fart med 200 meter joggepause + 3x200 meter i 1500-fart. Gjerne tre dager før en konkurranse på 5000 meter.
‍

6. Hvilken annen idrett/sport skulle du gjerne vært god i? Skulle gjerne vært god i fotball, tennis og/eller badminton. Har spilt fotball og badminton i mange år. Hadde vel et begrenset fotballtalent, mens badminton kunne blitt bra. Men i dag er jeg glad for at jeg valgte løping, som har blitt både en jobb og en lidenskap.
‍

7. 3 ”Fun facts” om deg selv? 1) Brukte nesten aldri pulsbelte før 2017. 2) Startet idrettskarrieren som håndballkeeper for Førde IL. 3) Ble solbrent på dag 1 (time 1) under treningsleiren på Tenerife i 2014.
‍

8. Kan du si noe du selv tror på, men som andre vil være uenige med deg i? Det er lite hensiktsmessig å sammenligne idretter. Hver enkelt burde heller fokusere på hvordan man kan utvikle sitt eget produkt istedenfor å rakke ned på andre idretter.
‍

9. Hvordan ser din “perfekte dag” ut? En sommerdag med trening, familie, venner og godt vær er så godt som perfekt for min del.
‍

10. Foretrukket måltid før kvalitetsøkt/konkurranse? Gjerne en banan eller to, koffein gjennom energidrikk eller kaffe og to-tre skiver med syltetøy.
‍

11. Tips/anbefaling til a) bok, b) film, c) Tv-serie, d) hobby? Bok: Panserhjerte, Jo Nesbø. Film) Top Gun. Tv-serie) 24. Hobby) Se fotball, helst Premier League og Champions League.
‍

12. Hvis du kunne invitert til en 4-stjerners middag med hvem du ville - død eller levende – hvem ville du invitert? Hvorfor? Arne Risa, Knut Kvalheim og Sondre Nordstad Moen. Det hadde blitt en hyggelig middag med god kompetanse om løping.
‍

13. Drømmeferie? Reise til Hawaii etter en vellykka sesong med godt selskap.
‍

14. Dilemma: Over eller under terskel? Over.
‍

15. Hva er det ultimate målet med idrettskarrieren? Etablere meg blant de  aller beste langdistanseløperne i Europa.