Siste podcast fra BML

København Halvmaraton-spesial | Med Nordstad Moen, Kamworor, Ulriksen og Post

Kristian og Jann tar turen til København Halvmaraton sammen 900 norske løpere for å sjekke formen. Kristian forventer å få svar på om det er realistisk å gå for under 2.20 i Berlin om to uker. Jann gjør sitt første ordentlige løp på 1,5 år. I København møter de Sondre Nordstad Moen som har mulighet til å sette norsk og europeisk rekord på halvmaraton. Han forteller om løpet sitt, gir råd om trening mot halvmaraton, og forteller om sine forventninger til Kristian, som han trener. Når Sondre gir halvmaratonråd bør man lytte. Geoffrey Kamworor setter verdensrekord med den fantastiske tiden 58.01 og Jann får inn noen spørsmål etter løpet og spør om råd for å løpe fort på halvmaraton. Jann lokker den tidligere langrennsløperen Christoffer Callesen ut på et fornuftig løpsopplegg. Hva skjer når den tidligere langløpsspesialisten starter med et mål om å løpe fortest på slutten og ikke åpner med hode under armen. Du kan også høre fra Lars Lunde og Einar Melsom som begge løp under 1.08. Kondispresident Tim Bennett diskuterer arrangement og løype. Han er også løypesjef i Oslo Maraton og røper planer om en raskere løype der på sikt. Nordstad Moens treningskompis Thijs Nijhuis tar sølv i det danske mesterskapet og forteller hvordan det er å være på treningssamling med den norske rekordholderen. Til slutt oppsummerer Kristian og Jann egne opplevelser og ser fremover mot Berlin og maratonhøsten.

Ep. 6 | Road to 1HourChallenge - Hvor god kan man bli på 8 uker?

I uke 5 går det plutselig skeis for Fredrik. Han er underveis i en intervall da det plutselig oppstår stor smerte i foten, og han må avbryte økten umiddelbart. Ultralyden gir en uheldig prognose og Fredrik oppsøker fagfolk for å nøste i hvorfor skaden har inntruffet. Sammen med Kristian og Andreas analyseres de seneste ukene med et kritisk blikk, før de diskuterer hvordan skadeperioden fremover kan utnyttes som en ressursperiode. Fredrik er ved godt mot og tenker å fortsette å lage litt innhold fremover, men åpenbart med en liten vri og i noe begrenset omfang. Forhåpentligvis kan også andre lære av dette og se verdien i å følge med prosjektet videre.

Ep. 6 | Road to 1HourChallenge - Hvor god kan man bli på 8 uker?

I uke 5 går det plutselig skeis for Fredrik. Han er underveis i en intervall da det plutselig oppstår stor smerte i foten, og han må avbryte økten umiddelbart. Ultralyden gir en uheldig prognose og Fredrik oppsøker fagfolk for å nøste i hvorfor skaden har inntruffet. Sammen med Kristian og Andreas analyseres de seneste ukene med et kritisk blikk, før de diskuterer hvordan skadeperioden fremover kan utnyttes som en ressursperiode. Fredrik er ved godt mot og tenker å fortsette å lage litt innhold fremover, men åpenbart med en liten vri og i noe begrenset omfang. Forhåpentligvis kan også andre lære av dette og se verdien i å følge med prosjektet videre.

Ep. 6 | Road to 1HourChallenge - Hvor god kan man bli på 8 uker?

I uke 5 går det plutselig skeis for Fredrik. Han er underveis i en intervall da det plutselig oppstår stor smerte i foten, og han må avbryte økten umiddelbart. Ultralyden gir en uheldig prognose og Fredrik oppsøker fagfolk for å nøste i hvorfor skaden har inntruffet. Sammen med Kristian og Andreas analyseres de seneste ukene med et kritisk blikk, før de diskuterer hvordan skadeperioden fremover kan utnyttes som en ressursperiode. Fredrik er ved godt mot og tenker å fortsette å lage litt innhold fremover, men åpenbart med en liten vri og i noe begrenset omfang. Forhåpentligvis kan også andre lære av dette og se verdien i å følge med prosjektet videre.

Ep. 6 | Road to 1HourChallenge - Hvor god kan man bli på 8 uker?

I uke 5 går det plutselig skeis for Fredrik. Han er underveis i en intervall da det plutselig oppstår stor smerte i foten, og han må avbryte økten umiddelbart. Ultralyden gir en uheldig prognose og Fredrik oppsøker fagfolk for å nøste i hvorfor skaden har inntruffet. Sammen med Kristian og Andreas analyseres de seneste ukene med et kritisk blikk, før de diskuterer hvordan skadeperioden fremover kan utnyttes som en ressursperiode. Fredrik er ved godt mot og tenker å fortsette å lage litt innhold fremover, men åpenbart med en liten vri og i noe begrenset omfang. Forhåpentligvis kan også andre lære av dette og se verdien i å følge med prosjektet videre.

Ep. 5 | Road to 1HourChallenge - Hvor god kan man bli på 8 uker?

I uke 4 gjennomfører Fredrik to kvalitetsøkter som tar han langt utenfor komfortsonen. Samtidig evner han å berge unna en potensiell skade, ved å legge inn en kjærkommen hviledag og ellers ta det veldig rolig på restitusjonsøktene. I denne epsidoen får han unik påfyll av inspirasjon og fagkunnskap, da han er ringside under Sondre Nordstad Moens siste kvalitetsøkt før rekordforsøket på Impossible Games. Episoden gir et innblikk i hvordan en av verdens beste maratonløpere gjennomfører økter vi dødelige anser som science fiction.

Ep. 5 | Road to 1HourChallenge - Hvor god kan man bli på 8 uker?

I uke 4 gjennomfører Fredrik to kvalitetsøkter som tar han langt utenfor komfortsonen. Samtidig evner han å berge unna en potensiell skade, ved å legge inn en kjærkommen hviledag og ellers ta det veldig rolig på restitusjonsøktene. I denne epsidoen får han unik påfyll av inspirasjon og fagkunnskap, da han er ringside under Sondre Nordstad Moens siste kvalitetsøkt før rekordforsøket på Impossible Games. Episoden gir et innblikk i hvordan en av verdens beste maratonløpere gjennomfører økter vi dødelige anser som science fiction.

Ep. 5 | Road to 1HourChallenge - Hvor god kan man bli på 8 uker?

I uke 4 gjennomfører Fredrik to kvalitetsøkter som tar han langt utenfor komfortsonen. Samtidig evner han å berge unna en potensiell skade, ved å legge inn en kjærkommen hviledag og ellers ta det veldig rolig på restitusjonsøktene. I denne epsidoen får han unik påfyll av inspirasjon og fagkunnskap, da han er ringside under Sondre Nordstad Moens siste kvalitetsøkt før rekordforsøket på Impossible Games. Episoden gir et innblikk i hvordan en av verdens beste maratonløpere gjennomfører økter vi dødelige anser som science fiction.

Ep. 5 | Road to 1HourChallenge - Hvor god kan man bli på 8 uker?

I uke 4 gjennomfører Fredrik to kvalitetsøkter som tar han langt utenfor komfortsonen. Samtidig evner han å berge unna en potensiell skade, ved å legge inn en kjærkommen hviledag og ellers ta det veldig rolig på restitusjonsøktene. I denne epsidoen får han unik påfyll av inspirasjon og fagkunnskap, da han er ringside under Sondre Nordstad Moens siste kvalitetsøkt før rekordforsøket på Impossible Games. Episoden gir et innblikk i hvordan en av verdens beste maratonløpere gjennomfører økter vi dødelige anser som science fiction.

Ep. 4 | Road to 1HourChallenge - Hvor god kan man bli på 8 uker?

Uke 3 er gjennomført og Fredrik føler endelig på litt overskudd og flyt i treningen. På ukens siste økt opplever han plutselig litt murring i kneet, og vi snakker derfor litt om hvordan man burde håndtere det for å unngå skader/belastningsproblematikk og opprettholde kontinuiteten. Har dere et eller flere spørsmål relatert til prosjektet/hele opplegget, ikke nøl med å gå på skudd i kommentarfeltet. Vi skal svare så godt vi kan i neste episode

Ep. 4 | Road to 1HourChallenge - Hvor god kan man bli på 8 uker?

Uke 3 er gjennomført og Fredrik føler endelig på litt overskudd og flyt i treningen. På ukens siste økt opplever han plutselig litt murring i kneet, og vi snakker derfor litt om hvordan man burde håndtere det for å unngå skader/belastningsproblematikk og opprettholde kontinuiteten. Har dere et eller flere spørsmål relatert til prosjektet/hele opplegget, ikke nøl med å gå på skudd i kommentarfeltet. Vi skal svare så godt vi kan i neste episode

Ep. 4 | Road to 1HourChallenge - Hvor god kan man bli på 8 uker?

Uke 3 er gjennomført og Fredrik føler endelig på litt overskudd og flyt i treningen. På ukens siste økt opplever han plutselig litt murring i kneet, og vi snakker derfor litt om hvordan man burde håndtere det for å unngå skader/belastningsproblematikk og opprettholde kontinuiteten. Har dere et eller flere spørsmål relatert til prosjektet/hele opplegget, ikke nøl med å gå på skudd i kommentarfeltet. Vi skal svare så godt vi kan i neste episode

Ep. 4 | Road to 1HourChallenge - Hvor god kan man bli på 8 uker?

Uke 3 er gjennomført og Fredrik føler endelig på litt overskudd og flyt i treningen. På ukens siste økt opplever han plutselig litt murring i kneet, og vi snakker derfor litt om hvordan man burde håndtere det for å unngå skader/belastningsproblematikk og opprettholde kontinuiteten. Har dere et eller flere spørsmål relatert til prosjektet/hele opplegget, ikke nøl med å gå på skudd i kommentarfeltet. Vi skal svare så godt vi kan i neste episode

Uke 3 er gjennomført og Fredrik føler endelig på litt overskudd og flyt i treningen. På ukens siste økt opplever han plutselig litt murring i kneet, og vi snakker derfor litt om hvordan man burde håndtere det for å unngå skader/belastningsproblematikk og opprettholde kontinuiteten. Har dere et eller flere spørsmål relatert til prosjektet/hele opplegget, ikke nøl med å gå på skudd i kommentarfeltet. Vi skal svare så godt vi kan i neste episode

Ep. 3 | Road to 1HourChallenge - Hvor god kan man bli på 8 uker?

Fredrik har gjennomført to uker med et nytt treningsregime. Han har fulgt planen slavisk foreløpig, noe som oppleves både artig og slitsomt. I denne episoden får vi innblikk i enkelte av øktene og gjør opp status. Avslutningsvis ser vi på planen for neste uke. Ønsker du å følge Fredriks treningsplan eller en litt moderert utgave, er disse tilgjengelige for patreons på vår hjemmeside.

Ep. 3 | Road to 1HourChallenge - Hvor god kan man bli på 8 uker?

Fredrik har gjennomført to uker med et nytt treningsregime. Han har fulgt planen slavisk foreløpig, noe som oppleves både artig og slitsomt. I denne episoden får vi innblikk i enkelte av øktene og gjør opp status. Avslutningsvis ser vi på planen for neste uke. Ønsker du å følge Fredriks treningsplan eller en litt moderert utgave, er disse tilgjengelige for patreons på vår hjemmeside.

Ep. 3 | Road to 1HourChallenge - Hvor god kan man bli på 8 uker?

Fredrik har gjennomført to uker med et nytt treningsregime. Han har fulgt planen slavisk foreløpig, noe som oppleves både artig og slitsomt. I denne episoden får vi innblikk i enkelte av øktene og gjør opp status. Avslutningsvis ser vi på planen for neste uke. Ønsker du å følge Fredriks treningsplan eller en litt moderert utgave, er disse tilgjengelige for patreons på vår hjemmeside.

Ep. 3 | Road to 1HourChallenge - Hvor god kan man bli på 8 uker?

Fredrik har gjennomført to uker med et nytt treningsregime. Han har fulgt planen slavisk foreløpig, noe som oppleves både artig og slitsomt. I denne episoden får vi innblikk i enkelte av øktene og gjør opp status. Avslutningsvis ser vi på planen for neste uke. Ønsker du å følge Fredriks treningsplan eller en litt moderert utgave, er disse tilgjengelige for patreons på vår hjemmeside.

Fredrik har gjennomført to uker med et nytt treningsregime. Han har fulgt planen slavisk foreløpig, noe som oppleves både artig og slitsomt. I denne episoden får vi innblikk i enkelte av øktene og gjør opp status. Avslutningsvis ser vi på planen for neste uke. Ønsker du å følge Fredriks treningsplan eller en litt moderert utgave, er disse tilgjengelige for patreons på vår hjemmeside.

Ep. 2 | Road to 1HourChallenge - Hvor god kan man bli på 8 uker?

Uke 1 er gjennomført! Fredrik syntes det ble en tung start, men gjennomførte med stil. Sindre Buraas hang seg på lørdagens motbakketrening med litt tips og triks!

Ep. 2 | Road to 1HourChallenge - Hvor god kan man bli på 8 uker?

Uke 1 er gjennomført! Fredrik syntes det ble en tung start, men gjennomførte med stil. Sindre Buraas hang seg på lørdagens motbakketrening med litt tips og triks!

Ep. 2 | Road to 1HourChallenge - Hvor god kan man bli på 8 uker?

Uke 1 er gjennomført! Fredrik syntes det ble en tung start, men gjennomførte med stil. Sindre Buraas hang seg på lørdagens motbakketrening med litt tips og triks!

Ep. 2 | Road to 1HourChallenge - Hvor god kan man bli på 8 uker?

Uke 1 er gjennomført! Fredrik syntes det ble en tung start, men gjennomførte med stil. Sindre Buraas hang seg på lørdagens motbakketrening med litt tips og triks!

Fra 3:19 til 2:46 på atten måneder

Fra å trene etter innfallsmetoden, har Fredrik Hasseleid med enkel, men spesifikk trening, senket maratonpersen fra 3:19 til 2:46 på atten måneder.

Fra 3:19 til 2:46 på atten måneder

Fra å trene etter innfallsmetoden, har Fredrik Hasseleid med enkel, men spesifikk trening, senket maratonpersen fra 3:19 til 2:46 på atten måneder.

Fra 3:19 til 2:46 på atten måneder

Fra å trene etter innfallsmetoden, har Fredrik Hasseleid med enkel, men spesifikk trening, senket maratonpersen fra 3:19 til 2:46 på atten måneder.

Fra 3:19 til 2:46 på atten måneder

Fra å trene etter innfallsmetoden, har Fredrik Hasseleid med enkel, men spesifikk trening, senket maratonpersen fra 3:19 til 2:46 på atten måneder.

Fra lystbetont mosjonist til dedikert supermosjonist

Artikkelen er opprinnelig publisert i Runner's World utgave 2/20.

Fra å trene etter innfallsmetoden, har Fredrik Hasseleid med enkel, men spesifikk trening, senket maratonpersen fra 3:19 til 2:46 på atten måneder.

Fredrik Hasseleid er i utgangspunktet en helt vanlig mosjonist, som har oppnådd nokså egenartet idrettslig progresjon. Treningen som ligger til grunn er likevel relativt alminnelig – fascinerende enkel i grunn. For selv om mange ”kompliserer” løpingen med pulssoner, diverse utstyr, næringsinntak osv., er realiteten at løping er verdens enkleste treningsform. For mange kan det nok også være lettere å oppleve fremgang, om man følger dette i praksis.

Parallelt med sin idrettslige fremgang, har Fredrik syslet med en mer eller mindre typisk hverdag. Han har stemplet inn på jobb mellom 08:00–16:00, men også påtatt seg en stor andel overtidsarbeid, pleiet vennskap- og familieforhold, solgt leilighet og kjøpt hus, opprettet eget selskap og giftet seg. Dette utgjør en relativt omfattende og kompleks kabal i hverdagen, og står dermed i kontrast til en nokså enkel treningsplan. Med fokus og solid treningsgjennomføring, har Fredrik likevel evnet å forbedre seg med godt over en halvtime på maraton: Fra 3:19:17 til 2:46:40.

– Det har nok vært en fordel at jeg er realistisk og nysgjerrig av natur. Fremgangen tatt i betraktning, er det nok heller ikke en umulighet at jeg er nokså lettrent, sier Fredrik og drar på smilebåndet.


Bakgrunn

I ungdomstiden og tidlig voksenalder, har Fredrik vist stort engasjement for mange ulike aktiviteter. Syslene har dog bare midlertidig hatt innslag av fysisk aktivitet.

– Som ”mannen i gata” har jeg jogget en tur i ny og ne, sporadisk løftet noen vekter på det lokale treningssenteret, og fra tid til annen spilt squash med kollegaer. Før jeg startet å trene mot min første maraton sommeren 2016, hadde jeg likevel aldri trent strukturert. Livet besto primært av ”det sosiale liv”. Interessene innebar mer stillesitting foran datamaskin, samt mye god mat og sjokolade. Jeg har erfart hvordan dette påvirker kroppen. Til tross for lite strukturert trening og aktivitet før 2016, var Fredrik langt fra noen ”latsabb” i denne perioden. Han var stadig i alpinbakken, og nøt skiturer med venner og familie. Videre innebar hverdagen som steadicam-fotograf mye, relativt tung aktivitet.

Fredrik var ikke helt utrent da han startet opptreningen mot sin første maraton.
Arbeidshverdagen bød blant annet på å drasse rundt på et tungt steadycam. Foto: Peder Torp Mathisen

Et slikt aktivitetsnivå tilfredsstiller Helsedirektoratets minimumsanbefaling for fysisk aktivitet, men gir ikke nødvendigvis ytterligere helsegevinst. Det er en helt annen sak å løpe maraton med slike forberedelser. Det anbefales ikke. Mange vil nok også fraråde det!


Påmeldt maraton med Baywatch-alias

Det var ei heller aktuelt for Fredrik noen få år tilbake. Våren 2016 var Fredrik med i reisefølget til et maratonløp i Europa, men lot løpeskoene bli igjen hjemme i Norge. Som ivrig supporter og flaskebærer, bidro han dog med min neverdige bilder, samt lykkeønskninger og kjærkomne dråper langs løypen. Den halvparten av reisefølget som løp erfarte stor løpeglede, og banketten bar preg av god stemning og deling av løpserfaringer. Fredrik ble veldig inspirert.

Umiddelbart etter hjemkomst, ga Fredrik tydelige tegn på at han ønsket å gjøre løpingen til en aktiv hobby. Allerede samme kvelden ble det skissert for han et treningsprogram frem mot Oslo Maraton.

Fredrik hadde indikert sitt utgangspunkt nivåmessig under Sentrumsløpet i 2015, der han snek seg så vidt under 50 minutter. Målet for Oslo Maraton var å løpe under 3 timer og 30 minutter – en drømmegrense for mange mosjonister. Hastigheten som kreves var den samme, men distansen altså over fire ganger så lang. Med seks måneders opptrening fremsto det som etambisiøst, men likevel nokså realistisk mål. Det faktum at Fredrik skulle løpe maraton var likevel såpass virkelighetsfjernt for hans nærmeste, at han ønsket å overraske stort og holdt påmeldingen hemmelig.

– Jeg sto oppført i startlistene som Norges fiktive Baywatch-variant: ”Frank Hasselhoff”.

Fredrik og faren Jan Hasseleid etter målgang på Oslo Maraton 2016.


Maratondebut

Overgangen fra å mosjonere sporadisk og instinktivt, til å skulle følge en strukturert treningsplan handler primært om planlegging og prioritering. Fredrik har alltid skåret høyt på disse egenskapene, og tilpasset seg raskt en mer sporty hverdag. Treningen innebar i første omgang å legge et visst grunnlag, for deretter å løpe gradvis mer og mer. Det er lett å gå i den fella at en oppfatter mer erfarne løperes anekdotiske bevis som sannhet, og derav prøver å kopiere deres enkeltøkter og treningsplaner.

Fredriks plan innebar relativt ukomplisert trening. Tilvenningsfasen bar preg av mye rolig løping og stigningsløp, samt relativt korte langkjøringer opp mot terskel. Ettersom treningsrutinene ble mer og mer integrert i hverdagen, økte antall intervalldrag gradvis og langturene ble mer og mer konkurransespesifikke. Tanken var fremdeles at Fredrik alltid skulle avslutte øktene med god kontroll – både med tanke på intensitet og mengde. Resonnementet hadde grunnlag i et ønske om å vedlikeholde motivasjonen og unngå skader. Samtidig erkjente Fredrik at det ikke er nevneverdig behov for å være en ”O2-snapper” på mosjonistnivå på maraton. Fokus burde derimot være på å utvikle muskulær utholdenhet. Tabellen under illustrerer en eksempeluke i siste del av opptreningen mot Oslo Maraton 2016.

Med økende løpsinteresse, gjennomføringsevne og stadig utvikling, ble resultatet 3:27:27. #Breaking3:30 der altså.

Både treningen og innstillingen indikerer en lystbetont mosjonist.

Lystbetont mosjonist

I 2017 og 2018 fortsatte Fredrik å løpe. Treningen var generelt lystbetont og impulsiv, med fokus på behagelige økter uten tids- og resultatpress. På den årlige utenlandsturen med maraton, løp han på henholdsvis 3:21:21 i 2017 og på 3:19:17 i 2018.

Da prosjektet Breaking2:30 ble lansert i sosiale medier, ble Fredrik selv inspirert til å pushe sine egne grenser og ta ut sitt potensiale. Han hadde enormt respekt for maratondistansen og ambisjonene hans for hva som var realistisk, ble basert på venner og families progresjon og utvikling. Helt konkret antok Fredrik at han måtte via alle stegene på veien fra 3:19:

Først sub 3:15, deretter sub 3:10 og sub 3:05, før man endelig var klar for å gjøre et ærlig forsøk på den magiske 3-timersgrensen. Både treningen og innstillingen indikerer en lystbetont mosjonist.

Artikkelen fortsetter under...

Relaterte artikler fra Runner's World

Slik forbereder du deg til halv- og helmaraton

7 strategier for framgang på maraton

10 tips for maratondebutanter

Maratontrening for baktroppen


Dedikert supermosjonist

Det siste året har Fredrik tatt løpingen et stort steg videre. Fra hovedsakelig å tilpasse løpingen til andre aktiviteter i hverdagen, har han nå i større grad prioritert løpingen. En liten, men vesentlig forskjell. Kall det gjerne overgangen fra mosjonist til supermosjonist. I skrivende stund er Fredrik en målbevisst, systematisk og dedikert løper, som ønsker å ”bryte grenser på maraton”.

Han har ikke hatt et konkret tidsmål underveis i treningsprogrammet, men i 2019 trent jevnt og trutt frem mot henholdsvis Düsseldorf Marathon i april og Amsterdam Marathon i oktober. Rolige og behagelige langturer er ikke lenger en aktualitet. En typisk treningsuke bygges rundt to eller tre kvalitetsøkter. Resten av treningen handler primært om restitusjon, samt å gjøre seg klar til ny kvalitetsøkt.

– Restitusjonsturene varierer i lengde, men felles er at de er rolige. Hvis det lar seg gjøre, er dette perfekte sosiale turer med kjæresten min eller venner. Da løper vi rolig nok til at vi kan prate underveis. Om jeg har overskudd og lyst, legger jeg inn fem stigningsløp mot slutten. Restitusjonstreningen er også hensiktsmessig å gjennomføre til eller fra jobb.

Tabellene under illustrerer to typiske treningsuker, med henholdsvis to (massive) og tre kvalitetsøkter.


Denne fremgangsmåten har gitt stor treningsglede. Fredrik lar seg også inspirere av andre i tilsvarende situasjon.

– Det gir en utrolig deilig følelse å finne flyten i treningshverdagen. Jeg liker å huke av økter i programmet, og se tilbake på at gjennomføringen gikk som planlagt. Jeg finner også stor glede i ”Breaking Marathon Limits”-samfunnet. Det er veldig artig å se engasjementet, og inspirerende å følge andres utvikling.

Fredrik røper at han gjerne bruker Strava for å snoke på andres økter, og finner stor motivasjon i deres prestasjoner.

– Samtidig er jeg bevisst på ikke å grave meg ned i imponerende fartsøkter og høyt antall kilometer. Det er viktig å ta steg for steg, og jeg er nøye med å tilpasse alt til mitt eget nivå. Til tross for mange og store oppturer, legger ikke Fredrik skjul på at løpingen også kan være slitsom i perioder. Han tenker da ikke nødvendigvis bare på følelsen underveis i de harde øktene, men kanskje vel så mye utmattelsen etterpå.

– Er man inne i en slitsom periode, enten det er mye jobb eller trening, er det alltid tungt å opprettholde drivet i treninga. Jeg er også av typen som opplever klassisk ”maratonblues” etter en gjennomført maraton. Jeg er så glad i å nyte livet og surfe videre på gjennomført maraton, at det rett og slett kan gå litt for lang tid før jeg setter i gang med god trening igjen.

For å komme seg ut av maratonbluesen, er Fredrik sitt absolutt beste motivasjonstips å melde seg på en konkurranse – uavhengig av distanse. Slikskaper han mening med treningen, og påfører seg selv et visst press.

Etter at man har definert et konkret mål, er strategien å bygge seg opp gradvis og få kontinuitet i treningen. Fredrik anser det hensiktsmessig å angripe maratonbluesen på tilsvarende måte som en nybegynner med planer om å starte med løping.

– Da burde fokus være på rolig trening og løpeglede. Jeg vil slå et slag for rolig trening ute i foretrukne omgivelser, fremfor det å konkurrere mot en konkurransedyktig og brutalt ærlig tredemølle. Får man til 30-45 minutter med rolig løping er det utrolig bra! Gjentar man dette to eller tre ganger i uka, er man godt i gang. I uke to kan man kanskje bytte ut den tredje rolige økten med en intervall. Da får man en uke med to fine restitusjonsturer og én nøkkeløkt. Så gjelder det å få kontinuitet i denne treningen – uansett nivå. Skal du oppnå noe med løpingen, er kontinuitet nøkkelen i det lange løp! Det er mange som imponerer med solide økter i ny og ne, men jeg har erfart at trening er ferskvare, og må foredles over tid.

Fredrik har vært tålmodig og oppnådd kontinuitet i sine maratonforberedelser. Han skriver under på at om man ønsker fremgang i det lange løp er det ”bedre med ti mediokre økter i banken enn én imponerende økt på Strava”.

På oppfordring om å kokkelere en favorittøkt, plukker Fredrik frem ingrediensene relativt lange drag og enbetydelig andel kilometer totalt. Gjennom en opptreningsperiode mot en maraton gjennomfører han gjerne den samme økta ved flere anledninger. Slik kan en måle fremgang.

– I opptreningen mot både 2:59- og 2:46-løpet, løp jeg 3x2000m + 5x1000m. Da hadde jeg henholdsvis to minutter pause mellom de lengste dragene og 75 sekunder mellom tusenmeterne.

Amsterdam Marathon 2019


Alminnelig trening, ekstraordinær fremgang

Fredriks trening vekker ikke overveldende interesse og fascinasjon i seg selv. Han er bare en ”vanlig fyr” som gjennomfører spesifikk, men alminnelig trening for å yte godt i langdistanseløping. Treningen er verken uhåndterlig eller spesielt vanskelig. Mange vil faktisk hevde det motsatte. Det er likevel nettopp dette som er bemerkelsesverdig: Treningen som gir forbedring og utvikling er svært alminnelig.

Mange vil sikkert stille seg kritiske til en slik slutning, og muligens ikke finne budskapet spesielt interessant i seg selv. Nettopp det er selve poenget: Tilsynelatende skaper ukomplisert trening svært gode resultater. Fredrik er ikke nevneverdig annerledes andre løpere han konkurrerer med. Forskjellen ligger i hans tilnærming til de små og hverdagslige detaljene. Han løper ikke flere kilometer, ei heller hardere eller flere intervaller. Han løper dem ”riktigere”. Kvalitet i hver detalj over tid gir oppsiktsvekkende gode resultater.


Fredrik utdyper.

– Jeg har respekt for fart og tid, også på de rolige turene. Restitusjonstreningen er ikke bare viktig for å gjøre seg klar for ny økt, men også for å herde kroppen til å tåle større treningsmengder. Nøkkeløktene ønsker jeg å gjennomføre progressivt. Dette nødvendiggjør at man starter relativt kontrollert. Jeg er også opptatt av å sammenligne med tidligere økter, og er derfor nøye med å notere ned tider og følelsen underveis.


Avsluttende tanker

Det er noen interessante punkter ved Fredriks trening. Flere små detaljer har gitt stor fremgang!


Kort oppsummert:

• Fredrik har ikke gjort noe oppsiktsvekkende, men fått kontinuitet i treningen og vært dedikert.

• Intervalløktene er gjennomført på antatt riktig intensitet fremfor en gitt, ønsket målfart.

• Under rolige joggeturer er det fokus(!) på å løpe rolig. Om det står 5:00- eller 6:00-fart på klokka er sekundært, så lenge løpingen gir ønsket utbytte.

• Treningsprosessen har vært enkel, men bevisst og detaljfokusert. Slik har Fredrik bestått samtlige arbeidskrav.

• Treningssyklusen er tilpasset Fredriks hverdag – og ikke motsatt. Slik har han økt sannsynligheten for å absorbere og respondere på treningen.

• Hovedingrediensene i en typisk treningsuke er én terskeløkt og én rask langtur. Resten av treningen er som tilbehør eller bonus å regne.

Hovedbudskapet med denne teksten er at trening fungerer, og den kan gjerne være nokså ukomplisert. En typisk treningsuke trenger absolutt ikke 42,195 fokusområder. Videre må ikke nødvendigvis hver enkelt trening være overveldende interessant eller imponerende i seg selv. Tilsynelatende kan suksessformelen være at relativt alminnelig trening over tid gir egenartet idrettslig progresjon. Fredrik burde være en stor inspirasjonskilde for løpere i tilsvarende situasjon. Han er et kroneksempel på at dersom man skal bli bedre i det lange løp, er det ”bedre med ti mediokre økter i banken enn én imponerende økt på Strava”.

Ep. 1 | Road to 1HourChallenge - Hvor god kan man bli på 8 uker?

Hvor god kan en demotivert og relativt lite trent løper bli på 8 uker? I denne serien skal Fredrik Hasseleid gå all inn i 8 uker for å se hvor mye bedre han kan bli på #1hourchallenge. I første episode møter vi Jan Post og får hans tips på veien, og Fredriks coach, Andreas Grøgaard.

Ep. 1 | Road to 1HourChallenge - Hvor god kan man bli på 8 uker?

Hvor god kan en demotivert og relativt lite trent løper bli på 8 uker? I denne serien skal Fredrik Hasseleid gå all inn i 8 uker for å se hvor mye bedre han kan bli på #1hourchallenge. I første episode møter vi Jan Post og får hans tips på veien, og Fredriks coach, Andreas Grøgaard.

Ep. 1 | Road to 1HourChallenge - Hvor god kan man bli på 8 uker?

Hvor god kan en demotivert og relativt lite trent løper bli på 8 uker? I denne serien skal Fredrik Hasseleid gå all inn i 8 uker for å se hvor mye bedre han kan bli på #1hourchallenge. I første episode møter vi Jan Post og får hans tips på veien, og Fredriks coach, Andreas Grøgaard.

Ep. 1 | Road to 1HourChallenge - Hvor god kan man bli på 8 uker?

Hvor god kan en demotivert og relativt lite trent løper bli på 8 uker? I denne serien skal Fredrik Hasseleid gå all inn i 8 uker for å se hvor mye bedre han kan bli på #1hourchallenge. I første episode møter vi Jan Post og får hans tips på veien, og Fredriks coach, Andreas Grøgaard.

Hvor god kan en demotivert og relativt lite trent løper bli på 8 uker? I denne serien skal Fredrik Hasseleid gå all inn i 8 uker for å se hvor mye bedre han kan bli på #1hourchallenge. I første episode møter vi Jan Post og får hans tips på veien, og Fredriks coach, Andreas Grøgaard.

Perspektivet: Gjennomført uke med fokus på 5km og 10km

Andreas Grøgaard har i uke 13 2020 gjennomført trening med fokus på 5km og 10km. Den innebærer 5 kvalitetsøkter, inkl. den obligatoriske bakkeøkta og 10x1000m, samt rolig (halv)langtur på søndag. Han tar med seg mye god trening og ikke minst lærdom. Et sentralt element: Det er stor forskjell på motivasjon og dedikasjon. Her følger Andreas sin erfaring.

Perspektivet: Gjennomført uke med fokus på 5km og 10km

Andreas Grøgaard har i uke 13 2020 gjennomført trening med fokus på 5km og 10km. Den innebærer 5 kvalitetsøkter, inkl. den obligatoriske bakkeøkta og 10x1000m, samt rolig (halv)langtur på søndag. Han tar med seg mye god trening og ikke minst lærdom. Et sentralt element: Det er stor forskjell på motivasjon og dedikasjon. Her følger Andreas sin erfaring.

Perspektivet: Gjennomført uke med fokus på 5km og 10km

Andreas Grøgaard har i uke 13 2020 gjennomført trening med fokus på 5km og 10km. Den innebærer 5 kvalitetsøkter, inkl. den obligatoriske bakkeøkta og 10x1000m, samt rolig (halv)langtur på søndag. Han tar med seg mye god trening og ikke minst lærdom. Et sentralt element: Det er stor forskjell på motivasjon og dedikasjon. Her følger Andreas sin erfaring.

Perspektivet: Gjennomført uke med fokus på 5km og 10km

Andreas Grøgaard har i uke 13 2020 gjennomført trening med fokus på 5km og 10km. Den innebærer 5 kvalitetsøkter, inkl. den obligatoriske bakkeøkta og 10x1000m, samt rolig (halv)langtur på søndag. Han tar med seg mye god trening og ikke minst lærdom. Et sentralt element: Det er stor forskjell på motivasjon og dedikasjon. Her følger Andreas sin erfaring.

Andreas Grøgaard har i uke 13 2020 gjennomført trening med fokus på 5km og 10km. Den innebærer 5 kvalitetsøkter, inkl. den obligatoriske bakkeøkta og 10x1000m, samt rolig (halv)langtur på søndag. Han tar med seg mye god trening og ikke minst lærdom. Et sentralt element: Det er stor forskjell på motivasjon og dedikasjon. Her følger Andreas sin erfaring og perspektiv.


Motivasjon og dedikasjon i løping

Du kan være motivert for løpingen og ha stor glede av gjennomføringen. Drivkraften er gjerne følelsesstyrt og mer flyktig/midlertidig i sin natur. Motivasjonen avhenger i så måte av inspirasjon, sinnstilstander, instinkter, stress, samt positive opplevelser på trening og i konkurranse. For å gjennomføre slike treningsuker – uke etter uke – kreves også dedikasjon. Du må håndtere et variert følelsesmønster og være forpliktet til noe mer langsiktig. Du må prioritere, ofre, gjøre nødvendige tiltak mellom øktene, og være svært fokusert underveis i treningsgjennomføringen. Løper du plutselig på autopilot, går det gjerne for fort og/eller i for høy intensitet. Dette fører til følgefeil, som at kvaliteten på resten av øktene blir redusert og du øker skaderisikoen.


En hyllest til de dedikerte løperne

Jeg ønsker med dette å hylle de utøverne som skiller seg litt ut, og gjennomfører et tilsvarende treningsregime over tid. Eksempler er Team Ingebrigtsen, Simen Halle Haugen, Karoline Bjerkeli Grøvdal og supermosjonistversjonen Ronny Losoa – samtlige presentert i podcasten ”I det lange Løp”. De er åpenbart motiverte og drives av ønsket om indre eller ytre belønning.


Det som skiller de fra mengden, er derimot dedikasjonen som kreves for å gjøre idretten til en religion. Underveis i mitt prosjekt på å kopiere deres treningsuke, har jeg opplevd at treningen ikke er nevneverdig begeistrende. Utøveren er bare et ”vanlig” menneske som gjennomfører spesifikke, men nokså alminnelige treningsøkter, for å prestere godt i idretten. For å mestre et slikt opplegg, kan ikke idretten behandles som en helgekjæreste, som i et avstandsforhold eller i en uforpliktende samlivsform. Utøveren må inngå et ekteskap med idretten. Benjamin Disraeli er sitert på følgende: ”Der det er ekteskap uten kjærlighet, vil det også være kjærlighet uten ekteskap”. Selv har jeg et intenst kjærlighetsforhold til løpingen, men vi er ikke smidd i hymnens lenker. Det kan være vanskelig å erkjenne – således å anerkjenne – hvor imponerende og beundringsverdige de dedikerte utøverne faktisk er. ”Kjærlighet gjør blind. Ekteskapet gir deg synet tilbake”.


Gjennomføringen av en slik treningsuke gir mersmak for noen og avsmak for flere. Innsikten til et delvis brutalt og delvis banalt regime, er uansett interessant. Det setter løpingen i perspektiv.


Andreas Grøgaard

Therese Johaug: Lysebotn Opp på 31.18

Da Therese Johaug dobbeldanset inn til 31.18 under Lysebotn Opp 1.august 2019, overveldet hun en hel langrennsverden. I det sterke elitefeltet var Johaug 2 minutter og 48 sekunder foran nr. 2, Ingvild Flugstad Østberg. På dette nivået er forskjellen enorm! Likevel fremstår 31.18 for mange ”bare” som en svært god tid. Løyperekord er åpenbart fantastisk og oppsiktsvekkende. Likevel kan man argumentere for at prestasjonen ikke får den anerkjennelsen den fortjener, da Ola Nordmann gjerne ikke bedriver slike kraftanstrengelser selv. For å kunne fatte prestasjonen kan det være hensiktsmessig å sette den i perspektiv. Slik vil man også kunne anerkjenne og hylle den.

Therese Johaug: Lysebotn Opp på 31.18

Da Therese Johaug dobbeldanset inn til 31.18 under Lysebotn Opp 1.august 2019, overveldet hun en hel langrennsverden. I det sterke elitefeltet var Johaug 2 minutter og 48 sekunder foran nr. 2, Ingvild Flugstad Østberg. På dette nivået er forskjellen enorm! Likevel fremstår 31.18 for mange ”bare” som en svært god tid. Løyperekord er åpenbart fantastisk og oppsiktsvekkende. Likevel kan man argumentere for at prestasjonen ikke får den anerkjennelsen den fortjener, da Ola Nordmann gjerne ikke bedriver slike kraftanstrengelser selv. For å kunne fatte prestasjonen kan det være hensiktsmessig å sette den i perspektiv. Slik vil man også kunne anerkjenne og hylle den.

Therese Johaug: Lysebotn Opp på 31.18

Da Therese Johaug dobbeldanset inn til 31.18 under Lysebotn Opp 1.august 2019, overveldet hun en hel langrennsverden. I det sterke elitefeltet var Johaug 2 minutter og 48 sekunder foran nr. 2, Ingvild Flugstad Østberg. På dette nivået er forskjellen enorm! Likevel fremstår 31.18 for mange ”bare” som en svært god tid. Løyperekord er åpenbart fantastisk og oppsiktsvekkende. Likevel kan man argumentere for at prestasjonen ikke får den anerkjennelsen den fortjener, da Ola Nordmann gjerne ikke bedriver slike kraftanstrengelser selv. For å kunne fatte prestasjonen kan det være hensiktsmessig å sette den i perspektiv. Slik vil man også kunne anerkjenne og hylle den.

Therese Johaug: Lysebotn Opp på 31.18

Da Therese Johaug dobbeldanset inn til 31.18 under Lysebotn Opp 1.august 2019, overveldet hun en hel langrennsverden. I det sterke elitefeltet var Johaug 2 minutter og 48 sekunder foran nr. 2, Ingvild Flugstad Østberg. På dette nivået er forskjellen enorm! Likevel fremstår 31.18 for mange ”bare” som en svært god tid. Løyperekord er åpenbart fantastisk og oppsiktsvekkende. Likevel kan man argumentere for at prestasjonen ikke får den anerkjennelsen den fortjener, da Ola Nordmann gjerne ikke bedriver slike kraftanstrengelser selv. For å kunne fatte prestasjonen kan det være hensiktsmessig å sette den i perspektiv. Slik vil man også kunne anerkjenne og hylle den.

Ukjent kraftanstrengelse

Da Therese Johaug dobbeldanset inn til 31.18 under Lysebotn Opp 1.august 2019, overveldet hun en hel langrennsverden. I det sterke elitefeltet var Johaug 2 minutter og 48 sekunder foran nr. 2, Ingvild Flugstad Østberg. På dette nivået er forskjellen enorm! Likevel fremstår 31.18 for mange ”bare” som en svært god tid. Løyperekord er åpenbart fantastisk og oppsiktsvekkende. Likevel kan man argumentere for at prestasjonen ikke får den anerkjennelsen den fortjener, da Ola Nordmann gjerne ikke bedriver slike kraftanstrengelser selv. For å kunne fatte prestasjonen kan det være hensiktsmessig å sette den i perspektiv. Slik vil man også kunne anerkjenne og hylle den.


7,5 kilometer og 640 høydemeter med blodslit

Therese Johaug er ikke kjent for å være løperen med høyest toppfart i feltet. Under Lysebotn Opp slapp dog konkurrentene idet en tydelig innbitt Johaug nådde sin marsjfart – allerede før 30 sekunder var gått! Råkjøret fortsatte til hun hadde tilbakelagt 7,5 kilometer og 640 høydemeter. Stigningen begynner først etter én kilometer og på de siste seks kilometerne stiger det med ca. 10 % i snitt. For å få et inntrykk kan man stille inn tredemøllen på denne hellingen å stampe i vei. Eventuelt kan man faktisk ta turen til turistmålet Lysebotn innerst i Lysefjorden i Rogaland, og forsere de 27 svingene opp den bratte fjellsiden.


”Tjeideng”

Det burde nevnes at rullemostanden på skiene varierer. Det samme gjør vær og vind. Dermed blir det også vanskelig å vurdere Johaugs prestasjon i 2019 opp mot tidligere bragder. Det er uansett interessant å sammenligne løperne på akkurat denne dagen. Hadde Johaug deltatt i herreklassen ville hun blitt nummer 18 – blant annet 18 sekunder foran den meriterte O2-snapperen Livo Niskanen. Vinnerne i menn 18 år og menn 19/20 år klokket inn henholdsvis 4 minutter og 34 sekunder og 2 minutter og 15 sekunder bak. Den svært spreke supermosjonisten Nils Ingar Aadne imponerte med 36.37,1. Med det fikk han ”tjeideng” med 5 minutter og 18 sekunder av Johaug. 


Ekstrem prestasjon

Det kan heves over tvil at Therese Johaug er en av norsk idretts aller ypperste utøvere gjennom tidene. Når hun overgår seg selv, burde det derfor vekke oppsikt. Det er ingen overdrivelse når fagfolk beskriver bragden under ”ekstremløpet” som en ekstrem prestasjon. Johaug fortjener mer enn løyperekord og anerkjennelse for å ha påført majoriteten av herrefeltet ”tjeideng”. Hun fortjener at vi setter bragden i perspektiv, slik at vi faktisk kan begripe den.


Ingrid Kristiansen: 10000m på 30.13,74

Ingrid Kristiansens navn står skrevet med gullskrift i norsk idrettshistorie. I perioden 1986-1993 holdt hun verdensrekorden på både 5000m, 10000m og maraton. I 1985 ble hun den første kvinnen til å bryte 31-minuttersgrensen på 10000 meter under Bislett Games. På samme arena 5.juli året etter smadret hun tiden med historiske 30.13,74. Prestasjonen var (og er) enormt imponerende, men kom likevel ikke som lyn fra klar himmel. Tidligere i 1986-sesongen leverte nemlig Ingrid Kristiansen blant annet 30.39 i Yokohama (23.februar), 2.24.55 under Boston Marathon (21. april) og 30.47 i Bergen (25.mai), samt en rekke solide terrengløp og kortere baneløp. Det kan også nevnes at hun gjentatte ganger seinere i sesongen viste sin klasse med 30.23,25 i Stuttgart (30.august), 1.07.58 på halvmaraton i Oslo (13.september) og 30.45 i København (21.september).

Ingrid Kristiansen: 10000m på 30.13,74

Ingrid Kristiansens navn står skrevet med gullskrift i norsk idrettshistorie. I perioden 1986-1993 holdt hun verdensrekorden på både 5000m, 10000m og maraton. I 1985 ble hun den første kvinnen til å bryte 31-minuttersgrensen på 10000 meter under Bislett Games. På samme arena 5.juli året etter smadret hun tiden med historiske 30.13,74. Prestasjonen var (og er) enormt imponerende, men kom likevel ikke som lyn fra klar himmel. Tidligere i 1986-sesongen leverte nemlig Ingrid Kristiansen blant annet 30.39 i Yokohama (23.februar), 2.24.55 under Boston Marathon (21. april) og 30.47 i Bergen (25.mai), samt en rekke solide terrengløp og kortere baneløp. Det kan også nevnes at hun gjentatte ganger seinere i sesongen viste sin klasse med 30.23,25 i Stuttgart (30.august), 1.07.58 på halvmaraton i Oslo (13.september) og 30.45 i København (21.september).

Ingrid Kristiansen: 10000m på 30.13,74

Ingrid Kristiansens navn står skrevet med gullskrift i norsk idrettshistorie. I perioden 1986-1993 holdt hun verdensrekorden på både 5000m, 10000m og maraton. I 1985 ble hun den første kvinnen til å bryte 31-minuttersgrensen på 10000 meter under Bislett Games. På samme arena 5.juli året etter smadret hun tiden med historiske 30.13,74. Prestasjonen var (og er) enormt imponerende, men kom likevel ikke som lyn fra klar himmel. Tidligere i 1986-sesongen leverte nemlig Ingrid Kristiansen blant annet 30.39 i Yokohama (23.februar), 2.24.55 under Boston Marathon (21. april) og 30.47 i Bergen (25.mai), samt en rekke solide terrengløp og kortere baneløp. Det kan også nevnes at hun gjentatte ganger seinere i sesongen viste sin klasse med 30.23,25 i Stuttgart (30.august), 1.07.58 på halvmaraton i Oslo (13.september) og 30.45 i København (21.september).

Ingrid Kristiansen: 10000m på 30.13,74

Ingrid Kristiansens navn står skrevet med gullskrift i norsk idrettshistorie. I perioden 1986-1993 holdt hun verdensrekorden på både 5000m, 10000m og maraton. I 1985 ble hun den første kvinnen til å bryte 31-minuttersgrensen på 10000 meter under Bislett Games. På samme arena 5.juli året etter smadret hun tiden med historiske 30.13,74. Prestasjonen var (og er) enormt imponerende, men kom likevel ikke som lyn fra klar himmel. Tidligere i 1986-sesongen leverte nemlig Ingrid Kristiansen blant annet 30.39 i Yokohama (23.februar), 2.24.55 under Boston Marathon (21. april) og 30.47 i Bergen (25.mai), samt en rekke solide terrengløp og kortere baneløp. Det kan også nevnes at hun gjentatte ganger seinere i sesongen viste sin klasse med 30.23,25 i Stuttgart (30.august), 1.07.58 på halvmaraton i Oslo (13.september) og 30.45 i København (21.september).

De minneverdige 80-årene

Ingrid Kristiansens navn står skrevet med gullskrift i norsk idrettshistorie. I perioden 1986-1993 holdt hun verdensrekorden på både 5000m, 10000m og maraton. I 1985 ble hun den første kvinnen til å bryte 31-minuttersgrensen på 10000 meter under Bislett Games. På samme arena 5.juli året etter smadret hun tiden med historiske 30.13,74. Prestasjonen var (og er) enormt imponerende, men kom likevel ikke som lyn fra klar himmel. Tidligere i 1986-sesongen leverte nemlig Ingrid Kristiansen blant annet 30.39 i Yokohama (23.februar), 2.24.55 under Boston Marathon (21. april) og 30.47 i Bergen (25.mai), samt en rekke solide terrengløp og kortere baneløp. Det kan også nevnes at hun gjentatte ganger seinere i sesongen viste sin klasse med 30.23,25 i Stuttgart (30.august), 1.07.58 på halvmaraton i Oslo (13.september) og 30.45 i København (21.september).


I følge IAAF gir 30.13,74 resultatskåren 1235. Til sammenligning gir Ingrids fantastiske halv- og helmaratonperser på henholdsvis 1.06.40 og 2.21.06 skårene 1228 og 1222. Det sier noe om prestasjonsnivået på 30.13,74-løpet. Men hva innebærer det egentlig? La oss sette Ingrid Kristiansen prestasjon i perspektiv


19,9 km/t

Av 30.13,74 kan vi lese rundetider på 72,5 sekunder – 25 av dem! Det er bare å ta veien til nærmeste friidrettsbane å forsøke. Makter du én runde i den farten er du rask: Det tilsvarer nemlig 19,9 km/t eller 3.01 min/km. Et jevnt løp tilsier passeringer på 3000m og 5000m på henholdsvis 9.03 og 15.06. Det kan nevnes at NM-gullet på 5000m de seneste fem årene har blitt vunnet på tider mellom 16.19 og 16.44. 


Høy fart fra start uten å være ”fartsblind”

Den historiske kvelden på Bislett i 1986 satt haren tonen fra start med en åpningsrunde på 1.12,05. Da Therese Johaug sprintet(!) ut i tilsvarende tempo under årets NM på 10000m, spekulerte Vebjørn Rodal i om langrennsdronningen var ”fartsblind” og ”sveiseblind”. Johaug imponerte stort med sluttiden 32.20,86. Likevel er hun to minutter og syv sekunder bak Ingrid Kristiansen. I samløp hadde hun akkurat unngått å bli tatt igjen med to runder.


Olympiatoppens fysiske krav

Olympiatoppen opererer med tydelig definerte krav til aerob og anaerob kapasitet for 10000 meter på et gitt prestasjonsnivå. For å løpe 10000 meter på 30 minutter kreves V02-max ≥ 75 og anaerob terskel ≥ 18,5 km/t. Videre listes prestasjoner på underdistansene 1500m, 3000m og 5000m bedre enn henholdsvis 3.58, 8.30 og 14.30. På 1500m står Ingrid ”kun” listet med 4.16,64 fra 1987, men hun noterte 14.37,33 og 8.34,10 på 5000m og 3000m allerede to og tre uker etter 10000m-rekorden på Bislett. Hennes tider på 15km, halv-  og helmaraton indikerer at Ingrids forse var på de lengre distansene, og at hun kunne overgå det man i teorien antok var mulig basert på hennes prestasjoner på underdistanse.


Entusiastisk Bislett-publikum

På en 10000m løpes det optimalt i jevnt tempo og med vekslende føringer. Det tok dog ikke lang tid før en tydelig innbitt Ingrid Kristiansen måtte passere haren, brette opp ermene og gjøre jobben selv. Hun ble løftet frem av et entusiastisk Bislett-publikum som serverte stående applaus – runde etter runde. Til øredøvende jubel noterte hun 1.07,77 på sisterunden og verdensrekorden var et faktum.


”Husk tiden – 30.13,74”

”Husk tiden – 30.13,74”, utroper en entusiastisk NRK-kommentator idet Ingrid Kristiansen legger ut på sin velfortjente æresrunde på Bislett Stadion. Sommeren 2020 har tiden stått som norsk rekord i 34 år og 30.13,74 huskes som et fantastisk løp. Da Johan Kaggestad var Ingrids trener er det passende å avslutte med og si ”vær klar over det”, at dette representerer en av de ypperste prestasjonene i norsk idrettshistorie.


Sondre Nordstad Moen: 10000 meter på 27.24,78

31. august 2019 sprintet Sondre Nordstad Moen inn til 27.24,78 og slettet med det Are Nakkims 29 år gamle norske rekord på 10000 meter. Anledningen var Stadionmila i Kristiansand – altså ikke ”den store scenen” vi har blitt bortskjemt med å se våre beste menn yte på. Dermed fikk prestasjonen åpenbart heller ikke oppmerksomheten den fortjente. For virkelig å fatte bragden kan det være hensiktsmessig å introdusere den i spalten Perspektivet. Slik vil man også kunne anerkjenne og hylle den.

Sondre Nordstad Moen: 10000 meter på 27.24,78

31. august 2019 sprintet Sondre Nordstad Moen inn til 27.24,78 og slettet med det Are Nakkims 29 år gamle norske rekord på 10000 meter. Anledningen var Stadionmila i Kristiansand – altså ikke ”den store scenen” vi har blitt bortskjemt med å se våre beste menn yte på. Dermed fikk prestasjonen åpenbart heller ikke oppmerksomheten den fortjente. For virkelig å fatte bragden kan det være hensiktsmessig å introdusere den i spalten Perspektivet. Slik vil man også kunne anerkjenne og hylle den.

Sondre Nordstad Moen: 10000 meter på 27.24,78

31. august 2019 sprintet Sondre Nordstad Moen inn til 27.24,78 og slettet med det Are Nakkims 29 år gamle norske rekord på 10000 meter. Anledningen var Stadionmila i Kristiansand – altså ikke ”den store scenen” vi har blitt bortskjemt med å se våre beste menn yte på. Dermed fikk prestasjonen åpenbart heller ikke oppmerksomheten den fortjente. For virkelig å fatte bragden kan det være hensiktsmessig å introdusere den i spalten Perspektivet. Slik vil man også kunne anerkjenne og hylle den.

Sondre Nordstad Moen: 10000 meter på 27.24,78

31. august 2019 sprintet Sondre Nordstad Moen inn til 27.24,78 og slettet med det Are Nakkims 29 år gamle norske rekord på 10000 meter. Anledningen var Stadionmila i Kristiansand – altså ikke ”den store scenen” vi har blitt bortskjemt med å se våre beste menn yte på. Dermed fikk prestasjonen åpenbart heller ikke oppmerksomheten den fortjente. For virkelig å fatte bragden kan det være hensiktsmessig å introdusere den i spalten Perspektivet. Slik vil man også kunne anerkjenne og hylle den.

31. august 2019 sprintet Sondre Nordstad Moen inn til 27.24,78 og slettet med det Are Nakkims 29 år gamle norske rekord på 10000 meter. Anledningen var Stadionmila i Kristiansand – altså ikke ”den store scenen” vi har blitt bortskjemt med å se våre beste menn yte på. Dermed fikk prestasjonen åpenbart heller ikke oppmerksomheten den fortjente. For virkelig å fatte bragden kan det være hensiktsmessig å introdusere den i spalten Perspektivet. Slik vil man også kunne anerkjenne og hylle den.

25 runder med 22 km/t

Av Sondres 27.24,78 kan vi lese rundetider stort sett mellom 65 og 67 sekunder, og dermed snittfart på 66 sekunder. Det er bare å ta veien til nærmeste friidrettsbane og forsøke. Makter du én runde i den farten er du rask: Det tilsvarer nemlig 22 km/t eller 2:44 min/km. Sondre tilbakela 25 av dem i ett strekk! De siste syv rundene løp Sondre i ensom majestet. Han maktet likevel å pushe rundetidene ytterliggere ned og avsluttet på 63,9. 


Negativt splitt det står enorm respekt av

Denne historiske kvelden på Kristiansand Stadion løp teten med følgende kilometerpasseringer: 2.45,0 – 2.45,8 – 2.45,9 – 2.44,3 – 2.45,5 – 2.42,5 – 2.45,6 – 2.45,8 – 2.43,3 – 2.41,1. Det jevne løpet ga passereringer på 3000 meter og 5000 meter på henholdsvis 8.16 og 13.46. Slike tider utgjør utopiske prestasjoner for mannen i gata, men også svært solide perser for hardtsatsende løpere på nasjonalt nivå. Med 13.46,5 i beina evnet Sondre likevel å trylle frem en negativ splitt, med 13.38,3 på siste halvdel. Det faktum at han selv tok føringen i feltet og klokket inn de siste to kilometerne på 2.43 og 2.41, står det enorm respekt av.


Fysiske krav

Olympiatoppen opererer med tydelig definerte krav til aerob og anaerob kapasitet for et gitt prestasjonsnivå. Det sier en del at 27.45,00 er det høyeste prestasjonsnivået det presenteres veiledende betingelser for på 10000 meter. Det er derfor vanskelig å definere betingelsene for å prestere 27.24,78. Vi får likevel en pekepinn ved å se at Sondre med 20 sekunder ”fraløper” et prestasjonsnivå som tilsvarer V02-max ≥ 84, anaerob terskel ≥ 19,8 km/t, samt prestasjoner på underdistansene 1500 meter, 3000 meter og 5000 meter bedre enn henholdsvis 3.40, 7.45 og 13.20. 


Norgesrekord på lånt tid?

Are Nakkims 27.32,52 sto som norsk rekord i 29 år. Slik det løpes av våre beste menn i skrivende stund, er det vanskelig å forestille seg at Sondres tid skal stå tilsvarende lenge. Overfor Kondis røpte den sindige og ydmyke trønderen at han hadde femten sekunder mer inne. Rekordløpet ble gjennomført på det han definerte som ”grunnivå”. Videre sies det at rekorder står for fall. Likevel, uavhengig av om etternavnet er Ingebrigtsen eller om man er i sitt livs form, må man virkelig opp i ringa om man skal overgå 27.24,78 på 10000m. For dødelige (super)mosjonister kan det være en passende utfordring å holde farten over 200 meter. 33 sekunder på en halv runde er heller ikke til å kimse av!


Breaking4 på 1500 meter

Det er noen iøynefallende og fristende grenser å bryte i friidretten. For kvinner er fire minutter på 1500 meter en het kandidat. Samtidig er dette bare tall, og sier ingenting om hva som egentlig kreves. Foruten satsende mellomdistanseløpere, er det ikke mange mosjonister og løpsinteresserte som har egenerfaring med 1500 meter-distansen. Det blir derfor vanskelig å begripe hva en tid under fire minutter innebærer – således også virkelig å anerkjenne en slik bragd. Hva kreves egentlig for å bryte 4-minuttersgrensen på 1500m? La oss sette prestasjonen i perspektiv.

Breaking4 på 1500 meter

Det er noen iøynefallende og fristende grenser å bryte i friidretten. For kvinner er fire minutter på 1500 meter en het kandidat. Samtidig er dette bare tall, og sier ingenting om hva som egentlig kreves. Foruten satsende mellomdistanseløpere, er det ikke mange mosjonister og løpsinteresserte som har egenerfaring med 1500 meter-distansen. Det blir derfor vanskelig å begripe hva en tid under fire minutter innebærer – således også virkelig å anerkjenne en slik bragd. Hva kreves egentlig for å bryte 4-minuttersgrensen på 1500m? La oss sette prestasjonen i perspektiv.

Breaking4 på 1500 meter

Det er noen iøynefallende og fristende grenser å bryte i friidretten. For kvinner er fire minutter på 1500 meter en het kandidat. Samtidig er dette bare tall, og sier ingenting om hva som egentlig kreves. Foruten satsende mellomdistanseløpere, er det ikke mange mosjonister og løpsinteresserte som har egenerfaring med 1500 meter-distansen. Det blir derfor vanskelig å begripe hva en tid under fire minutter innebærer – således også virkelig å anerkjenne en slik bragd. Hva kreves egentlig for å bryte 4-minuttersgrensen på 1500m? La oss sette prestasjonen i perspektiv.

Breaking4 på 1500 meter

Det er noen iøynefallende og fristende grenser å bryte i friidretten. For kvinner er fire minutter på 1500 meter en het kandidat. Samtidig er dette bare tall, og sier ingenting om hva som egentlig kreves. Foruten satsende mellomdistanseløpere, er det ikke mange mosjonister og løpsinteresserte som har egenerfaring med 1500 meter-distansen. Det blir derfor vanskelig å begripe hva en tid under fire minutter innebærer – således også virkelig å anerkjenne en slik bragd. Hva kreves egentlig for å bryte 4-minuttersgrensen på 1500m? La oss sette prestasjonen i perspektiv.

Det er noen iøynefallende og fristende grenser å bryte i friidretten. For kvinner er fire minutter på 1500 meter en het kandidat. Samtidig er dette bare tall, og sier ingenting om hva som egentlig kreves. Foruten satsende mellomdistanseløpere, er det ikke mange mosjonister og løpsinteresserte som har egenerfaring med 1500 meter-distansen. Det blir derfor vanskelig å begripe hva en tid under fire minutter innebærer – således også virkelig å anerkjenne en slik bragd. Hva kreves egentlig for å bryte 4-minuttersgrensen på 1500m? La oss sette prestasjonen i perspektiv.


25 stk 60-metere på 10 sekunder

For å snike seg under drømmegrensen kreves en gjennomsnittsfart på 22,50 km/t, noe som tilsvarer 2:40 min/km. I denne hastigheten passerer man 60 meter på 10 sekunder. Dette er en øvelse mange har erfaring med fra det norske utdanningsløpet, og dermed vil anerkjenne som en nokså imponerende sprint i seg selv. For å bryte 4-minuttersgrensen må man altså beinfly distansen 25 ganger i ett strekk! Det er bare å ta turen til nærmeste friidrettsbane for å få en real utfordring. Slik får man også kjent hastigheten på kroppen.


Fysiske arbeidskrav

4.00,00 er faktisk så fort at Olympiatoppen verken har definert arbeidskravene på underdistanse, eller anaerob og aerob kapasitet for dette prestasjonsnivået. Med utgangspunkt i deres analysemodell, er det dog naturlig å forestille seg at løperen behøver hurtigheten til å løpe under 12,4 på 100 meter, og under 1.28,00 på 600 meter. Videre kreves et maksimalt oksygenopptak tett opp mot 80 ml/kg/min, en anaerob terskelfart godt over 18 km/t, samt hastighet over 21 km/t på en VO2-makstest.


IAAFs poengsystem

I følge det internasjonale friidrettsforbundets (IAAF) poengsystem gir 3.59,99 på 1500m 1207 poeng. Dette tilsvarer eksempelvis 800m på 1.57,02 og en engelsk mile på 4.18,12. Norgesrekordene er på henholdsvis 1.59,82 (+ 2,80 sek) og 4.26,31 (+ 8,19 sek). På dette nivået er gapet enormt! Grete Waitz var likevel virkelig nær et par ganger i 1978 og 1979, med henholdsvis 4.00,55 og 4.00,58. Førstnevnte er fremdeles norsk rekord på 1500m. Ingvill Måkestad Bovim var en rekke ganger under 4.05,00, med 4.02,20 som bestenotering. I denne sammenheng burde det nevnes at verdensrekorden holdes av etiopieren Genzebe Dibaba, og lyder 3.50,07. Et slikt nivå fremstår per dags dato utopisk for norske utøvere, men det burde absolutt være mulig å nærme seg vesentlig.


Jakten på 4-minuttersgrensen

Oversetter man prestasjonene til langdistanse, ser det fort vesentlig lysere ut med norske øyne. Det å bryte 4-minuttersgrensen likestilles med 8.30,51 (3000m), 9.14,84 (3000m hinder), 14.37,78 (5000m), samt 30.44,77 (10000m) og 31.07 (10km gateløp). Per dags dato er Karoline Bjerkeli Grøvdal en åpenbar kandidat til å klare bragden. Hun står foreløpig notert med 4.05,57 på 1500m. Videre er hun ”på skuddhold” med 8.37,58 (3000m), 9.13,35 (3000m hinder), 14.51,66 (5000m), 31.14,07 (10000m) og 31.25 (10km gateløp). Med tettere oppfølging av Gjert Ingebrigtsen, samt kunnskapsutveksling og sparring med Ingebrigtsen-brødrene – AKA ”den hellige treenighet i norsk mellomdistanseløping” – kan vi i det minste vente i spenning og håpe på lysere tider. Inntil videre står 4-minuttersgrensen som et monument. Den som makter å bryte grensen, vil skrive seg inn i norsk idrettshistorie med gullskrift.

Vebjørn Rodal – 800m på 1.42,58

Vebjørn Rodal står for en av de aller største prestasjonene i norsk idrettshistorie med sitt OL-gull på 800 meter fra Atlanta i 1996. Da det ringte i klokka etter passering én runde lå Vebjørn Rodal i 5-6. posisjon. Amerikaneren Johny Gray ledet an med 49,55! Vinnerskallen Rodal kjempet seg frem i feltet og sprintet fra samtlige på oppløpet. Med 1.42,58 satt han ny olympisk rekord på distansen. NRK-kommentator Lars Lystad var en salig blanding av sjokkert, entusiastisk og tydelig rørt da han konstaterte at bragden var et faktum. Prestasjonen ble stående som olympisk rekord i seksten(!) år – inntil David Rudisha satt ny verdensrekord under OL-finalen i London i 2012. Dette sier noe om hvor oppsiktsvekkende Rodals prestasjon er. Likevel, foruten hardtsatsende mellomdistanseløpere, er det ikke mange mosjonister og løpsinteresserte som har egenerfaring med distansen. Det blir derfor vanskelig å begripe prestasjonen – således også virkelig å anerkjenne bragden. Hvor ellevilt er egentlig 1.42,58 på 800m? La oss sette prestasjonen i perspektiv.

Vebjørn Rodal – 800m på 1.42,58

Vebjørn Rodal står for en av de aller største prestasjonene i norsk idrettshistorie med sitt OL-gull på 800 meter fra Atlanta i 1996. Da det ringte i klokka etter passering én runde lå Vebjørn Rodal i 5-6. posisjon. Amerikaneren Johny Gray ledet an med 49,55! Vinnerskallen Rodal kjempet seg frem i feltet og sprintet fra samtlige på oppløpet. Med 1.42,58 satt han ny olympisk rekord på distansen. NRK-kommentator Lars Lystad var en salig blanding av sjokkert, entusiastisk og tydelig rørt da han konstaterte at bragden var et faktum. Prestasjonen ble stående som olympisk rekord i seksten(!) år – inntil David Rudisha satt ny verdensrekord under OL-finalen i London i 2012. Dette sier noe om hvor oppsiktsvekkende Rodals prestasjon er. Likevel, foruten hardtsatsende mellomdistanseløpere, er det ikke mange mosjonister og løpsinteresserte som har egenerfaring med distansen. Det blir derfor vanskelig å begripe prestasjonen – således også virkelig å anerkjenne bragden. Hvor ellevilt er egentlig 1.42,58 på 800m? La oss sette prestasjonen i perspektiv.

Vebjørn Rodal – 800m på 1.42,58

Vebjørn Rodal står for en av de aller største prestasjonene i norsk idrettshistorie med sitt OL-gull på 800 meter fra Atlanta i 1996. Da det ringte i klokka etter passering én runde lå Vebjørn Rodal i 5-6. posisjon. Amerikaneren Johny Gray ledet an med 49,55! Vinnerskallen Rodal kjempet seg frem i feltet og sprintet fra samtlige på oppløpet. Med 1.42,58 satt han ny olympisk rekord på distansen. NRK-kommentator Lars Lystad var en salig blanding av sjokkert, entusiastisk og tydelig rørt da han konstaterte at bragden var et faktum. Prestasjonen ble stående som olympisk rekord i seksten(!) år – inntil David Rudisha satt ny verdensrekord under OL-finalen i London i 2012. Dette sier noe om hvor oppsiktsvekkende Rodals prestasjon er. Likevel, foruten hardtsatsende mellomdistanseløpere, er det ikke mange mosjonister og løpsinteresserte som har egenerfaring med distansen. Det blir derfor vanskelig å begripe prestasjonen – således også virkelig å anerkjenne bragden. Hvor ellevilt er egentlig 1.42,58 på 800m? La oss sette prestasjonen i perspektiv.

Vebjørn Rodal – 800m på 1.42,58

Vebjørn Rodal står for en av de aller største prestasjonene i norsk idrettshistorie med sitt OL-gull på 800 meter fra Atlanta i 1996. Da det ringte i klokka etter passering én runde lå Vebjørn Rodal i 5-6. posisjon. Amerikaneren Johny Gray ledet an med 49,55! Vinnerskallen Rodal kjempet seg frem i feltet og sprintet fra samtlige på oppløpet. Med 1.42,58 satt han ny olympisk rekord på distansen. NRK-kommentator Lars Lystad var en salig blanding av sjokkert, entusiastisk og tydelig rørt da han konstaterte at bragden var et faktum. Prestasjonen ble stående som olympisk rekord i seksten(!) år – inntil David Rudisha satt ny verdensrekord under OL-finalen i London i 2012. Dette sier noe om hvor oppsiktsvekkende Rodals prestasjon er. Likevel, foruten hardtsatsende mellomdistanseløpere, er det ikke mange mosjonister og løpsinteresserte som har egenerfaring med distansen. Det blir derfor vanskelig å begripe prestasjonen – således også virkelig å anerkjenne bragden. Hvor ellevilt er egentlig 1.42,58 på 800m? La oss sette prestasjonen i perspektiv.

OL-gull og olympisk rekord på kjøpet

Vebjørn Rodal står for en av de aller største prestasjonene i norsk idrettshistorie med sitt OL-gull på 800 meter fra Atlanta i 1996. Da det ringte i klokka etter passering én runde lå Vebjørn Rodal i 5-6. posisjon. Amerikaneren Johny Gray ledet an med 49,55! Vinnerskallen Rodal kjempet seg frem i feltet og sprintet fra samtlige på oppløpet. Med 1.42,58 satt han ny olympisk rekord på distansen. NRK-kommentator Lars Lystad var en salig blanding av sjokkert, entusiastisk og tydelig rørt da han konstaterte at bragden var et faktum. Prestasjonen ble stående som olympisk rekord i seksten(!) år – inntil David Rudisha satt ny verdensrekord under OL-finalen i London i 2012. Dette sier noe om hvor oppsiktsvekkende Rodals prestasjon er. Likevel, foruten hardtsatsende mellomdistanseløpere, er det ikke mange mosjonister og løpsinteresserte som har egenerfaring med distansen. Det blir derfor vanskelig å begripe prestasjonen – således også virkelig å anerkjenne bragden. Hvor ellevilt er egentlig 1.42,58 på 800m? La oss sette prestasjonen i perspektiv.

28,13 km/t i snittfart

Vebjørn løp med en gjennomsnittsfart på 28,13 km/t. Dette tilsvarer 2:08 min/km. Det er så surrealistisk hurtig at ”ingen” tredemøller oppnår den farten – og godt er nok det. De fleste mosjonister og habile løpere ville nok fått et brutalt møte med båndet – ja, muligens også med veggen bak tredemølla. I denne farten passerer man 60 meter på 7,69 sekunder. En svært imponerende sprint i seg selv. Vebjørn beinfløy 13,3 slike i ett strekk!

Oppsiktsvekkende

1.42,58 er en særegen prestasjon – og det måtte virkelig noe helt spesielt til for å vinne OL-gullet i 1996, da fire mann løp under 1.43,00. Vebjørn Rodals OL-gull var Norges første siden Egil Danielsens spydbragd i 1956. Foruten briter var Rodal den første europeer som vant den klassiske øvelsen. Prestasjonen er så oppsiktsvekkende at historikere anslår begivenheten har satt like dype spor i befolkningens minne som månelandingen og Oddvar Brås stavbrekk.

Oppsøk en friidrettsbane og hyll Rodal i praksis

Man skal være forsiktige med å kåre ”tidenes norske idrettsprestasjon”. Det er uansett hevet over tvil at Vebjørn Rodals OL-gull på 1.42,58 er blant de aller ypperste og fortjener hyllest til evig tid. Den spreke leser oppfordres videre til en praktisk hyllest ved å ta turen til nærmeste friidrettsbane å teste seg mot Rodals gjennomsnittsfart, gjerne over 30, 60 eller 100 meter. Forsøket vil (sannsynligvis) gi melkesyre og puls som en trommevirvel, men det vil sette Rodals 1.42,58 i perspektiv og gi prestasjon anerkjennelsen den fortjener.

Mølletips med Sindre Buraas | Episode #07 - 3 x 10 min

Sindre Buraas gir deg ukentlig tips til mølleøkter. Abonner for å få episodene rett inn i din feed.

Mølletips med Sindre Buraas | Episode #07 - 3 x 10 min

Sindre Buraas gir deg ukentlig tips til mølleøkter. Abonner for å få episodene rett inn i din feed.

Mølletips med Sindre Buraas | Episode #07 - 3 x 10 min

Sindre Buraas gir deg ukentlig tips til mølleøkter. Abonner for å få episodene rett inn i din feed.

Mølletips med Sindre Buraas | Episode #07 - 3 x 10 min

Sindre Buraas gir deg ukentlig tips til mølleøkter. Abonner for å få episodene rett inn i din feed.

Sindre Buraas gir deg ukentlig tips til mølleøkter. Abonner for å få episodene rett inn i din feed.

Kristian Blummenfelt 3:29:04

Da Kristian Blummenfelt klokket inn til 3:29:04 på Ironman 70.3 i Bahrain 8. desember 2018, sjokkerte han en hel triatlonverden – seg selv inkludert. Han hadde tilbakelagt 1,9 kilometer svømming, 90 kilometer sykling og 21,1 kilometer løping raskere enn noen annen tidligere. Dermed satte han ny (uoffisiell) verdensrekord.

Kristian Blummenfelt 3:29:04

Da Kristian Blummenfelt klokket inn til 3:29:04 på Ironman 70.3 i Bahrain 8. desember 2018, sjokkerte han en hel triatlonverden – seg selv inkludert. Han hadde tilbakelagt 1,9 kilometer svømming, 90 kilometer sykling og 21,1 kilometer løping raskere enn noen annen tidligere. Dermed satte han ny (uoffisiell) verdensrekord.

Kristian Blummenfelt 3:29:04

Da Kristian Blummenfelt klokket inn til 3:29:04 på Ironman 70.3 i Bahrain 8. desember 2018, sjokkerte han en hel triatlonverden – seg selv inkludert. Han hadde tilbakelagt 1,9 kilometer svømming, 90 kilometer sykling og 21,1 kilometer løping raskere enn noen annen tidligere. Dermed satte han ny (uoffisiell) verdensrekord.

Kristian Blummenfelt 3:29:04

Da Kristian Blummenfelt klokket inn til 3:29:04 på Ironman 70.3 i Bahrain 8. desember 2018, sjokkerte han en hel triatlonverden – seg selv inkludert. Han hadde tilbakelagt 1,9 kilometer svømming, 90 kilometer sykling og 21,1 kilometer løping raskere enn noen annen tidligere. Dermed satte han ny (uoffisiell) verdensrekord.

Foto: Mikal Iden

Da Kristian Blummenfelt klokket inn til 3:29:04 på Ironman 70.3 i Bahrain 8. desember 2018, sjokkerte han en hel triatlonverden – seg selv inkludert. Han hadde tilbakelagt 1,9 kilometer svømming, 90 kilometer sykling og 21,1 kilometer løping raskere enn noen annen tidligere. Dermed satte han ny (uoffisiell) verdensrekord.

Verdensrekord er åpenbart fantastisk og oppsiktsvekkende. Likevel mener mange at triatletene ikke får den anerkjennelsen de fortjener, da Ola Nordmann ikke har et spesielt sterkt forhold til idretten og gjerne ikke bedriver slike kraftanstrengelser selv. 3.29.04 på Ironman fremstår for mange ”bare” som en svært god tid. En tid man åpenbart aldri vil være i nærheten av å oppnå selv. Setter man prestasjonen i perspektiv, får man i det minste muligheten til å fatte bragden. Slik vil man også kunne anerkjenne og hylle den.

Tre og en halv time med blodslit
1,9 kilometer tilsvarer 76 lengder i et 25 meters svømmeanlegg. I åpent farvann er utfordringen vesentlig større. Likevel, Blummenfelts snittfart tilsvarer 17 sekunder på hver lengde. Med god flyt i svømmingen var Blummenfelt blant de første opp av vannet, men 21 minutter og 36 sekunder med bortimot maksimal innsats krever sin mann.

Likevel maktet Blummenfelt å gjennomføre den påfølgende 90 kilometer lange sykkeldistansen med 46,15 km/t i snittfart. Han syklet først 50 kilometerne alene, før de resterende 40 kilometerne ble syklet som en slags lagtempo med en sterk norsk trio med verdensrekorden for øye.

Selv svært godt trente syklister ville risikert å være helt kokt etter en slik anstrengelse. Man har gjerne ønske og behov for rask energi i form av mat og drikke, tørre klær, medisinsk behandling eller isbad, og litt tid til å summe seg for å komme til hektene igjen.

Oppsiktsvekkende sterk avslutning
Kristian Blummenfelt hadde verken tid det ene eller det andre. Han trakk raskt løpeskoene over føttene og la i vei på konkurransens tredje og avsluttende del: Halvmaraton. Med snittfart på 3.10 min/km (≈ 19 km/t) tilbakela han en utmattende halvmaraton på 1:06:58. En relativt sterk tid i seg selv. Med 2 timer og 18 minutter svært hard konkurranse i beina er prestasjonen oppsiktsvekkende og eventyrlig!

En skål for Kristian
Mange drømmer om en slik tid med optimale forberedelser. Det kan derimot betraktes som et mareritt å forsøke etter 1,9 kilometer svømming og 90 kilometer sykling. Ønsker du å teste hvor lenge du kunne holdt følge, kan du stille inn tredemølla på 19 km/t eller forsøke å løpe runder på en friidrettsbane på 1 minutt og 16 sekunder.

Kristian Blummenfelts 3:29:04 er altså en fantastisk prestasjon! Ved å sette bragden i perspektiv, blir den forhåpentligvis mer håndgripelig. Det kan heves over tvil at prestasjonen representerer noe av det ypperste norske toppidrettsutøvere har oppnådd. Derfor fortjener Kristian Blummenfelt også mer enn en uoffisiell verdensrekord. La oss skjenke han anerkjennelse og respekt, og skåle med Red Bull!

Mølletips med Sindre Buraas | Episode #06 - 2 x 3 km + 2 km + 1 km

Sindre Buraas gir deg ukentlig tips til mølleøkter. Abonner for å få episodene rett inn i din feed.

Mølletips med Sindre Buraas | Episode #06 - 2 x 3 km + 2 km + 1 km

Sindre Buraas gir deg ukentlig tips til mølleøkter. Abonner for å få episodene rett inn i din feed.

Mølletips med Sindre Buraas | Episode #06 - 2 x 3 km + 2 km + 1 km

Sindre Buraas gir deg ukentlig tips til mølleøkter. Abonner for å få episodene rett inn i din feed.

Mølletips med Sindre Buraas | Episode #06 - 2 x 3 km + 2 km + 1 km

Sindre Buraas gir deg ukentlig tips til mølleøkter. Abonner for å få episodene rett inn i din feed.

Sindre Buraas gir deg ukentlig tips til mølleøkter. Abonner for å få episodene rett inn i din feed.

Grete Waitz: 3000m på 8.31,75

Grete Waitz er Norges mestvinnende langdistanseløper noensinne. Den av hennes personlige rekorder som gir høyest prestasjonsscore hos IAAF, er kanskje litt overraskende hennes 3000 meter på 8.31,75. Den fantastiske prestasjonen fant sted 17. juli 1979 Bislett, og har blitt stående som norsk rekord i 40 år! Med denne teksten ønsker vi å sette prestasjonen i perspektiv.

Grete Waitz: 3000m på 8.31,75

Grete Waitz er Norges mestvinnende langdistanseløper noensinne. Den av hennes personlige rekorder som gir høyest prestasjonsscore hos IAAF, er kanskje litt overraskende hennes 3000 meter på 8.31,75. Den fantastiske prestasjonen fant sted 17. juli 1979 Bislett, og har blitt stående som norsk rekord i 40 år! Med denne teksten ønsker vi å sette prestasjonen i perspektiv.

Grete Waitz: 3000m på 8.31,75

Grete Waitz er Norges mestvinnende langdistanseløper noensinne. Den av hennes personlige rekorder som gir høyest prestasjonsscore hos IAAF, er kanskje litt overraskende hennes 3000 meter på 8.31,75. Den fantastiske prestasjonen fant sted 17. juli 1979 Bislett, og har blitt stående som norsk rekord i 40 år! Med denne teksten ønsker vi å sette prestasjonen i perspektiv.

Grete Waitz: 3000m på 8.31,75

Grete Waitz er Norges mestvinnende langdistanseløper noensinne. Den av hennes personlige rekorder som gir høyest prestasjonsscore hos IAAF, er kanskje litt overraskende hennes 3000 meter på 8.31,75. Den fantastiske prestasjonen fant sted 17. juli 1979 Bislett, og har blitt stående som norsk rekord i 40 år! Med denne teksten ønsker vi å sette prestasjonen i perspektiv.

Grete Waitz er Norges mestvinnende langdistanseløper noensinne. Den av hennes personlige rekorder som gir høyest prestasjonsscore hos IAAF, er kanskje litt overraskende hennes 3000 meter på 8.31,75. Den fantastiske prestasjonen fant sted  17. juli 1979 Bislett, og har blitt stående som norsk rekord i 40 år! Med denne teksten ønsker vi å sette prestasjonen i perspektiv.

En banebrytende forkjemper for kvinneidrett

Grete Waitz satte dype spor som en banebrytende forkjemper for kvinnelig langdistanseløping og kvinneidrett generelt – i en tid da enkelte fortsatt mente at kvinner ikke skulle presse seg like hardt fysisk som menn. Hennes karakter anerkjennes blant annet i form av en statue utenfor Bislett Stadion og som ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Lang merittliste

Grete Waitz er Norges mestvinnende langdistanseløper noensinne. På merittlisten står blant annet VM-gull og OL-sølv på maraton, 5 VM-gull i terrengløp, 12 seire i Lidingöloppet, 33 individuelle norgesmesterskap og 7 kongepokaler, samt 9 seire i New York Marathon og 2 i London Marathon. Den av hennes personlige rekorder som gir høyest prestasjonsscore hos IAAF, er likevel hennes 3000 meter på 8.31,75 med 1202 poeng.

Svært mange har erfaring med distansen 3000 meter. Øvelsen regnes av mange som den mest målbare og sikre testen på aerob kapasitet. Derfor har den utgjort en standard for både det norske skolesystemet, forsvaret og Olympiatoppen, samt blant hardtsatsende skiløpere, vennegjenger, mosjonister og eliteutøvere. På bakgrunn av dette vil mange bifalle at 8.31,75 er et mesterstykke.

Samtidig kan prestasjonen fremstå som ufattelig og nokså gresk. For virkelig å anerkjenne bragden vil det derfor være hensiktsmessig å sette Gretes prestasjon i perspektiv.

Parkerer både kvinnelige og mannlige O2-snappere

8.31,75 tilsvarer en gjennomsnittsfart på ≈ 21,18 km/t eller 2.50 min/km. For å sette det i perspektiv for deg selv, kan du stille tredemølla inn på denne farten, eller ta turen til nærmeste friidrettsbane å forsøke å løpe én runde på 68,2 sekunder. Det krever hurtighet bare å oppnå denne hastigheten. De fysiske kravene som stilles for å opprettholde farten over 7,5 runder er kolossale.

Anerkjente løpere som Ingrid Kristiansen (8.34,10), Karoline Bjerkeli Grøvdal (8.37,58), Susanne Wigene (8.40,23), Hilde Stavik (8.47,47) og Ingvill Måkestad Bovim (8.53,86) er relativt langt bak Grete Waitz i denne sammenheng. Fra norsk langrenns adelskalender på 3000 meter kan det nevnes en rekke O2-snappere som parkeres av Grete Waitz, deriblant Eldar Rønning (8.34), Hallgeir Brenden (8.35), Vegard Ulvang (8.38), Erling Jevne (8.41), Thomas Alsgaard (8.41), Frode Estil (8.49) og Petter Northug (8.51).

”3 for Grete” 17.juli

Tiden 8.31,75 har som nevnt stått som norsk rekord i 40 år. På selve jubileumsdagen 17. juli anbefales den løpsinteresserte å ta turen til sin lokale friidrettsbane for å løpe ”3 for Grete”. Musikken på speakeranlegget burde naturligvis være ”New York, New York” når Norges mestvinnende langdistanseløper gjennom tidene skal få sin velfortjente hyllest.

Mølletips med Sindre Buraas | Episode #05 - 6 x 4 min motbakke

Sindre Buraas gir deg ukentlig tips til mølleøkter. Abonner for å få episodene rett inn i din feed.

Mølletips med Sindre Buraas | Episode #05 - 6 x 4 min motbakke

Sindre Buraas gir deg ukentlig tips til mølleøkter. Abonner for å få episodene rett inn i din feed.

Mølletips med Sindre Buraas | Episode #05 - 6 x 4 min motbakke

Sindre Buraas gir deg ukentlig tips til mølleøkter. Abonner for å få episodene rett inn i din feed.

Mølletips med Sindre Buraas | Episode #05 - 6 x 4 min motbakke

Sindre Buraas gir deg ukentlig tips til mølleøkter. Abonner for å få episodene rett inn i din feed.

Sindre Buraas gir deg ukentlig tips til mølleøkter. Abonner for å få episodene rett inn i din feed.

”Slaget på Spikkestad”

Hanekampen mellom Henrik Ingebrigtsen og Sondre Nordstad Moen arrangeres 13. September 2020 kl. 12:00 på ROS Arena, ved Spikkestad utenfor Drammen. Norgeshistorien tilsier at det på dagen er bortimot 1000 år siden ”Slaget på Stiklestad”. Med krigens løpeutgave, ”Slaget på Spikkestad”, ønsker arrangøren å innføre et religiøst forhold til 10 kilometer gateløp i norsk idrett.

”Slaget på Spikkestad”

Hanekampen mellom Henrik Ingebrigtsen og Sondre Nordstad Moen arrangeres 13. September 2020 kl. 12:00 på ROS Arena, ved Spikkestad utenfor Drammen. Norgeshistorien tilsier at det på dagen er bortimot 1000 år siden ”Slaget på Stiklestad”. Med krigens løpeutgave, ”Slaget på Spikkestad”, ønsker arrangøren å innføre et religiøst forhold til 10 kilometer gateløp i norsk idrett.

”Slaget på Spikkestad”

Hanekampen mellom Henrik Ingebrigtsen og Sondre Nordstad Moen arrangeres 13. September 2020 kl. 12:00 på ROS Arena, ved Spikkestad utenfor Drammen. Norgeshistorien tilsier at det på dagen er bortimot 1000 år siden ”Slaget på Stiklestad”. Med krigens løpeutgave, ”Slaget på Spikkestad”, ønsker arrangøren å innføre et religiøst forhold til 10 kilometer gateløp i norsk idrett.

”Slaget på Spikkestad”

Hanekampen mellom Henrik Ingebrigtsen og Sondre Nordstad Moen arrangeres 13. September 2020 kl. 12:00 på ROS Arena, ved Spikkestad utenfor Drammen. Norgeshistorien tilsier at det på dagen er bortimot 1000 år siden ”Slaget på Stiklestad”. Med krigens løpeutgave, ”Slaget på Spikkestad”, ønsker arrangøren å innføre et religiøst forhold til 10 kilometer gateløp i norsk idrett.

I anledning Rekordløpet på Spikkestad 13. September, møtes verdenseliten på mellomdistanse og maraton til duell om norgesrekorden på 10 kilometer gateløp

Hanekampen mellom Henrik Ingebrigtsen og Sondre Nordstad Moen arrangeres 13. September 2020 kl. 12:00 på ROS Arena, ved Spikkestad utenfor Drammen. Norgeshistorien tilsier at det på dagen er bortimot 1000 år siden ”Slaget på Stiklestad”. Med krigens løpeutgave, ”Slaget på Spikkestad”, ønsker arrangøren å innføre et religiøst forhold til 10 kilometer gateløp i norsk idrett.

Norgesrekord i potten

Da Floyd Mayweather og Conor McGregor gikk i ringen i Las Vegas, sto det milliarder på spill. Når Henrik Ingebrigtsen og Sondre Nordstad Moen løper i ring på Spikkestad, satses norgesrekorden på 10 kilometer gateløp.

McGregor uttalte selvsikkert før den historiske duellen at Mayweather ville være ”bevisstløs innen to runder”. Med Norges svar på prestisjeduellen – og norgesrekord på 10 kilometer gateløp på kjøpet – er både Henrik og Sondre villige til å pushe seg til bevisstløshet over to runder à fem kilometer.

Begge erkjenner at de virkelig må ta ut sitt ytterste om de skal vinne duellen. De har stor respekt for hverandres løpeegenskaper. Som utpregede vinnerskaller, blir de dog ikke motløse av den sterke konkurransen. Både Sondre og Henrik trigges av ”Slaget på Spikkestad”.  

– Jeg sier aldri nei til en utfordring, men jeg vet at det å slå Sondre på 10 kilometer gateløp ikke blir en lett sak. Om jeg er med til 9,5 kilometer, kan alt skje. Én ting er i hvert fall sikkert: Han får ingenting gratis!

Som maratonløper i den ypperste verdenseliten, er ikke Sondre bortskjemt med å få noe uten å måtte betale dyrt – verken på trening eller i konkurranse. Han mener Rekordløpet arrangeres på et perfekt tidspunkt etter OL og EM. Dermed skreddersys treningsplanen med tanke på å slå Henrik i duell, og samtidig ta tilbake norgesrekorden fra Jakob Ingebrigtsen.

– Det å kunne få løpt en rask 10 kilometer i Norge, i det som ser ut som en veldig rask løype, er noe jeg virkelig ser frem til! At Henrik er på start, gir bestandig det lille ekstra. Vi har konkurrert mot hverandre i snart 15 år, og vi gir oss ikke med det aller første. Prestisjen oss mellom er bestandig stor, legger han til med et lurt smil om munnen.

Utholdende hurtighet VS endeløs utholdenhet

”Slaget på Spikkestad” står mellom norgesrekordholderen på 3000 meter og norgesrekordholderen på halv- og helmaraton. Rent sportslig møtes de altså på halvveien, i form av 10 kilometer gateløp.

Etter å ha smadret norgesrekorden på 3000 meter under fjorårets Bislett Games, ble Henrik Ingebrigtsen hyllet av et fullsatt Bislett Stadion. Han fulgte opp med en ydmyk og beundringsverdig to-timers lang seiers-/selfierunde, og kunne trygt krones til ”kongen av Bislett Stadion” denne fantastiske sommerkvelden. Det raske tartandekket var Henriks lekegrind, og tribunene var stinne av beundrere.

I samme tidsrom, på andre siden av kloden, forsynte Norges ubestridte langdistansekonge, Sondre Nordstad Moen, seg grovt fra et koldtbord av fysiske og mentale egenskaper. Ukens diett besto av uhorvelige mengder utholdenhetstrening, ispedd viljestyrke, stadig høyere smerteterskel, motivasjon og selvtillit. Det hele ble krydret med styrke, hurtighet og løpsteknikk. Til dessert unnet Sondre seg en rekke restitusjonstiltak som medisinsk behandling, alternativ trening, søvn og kosthold. Hele opplegget luktet verdensklasse.

Kontrastene kunne likevel ikke vært større fra de bakglatte og ruglete grusveiene i høyden i Kenya, til et tartandekke med spikerfeste i Oslo Sentrum. Der han ene ble svermet om og forgudet på den store scenen, danset han andre seg ensom gjennom akt etter akt i en bortgjemt manesje. Året etter møtes de endelig til dyst på halvveien.

På hånden har Henrik Ingebrigtsen den utholdende hurtigheten til en Greyhound. Sondre Nordstad Moen besitter derimot den endeløse utholdenheten til en trekkhund. Begge har så høye kort at de kan trumfe norgesrekorden på 10 kilometer gateløp: 27.54. Hvem som har den beste hånden får vi se på Spikkestad i september.

Sondre og Henrik oppfordrer samtidig både mosjonister og eliteløpere til å legge inn Rekordløpet i løpskalenderen, og håper å se motiverte løpere i toppform på startstreken – med ambisjoner om nye personlige rekorder.

Et løp for både eliten, bredden og barna

Arrangementet på Spikkestad bærer naturligvis ikke preg av tilsvarende alvorlighetsgrad som de nevnte slagene i Las Vegas og på Stiklestad. Det står verken milliarder av kroner eller liv på spill. For våre beste menn handler løpingen mer om prestisje, respekt, løpe- og konkurranseglede, samt det å bryte grenser.

Med Norges kanskje raskeste trasé på 10 kilometer gateløp, og et opplegg gjennomsyret av profesjonalitet, får også 4000 deltagere anledning til å jakte personlige rekorder på rød løper gjennom Spikkestads gater.

Arrangøren har bestilt solide fartsholdere til typiske drømmegrenser på distansen. Foruten norgesrekorden for herrer og et løp ned mot 27 minutter, legges det opp til drahjelp rundt de ”magiske” grensene på 30-, 35-, 40- og 45 minutter. Norges ubestridte løpedronning, Karoline Bjerkeli Grøvdal, får også tilrettelagt et løp i håp om å se 30-tallet. Videre oppfordres landets beste i u20- og u23-klassen til å benytte anledningen til å perse grovt.

”Henrik Ingebrigtsens barneløp”

En innovativ og høyst engasjerende happening denne dagen er ”Henrik Ingebrigtsens barneløp”. Med 1000 barn på startstreken, blir Rekordløpet en fest for hele familien. Forhåpentligvis vil det også bidra sterkt for rekrutteringen og idrettsgleden. Barneløpet blir fort selve rosina i pølsa!

Rekordløpet blir altså et fantastisk arrangement for norsk idrett, for folkehelsen, for eliten og sub-eliten, og for idrettsinteresserte barn og voksne. Uavhengig av ambisjonsnivå, oppfordres den løpeglade å valfarte til Spikkestad 13. September 2020.

Henrik Ingebrigtsen: 3000m på 7.36,85

Da Henrik Ingebrigtsens sprintet inn til 7.36,85 på 3000 meter under Bislett Games 13.juni 2019, smadret han Marius Bakkens 18 år gamle norgesrekord. Det holdt til 4.plass i et historisk sterkt felt. Pallkandidatene, Selemon Barega, Joshua Cheptegei og Nicolas Kipkorir Kimeli innfridde alle med personlige rekorder. I rekken av de meriterte løperne som ble parkert av Henrik, finner vi eksempelvis Muktar Edris (to ganger verdensmester på 5000 meter, fem seire i Diamond League) og Paul Kipngetich Tanui (26.49,41 på 10000 meter, samt medaljer i både VM og OL).

Henrik Ingebrigtsen: 3000m på 7.36,85

Da Henrik Ingebrigtsens sprintet inn til 7.36,85 på 3000 meter under Bislett Games 13.juni 2019, smadret han Marius Bakkens 18 år gamle norgesrekord. Det holdt til 4.plass i et historisk sterkt felt. Pallkandidatene, Selemon Barega, Joshua Cheptegei og Nicolas Kipkorir Kimeli innfridde alle med personlige rekorder. I rekken av de meriterte løperne som ble parkert av Henrik, finner vi eksempelvis Muktar Edris (to ganger verdensmester på 5000 meter, fem seire i Diamond League) og Paul Kipngetich Tanui (26.49,41 på 10000 meter, samt medaljer i både VM og OL).

Henrik Ingebrigtsen: 3000m på 7.36,85

Da Henrik Ingebrigtsens sprintet inn til 7.36,85 på 3000 meter under Bislett Games 13.juni 2019, smadret han Marius Bakkens 18 år gamle norgesrekord. Det holdt til 4.plass i et historisk sterkt felt. Pallkandidatene, Selemon Barega, Joshua Cheptegei og Nicolas Kipkorir Kimeli innfridde alle med personlige rekorder. I rekken av de meriterte løperne som ble parkert av Henrik, finner vi eksempelvis Muktar Edris (to ganger verdensmester på 5000 meter, fem seire i Diamond League) og Paul Kipngetich Tanui (26.49,41 på 10000 meter, samt medaljer i både VM og OL).

Henrik Ingebrigtsen: 3000m på 7.36,85

Da Henrik Ingebrigtsens sprintet inn til 7.36,85 på 3000 meter under Bislett Games 13.juni 2019, smadret han Marius Bakkens 18 år gamle norgesrekord. Det holdt til 4.plass i et historisk sterkt felt. Pallkandidatene, Selemon Barega, Joshua Cheptegei og Nicolas Kipkorir Kimeli innfridde alle med personlige rekorder. I rekken av de meriterte løperne som ble parkert av Henrik, finner vi eksempelvis Muktar Edris (to ganger verdensmester på 5000 meter, fem seire i Diamond League) og Paul Kipngetich Tanui (26.49,41 på 10000 meter, samt medaljer i både VM og OL).

Da Henrik Ingebrigtsens sprintet inn til 7.36,85 på 3000 meter under Bislett Games 13.juni 2019, smadret han Marius Bakkens 18 år gamle norgesrekord. Det holdt til 4.plass i et historisk sterkt felt. Pallkandidatene, Selemon Barega, Joshua Cheptegei og Nicolas Kipkorir Kimeli innfridde alle med personlige rekorder. I rekken av de meriterte løperne som ble parkert av Henrik, finner vi eksempelvis Muktar Edris (to ganger verdensmester på 5000 meter, fem seire i Diamond League) og Paul Kipngetich Tanui (26.49,41 på 10000 meter, samt medaljer i både VM og OL).

Listen er lagt eksepsjonelt høyt

Team Ingebrigtsen har selv lagt listen eksepsjonelt høyt for hva som forventes av idrettslige prestasjoner. Innenfor samme tolv måneders-periode løp Filip blant annet 1500 meter på 3.30,01, en engelsk mile på 3.49,60 og tok EM-gull i 10 kilometer terrengløp. I en alder av 17 og etter hvert 18 år, har Jakob tatt EM-gull på både 1500 meter og 5000 meter, samt EM-gull i u20-klassen i terrengløp. Som kjent kaster høye fjell lange skygger. Til tross for at et elektrisk publikum kronet Henrik til kongen av Bislett Stadion denne nydelige sommerkvelden, kan det argumenteres for at prestasjonen ikke fikk den hyllesten den virkelig fortjener. For å anerkjenne bragden kan det være hensiktsmessig å sette den i perspektiv.

Et mesterstykke av en løpsprestasjon

Svært mange har erfaring med distansen 3000 meter. Øvelsen regnes av mange som den mest målbare og sikre testen for aerob kapasitet. Derfor har den utgjort en standard for både det norske skolesystemet, forsvaret og Olympiatoppen, samt blant hardtsatsende skiløpere, vennegjenger, mosjonister, og eliteutøvere. På bakgrunn av dette vil mange bifalle at 7.36,85 er et mesterstykke. Likevel kan prestasjonen fremstå ufattelig og nokså gresk.

7.36,85 tilsvarer en gjennomsnittsfart på ≈ 23,68 km/t eller 2:32 min/km. De færreste tredemøller oppnår en slik hastighet – og godt er nok det. De fleste mosjonister og habile løpere ville nok fått et brutalt møte med båndet – ja, muligens også med veggen bak tredemølla. Det krever enorm hurtighet bare å oppnå denne hastigheten. De fysiske kravene som stilles for å opprettholde farten over 7,5 runder er kolossale! For å få et inntrykk av premissene, er det tryggere å ta turen til nærmeste friidrettsbane å forsøke og løpe én runde på 61 sekunder. De aller fleste har formodentlig nok med 100 meter ned mot 15 sekunder!

Navnet burde lamineres i idrettens Hall of Fame

Henrik Ingebrigtsen har vært en banebryter for sine brødre, for norsk mellom- og langdistanseløping og for norsk friidrett generelt. I en epoke der Norge ”tok til takke med” å være representert i det gjeveste selskapet, etablerte han seg i den ypperste verdenseliten og fikset gull i EM og 5.plass i OL på 1500 meter. Henriks idrettslige resultater og prestasjoner taler for seg. De representerer sterke minner i en stolt norsk idrettshistorie. Det tok Henrik bare 7.36,85 å tilbakelegge 7,5 runder rundt Bislett. Med bortimot 800 selfier, tok seiersrunden derimot nærmere to timer – kanskje vel så imponerende og beundringsverdig. Med denne utgaven av ”Perspektivet” ønsker jeg å hylle rollemodellen han forfekter. I arketypisk Gjert-ånd, burde navnet Henrik Ingebrigtsen skrives med gullskrift og lamineres i idrettens Hall of Fame.

Mølletips med Sindre Buraas | Episode #04 - Progressiv langtur

Sindre Buraas gir deg ukentlig tips til mølleøkter.

Mølletips med Sindre Buraas | Episode #04 - Progressiv langtur

Sindre Buraas gir deg ukentlig tips til mølleøkter.

Mølletips med Sindre Buraas | Episode #04 - Progressiv langtur

Sindre Buraas gir deg ukentlig tips til mølleøkter.

Mølletips med Sindre Buraas | Episode #04 - Progressiv langtur

Sindre Buraas gir deg ukentlig tips til mølleøkter.

Filip Ingebrigtsen: 1500m på 3.30,01

Under Diamond League-stevnet i Monaco i juli 2018 klokket Filip Ingebrigtsen inn på det som ble beskrevet som ”elleville” 3.30,01. Det er mest satsende mellomdistanseløpere, og ikke så mange mosjonister og løpsinteresserte som har egenerfaring med distansen. For mange av oss blir det derfor vanskelig å begripe prestasjonen og dermed også virkelig å anerkjenne bragden. Hvor ellevilt er egentlig 3.30,01 på 1500 m? La oss sette prestasjonen i perspektiv.

Filip Ingebrigtsen: 1500m på 3.30,01

Under Diamond League-stevnet i Monaco i juli 2018 klokket Filip Ingebrigtsen inn på det som ble beskrevet som ”elleville” 3.30,01. Det er mest satsende mellomdistanseløpere, og ikke så mange mosjonister og løpsinteresserte som har egenerfaring med distansen. For mange av oss blir det derfor vanskelig å begripe prestasjonen og dermed også virkelig å anerkjenne bragden. Hvor ellevilt er egentlig 3.30,01 på 1500 m? La oss sette prestasjonen i perspektiv.

Filip Ingebrigtsen: 1500m på 3.30,01

Under Diamond League-stevnet i Monaco i juli 2018 klokket Filip Ingebrigtsen inn på det som ble beskrevet som ”elleville” 3.30,01. Det er mest satsende mellomdistanseløpere, og ikke så mange mosjonister og løpsinteresserte som har egenerfaring med distansen. For mange av oss blir det derfor vanskelig å begripe prestasjonen og dermed også virkelig å anerkjenne bragden. Hvor ellevilt er egentlig 3.30,01 på 1500 m? La oss sette prestasjonen i perspektiv.

Filip Ingebrigtsen: 1500m på 3.30,01

Under Diamond League-stevnet i Monaco i juli 2018 klokket Filip Ingebrigtsen inn på det som ble beskrevet som ”elleville” 3.30,01. Det er mest satsende mellomdistanseløpere, og ikke så mange mosjonister og løpsinteresserte som har egenerfaring med distansen. For mange av oss blir det derfor vanskelig å begripe prestasjonen og dermed også virkelig å anerkjenne bragden. Hvor ellevilt er egentlig 3.30,01 på 1500 m? La oss sette prestasjonen i perspektiv.

Under Diamond League-stevnet i Monaco i juli 2018 klokket Filip Ingebrigtsen inn på det som ble beskrevet som ”elleville” 3.30,01. Det er mest satsende mellomdistanseløpere, og ikke så mange mosjonister og løpsinteresserte som har egenerfaring med distansen. For mange av oss blir det derfor vanskelig å begripe prestasjonen og dermed også virkelig å anerkjenne bragden. Hvor ellevilt er egentlig 3.30,01 på 1500 m? La oss sette prestasjonen i perspektiv.

Snittfart på 25,71 km/t

Filip løp med en gjennomsnittsfart på 25,71 km/t. Selv om du skulle våge å stille tredemølla inn på den farten, er det slett ikke sikkert den gir deg anledning til det. Få tredemøller oppnår denne hastigheten – og godt er nok det. De fleste mosjonister og habile løpere ville nok fått et brutalt møte med båndet – ja, muligens også med veggen bak tredemølla. I denne farten passerer man 60 meter på 8,4 sekunder. En imponerende sprint i seg selv. Filip beinfløy 25 slike i ett strekk!

”Den hellige treenighet i norsk mellomdistanseløping”

25,71 km/t er faktisk en hastighet mange mennesker aldri opplever til beins. Dermed blir det også vanskelig å få et skikkelig inntrykk av hvor ellevilt dyktig Filip Ingebrigtsen faktisk er. Anerkjente løpere som Las Martin Kaupang, Vebjørn Rodal, Knut Kvalheim, Arne Kvalheim og Marius Bakken har bestenoteringer mellom 3.37,40 og 3.38,84. De hadde nesten hele oppløpet igjen da Filip passerte målstreken. De er alle fantastisk dyktige, men samtidig ellevilt langt bak. I Norge er det kun brødrene Jakob og Henrik som er i nærheten. Jeg drister meg derfor til å døpe trekløveret av Ingebrigtsen-brødre til ”den hellige treenighet i norsk mellomdistanseløping”.

Sondre Nordstad Moen: Maraton på 2:05:48

Sondre Nordstad Moens personlige rekord lyder 2:05:48. Da han parkerte et bunnsolid felt i Fukuoka noterte han samtidig Europeisk rekord på distansen. Per dags dato er det kun Sir Mo Farah og Kaan Kigen Özbilen av europeere som har løpt raskere. ”Eventyrlig bra”, uttalte en ekstatisk Jann Post til VG like etter målgang. Alle som har løpt distansen anerkjenner beskrivelsen. Men hva innebærer denne bragden egentlig?

Sondre Nordstad Moen: Maraton på 2:05:48

Sondre Nordstad Moens personlige rekord lyder 2:05:48. Da han parkerte et bunnsolid felt i Fukuoka noterte han samtidig Europeisk rekord på distansen. Per dags dato er det kun Sir Mo Farah og Kaan Kigen Özbilen av europeere som har løpt raskere. ”Eventyrlig bra”, uttalte en ekstatisk Jann Post til VG like etter målgang. Alle som har løpt distansen anerkjenner beskrivelsen. Men hva innebærer denne bragden egentlig?

Sondre Nordstad Moen: Maraton på 2:05:48

Sondre Nordstad Moens personlige rekord lyder 2:05:48. Da han parkerte et bunnsolid felt i Fukuoka noterte han samtidig Europeisk rekord på distansen. Per dags dato er det kun Sir Mo Farah og Kaan Kigen Özbilen av europeere som har løpt raskere. ”Eventyrlig bra”, uttalte en ekstatisk Jann Post til VG like etter målgang. Alle som har løpt distansen anerkjenner beskrivelsen. Men hva innebærer denne bragden egentlig?

Sondre Nordstad Moen: Maraton på 2:05:48

Sondre Nordstad Moens personlige rekord lyder 2:05:48. Da han parkerte et bunnsolid felt i Fukuoka noterte han samtidig Europeisk rekord på distansen. Per dags dato er det kun Sir Mo Farah og Kaan Kigen Özbilen av europeere som har løpt raskere. ”Eventyrlig bra”, uttalte en ekstatisk Jann Post til VG like etter målgang. Alle som har løpt distansen anerkjenner beskrivelsen. Men hva innebærer denne bragden egentlig?

Sondre Nordstad Moens personlige rekord lyder 2:05:48. Da han parkerte et bunnsolid felt i Fukuoka noterte han samtidig Europeisk rekord på distansen. Per dags dato er det kun Sir Mo Farah og Kaan Kigen Özbilen av europeere som har løpt raskere. ”Eventyrlig bra”, uttalte en ekstatisk Jann Post til VG like etter målgang. Alle som har løpt distansen anerkjenner beskrivelsen. Men hva innebærer denne bragden egentlig? La oss sette prestasjonen i perspektiv.

Utopiske tider

Nordstad Moen løp med en gjennomsnittsfart på 20,11 km/t. Still tredemølla inn på den farten (om du våger), så får du et inntrykk. Legg til vindmotstand, temperatur, svinger, løypeprofil og bakker, så gir du inntrykket perspektiv. Ikke mange i klassen løp under 10 minutter da vi testet 3000m på skolen. Gymlærere med 20-30års erfaring i ungdoms- og videregåendeskole rapporterer gjerne at slike tider er utopiske. Med en fart på 2:59 min/km passerer Sondre 3000m på 8:57. Deretter fortsetter han i samme fart til han har tilbakelagt 14(!) slike 3000metere – uten pause. Har du løpt en 10 km, eksempelvis ”Sentrumsløpet”, ”10 for Grete” eller et lokalt arrangement? Sondres snittfart gir passering på 29:50. Distansen må gjennomføres fire ganger før spurten på 2,2 km. I følge det internasjonale friidrettsforbundets (IAAF) poengsystem gir 2:05:48 på maraton 1238 poeng. Dette tilsvarer eksempelvis 26:59 på 10km og 58:56 på halvmaraton.

”Eventyrlig bra” er ingen overdrivelse

Johan Kaggestad har fulgt kondisjonsidrett med argusøyne i en mannsalder, blant annet som personlig trener for løperlegende Grete Waitz og Ingrid Kristiansen, landslagstrener i friidrett i ni sesonger (inkludert 13 medaljer i OL, VM og EM), støttetrener for skøytelandslaget, trener og ekspertkommentator i sykling, og sportslig koordinator i en rekke sommeridretter. Han stadfestet at løpet ”sannsynligvis er det ypperste som har skjedd i norsk langdistanse. ”Eventyrlig bra” er ingen overdrivelse, snarere tvert imot. Prestasjonen er legendarisk og Sondre Nordstad Moen er per definisjon en legende.

Mølletips med Sindre Buraas | Mølletips #03 - 5 x 6min

Mølletips med Sindre Buraas | Mølletips #03 - 5 x 6min

Mølletips med Sindre Buraas | Mølletips #03 - 5 x 6min

Mølletips med Sindre Buraas | Mølletips #03 - 5 x 6min

Mølletips med Sindre Buraas | Episode #02 - 6 til 12 x 1000m

Mølletips med Sindre Buraas | Episode #02 - 6 til 12 x 1000m

Mølletips med Sindre Buraas | Episode #02 - 6 til 12 x 1000m

Mølletips med Sindre Buraas | Episode #02 - 6 til 12 x 1000m

Mølletips med Sindre Buraas | Episode #01 - 3, 2, 1 min intervaller

Mølletips med Sindre Buraas | Episode #01 - 3, 2, 1 min intervaller

Mølletips med Sindre Buraas | Episode #01 - 3, 2, 1 min intervaller

Mølletips med Sindre Buraas | Episode #01 - 3, 2, 1 min intervaller

Chicago Marathon 2019 – “Prosjektrapport”

Chicago Marathon 2019 skulle gjennomføres på bakgrunn av en trøblete oppkjøring. Fra månedsskiftet april/mai hadde jeg 8 uker totalt blottet for løping grunnet et tretthetsbrudd i foten.Mens sola skinte, bleknet løpeformen. Faktum er at jeg spekulerte i om jeg kunne gjennomføre i Chicago Marathon – ja, faktisk om jeg noensinne ville løpe smertefritt igjen. I en periode fremsto det mer som en drøm enn en realitet. Samtidig ønsket jeg å utnytte avbrekket maksimalt, slik at det ble en ressursperiode fremfor en ren skadeperiode – både med tanke på dette løpet og langsiktig utvikling.

Chicago Marathon 2019 – “Prosjektrapport”

Chicago Marathon 2019 skulle gjennomføres på bakgrunn av en trøblete oppkjøring. Fra månedsskiftet april/mai hadde jeg 8 uker totalt blottet for løping grunnet et tretthetsbrudd i foten.Mens sola skinte, bleknet løpeformen. Faktum er at jeg spekulerte i om jeg kunne gjennomføre i Chicago Marathon – ja, faktisk om jeg noensinne ville løpe smertefritt igjen. I en periode fremsto det mer som en drøm enn en realitet. Samtidig ønsket jeg å utnytte avbrekket maksimalt, slik at det ble en ressursperiode fremfor en ren skadeperiode – både med tanke på dette løpet og langsiktig utvikling.

Chicago Marathon 2019 – “Prosjektrapport”

Chicago Marathon 2019 skulle gjennomføres på bakgrunn av en trøblete oppkjøring. Fra månedsskiftet april/mai hadde jeg 8 uker totalt blottet for løping grunnet et tretthetsbrudd i foten.Mens sola skinte, bleknet løpeformen. Faktum er at jeg spekulerte i om jeg kunne gjennomføre i Chicago Marathon – ja, faktisk om jeg noensinne ville løpe smertefritt igjen. I en periode fremsto det mer som en drøm enn en realitet. Samtidig ønsket jeg å utnytte avbrekket maksimalt, slik at det ble en ressursperiode fremfor en ren skadeperiode – både med tanke på dette løpet og langsiktig utvikling.

Chicago Marathon 2019 – “Prosjektrapport”

Chicago Marathon 2019 skulle gjennomføres på bakgrunn av en trøblete oppkjøring. Fra månedsskiftet april/mai hadde jeg 8 uker totalt blottet for løping grunnet et tretthetsbrudd i foten.Mens sola skinte, bleknet løpeformen. Faktum er at jeg spekulerte i om jeg kunne gjennomføre i Chicago Marathon – ja, faktisk om jeg noensinne ville løpe smertefritt igjen. I en periode fremsto det mer som en drøm enn en realitet. Samtidig ønsket jeg å utnytte avbrekket maksimalt, slik at det ble en ressursperiode fremfor en ren skadeperiode – både med tanke på dette løpet og langsiktig utvikling.

Av: Andreas Grøgaard

Chicago Marathon 2019 skulle gjennomføres på bakgrunn av en trøblete oppkjøring. Fra månedsskiftet april/mai hadde jeg 8 uker totalt blottet for løping grunnet et tretthetsbrudd i foten.

Mens sola skinte, bleknet løpeformen. Faktum er at jeg spekulerte i om jeg kunne gjennomføre i Chicago Marathon – ja, faktisk om jeg noensinne ville løpe smertefritt igjen. I en periode fremsto det mer som en drøm enn en realitet. Samtidig ønsket jeg å utnytte avbrekket maksimalt, slik at det ble en ressursperiode fremfor en ren skadeperiode – både med tanke på dette løpet og langsiktig utvikling.

I uke etter uke var jeg han fyren som stampet på ellipsemaskinen med headset, capsen bak-frem, ufattelig svettefaktor, og et innbitt blikk mot lysere tider. Det sies at man skal være seg selv 100 % og stolt av det. Jeg var verken meg selv eller nevneverdig stolt av karakteren jeg portretterte. Utallige økter ble gjennomført rundt terskel, med tilsvarende frekvens og bevegelsesmønster som ved løping, og jeg tilføyde styrketrening på beina for å kompensere for manglede slag på muskulaturen. Formen virket ganske bra. Likevel følte jeg meg som en utrygg øvelseskjører i det jeg endelig kunne løpe igjen i slutten av juni.

I juli ble treningsmengden og kvaliteten økt gradvis – alltid med en konservativ holdning og hånden på bremsen. Mantraet var at ”det er bedre med ti mediokre økter i banken enn én imponerende økt på Strava”. Det etterlevde jeg. Tilnærmingen gir gjerne balanse i trenings- og restitusjonsregnskapet, men ikke tilstrekkelig fysisk kapital til å investere i hårete mål på maraton og cashe ut de store tidene.

“Det er bedre med ti mediokre økter i banken enn én imponerende økt på Strava”

I juli imponerte jeg nok mer på puben enn på friidrettsbanen. Skade- og opptreningsperioden satt løpingen i perspektiv. Det ga stor trivsel – både på og utenfor trening. Gjennom sommeren føltes det ut som om jeg løp med beinskinnene til Forrest Gump, men de ble stadig mindre og mindre hemmende for et naturlig løpesteg. I uke 32 i august kom de første tegnene på at støttehjulene kunne kastes – og at det ville være mulig å få til noe i Chicago Marathon. Innbakt i de 170 kilometerne denne uken løp jeg tre lovende kvalitetsøkter – alle rundt intensitet 7 på en skala fra 1-10:

  • 4 x (2km + 1km) @3:30-/3:20-fart (p: 90sek jogg)
  • 4 x (1200 + 4x400m) @3:20-/3:00-fart (p: 90sek/60sek)
  • 75min @3:30-fart under Perseløpet (halvmaraton på 1:14:09)

De seneste ukene har enkelte økter gitt indikasjoner på at jeg er i stand til løpe fort. Andre har vist at form er ferskvare. Jeg har fått bank både fysisk og mentalt. Et noe begrenset grunnlag har gitt større variasjon i dagsform og gjort det vanskelig å gi en presis vurdering av ens nivå en gitt dag.

På startstreken i Chicago var den uttalte ambisjonen å perse. Det ble ansett realistisk å løpe 2:27 om jeg traff med dagsform og løpsopplegg. Det sies at ”marathon is a waiting game”. Planen var derfor å ha litt is i magen, løpe 3:30 min/km (tilsvarer sluttid rundt 2:28) til 32 km, for deretter å se bort fra splittider og løpe det beina var gode for til mål.

Blant skyskrapere, 45000 løpere fra 138 forskjellige nasjoner, og ca. 1,7 millioner tilskuere fordyper jeg meg i konkurransemodus. Singleten stappes godt opp i den ulovlig frekke splittshortsen. Armsleavesene dras godt opp langs pipestilkene og løpeskoa strammes med kirurgisk presisjon. Jeg tar en siste sjekk på at drikkebongen i startnummeret er på plass. En pils på plenen i målområdet med tusenvis av likesinnede skal smake.

Det fascinerer (og varmer en smule) å se patriotismen blant amerikanerne med hånden på brystet da nasjonalsangen spilles før start. Likevel har frosten virkelig satt seg i kroppen og leppene er farget mørkelilla. Jeg må konsentrere meg for ikke å hakke tenner. Det er med blanda følelser jeg legger i vei; jeg ser frem til å få varmen, men foreløpig er det smerte i hvert fraspark. Så ustabilt og vaggete jeg løper hadde det ikke vært trygt å løpe på mølle.

(GPSen var helt på jordet i Chicago, så jeg så kun på klokka idet jeg passerte arrangørens løypemerkinger)

De første kilometerne handler det om å ”gjøre sin egen greie”, og gjerne løpe i snittfarten til ønsket sluttid eller et par sekunder saktere. Med 3:30-3:30-3:30-3:30-3:30 og dermed 17:30 ved 5km er foreløpig alt greit – på papiret. Dessverre er jeg fremdeles iskald.

I neste fase, fra 5-10km, ”jobber jeg intensivt med å løpe avslappet”. Det handler om å være komfortabel i den farten man løper. Denne splitten tilbakelegges på 17:46 og dermed passeres 10km på 35:16, noe som gir 3:31 min/km i snitt.

Blod, slit og tårer, men ingen svette

Pulsen og farten er nøyaktig slik jeg så for meg, men jeg sliter fremdeles med å få varmen. På trening er jeg vanligvis gjennomvåt av svette etter en mils løping med denne innsatsen. I dag er jeg knusktørr. Og det er ikke fordi det går så ufattelig lett, det virker mer som om maskineriet ikke er skrudd på. Maratonløpet er fremdeles så vidt i gang, så det er viktig å være tålmodig og spare på kruttet. Man får plenty med sjanser til å ta seg ut den andre halvdelen av løpet. Det burde også være mulig å få frem noen svetteperler i panna.

“Det burde være mulig å få frem noen svetteperler i panna”

Timen passeres like ved 17km-skiltet. Med 3:31 min/km i snitt ligger vi på skjema til lavt 2:28. På papiret er jeg på skuddhold til en god tid. Når beina ikke spiller på lag skyter man dog i blinde.

Ved neste drikkestasjon tillater jeg meg å slippe noen meter. Luken blir et par meter lenger og plutselig står jeg ved et veiskille. Er man ikke på hugget her er det egentlig ”game over” med tanke på en god sluttid. Jeg innser at det dessverre ikke er min dag og flytter umiddelbart fokus fra å yte til å nyte. På en god dag får man disse i skjønn forening. I dag må jeg ta til takke med å omfavne øyeblikkene og nyte opplevelsen. Jeg forflytter meg på ”rød løper” med raske briller gjennom Chicagos gater, under majestetiske skyskrapere og med entusiastiske tilskuere på alle kanter. Jeg hauser opp publikum og shower for kameraene. Det er så nærme en landstryker fra Kragerø kommer å være superstjerne. Rent løpeteknisk er jeg fremdeles bare Forrest Gump i innledende fase av filmen; beinskinnene blir jeg aldri helt kvitt.

Svak løping, sterk opplevelse

Jeg anslår underveis at innsatsen jeg legger ned vil resultere i en sluttid rundt 2:38. Det er ikke så nøye, men jeg vil helst under 2:40 når jeg først løper en major i USA. Jeg halter til mål på 2:34:51. Jeg er åpenbart skuffet over prestasjonen, men gleder meg over venner som perset. Sondre Lerche noterte 3:02:22 og Janicke Bråthe 3:07:50. BML-entusiast Rodrigo Belda har gjennomført i 4:00-fart, med en sluttid på 2:48:51 (42 minutter forbedring siden våren 2018!). Med slike folk rundt seg er det lettere å svelge egen skuffelse, og resten av oppholdet blir en fryd!

Post-race party i Grant Park

Det kan være flere detaljer som til sammen bidro til ”fiasko” under Chicago Marathon. Bottom line er uansett at jeg ikke var godt nok trent for maraton denne høsten. Hele prosjektet med å komme seg til startstreken har likevel vært en stor suksess i form av løpeglede, inspirasjon, nyttige erfaringer og læring. Det tar jeg med meg frem mot nye maraton i 2020. Jeg er motivert til å trene mye mediokert gjennom vinteren i håp om å bryte nye grenser på maraton.

Mvh, Andreas Grøgaard

Will I ever break the marathon limit? | Ida Bergsløkken

Som man så ofte hører, så er veien mot målet er jo ofte litt krøllete og komplisert, ikke sant. Og akkurat dette året har det vært i overkant mye krøll, og noen ganger har jeg begynt å tenke at det kanskje har krølla seg for mye. Litt sånn som hvis en tråd har tvinnet seg sammen og blitt til en stor knute liksom. Det blir rimelig frustrerende etterhvert å løsne opp knutene når det bare baller seg på. Hvis du hadde sittet der med strikketøyet ditt, hadde det vært fristende å rive av tråden og bare tatt en restart på den jævla genseren du har brukt 3 år på å fullføre, ikke sant. Men sånn er jo ikke livet, så her må man nøste opp på best mulig måte, så man ikke drar med seg følgefeil.

Will I ever break the marathon limit? | Ida Bergsløkken

Som man så ofte hører, så er veien mot målet er jo ofte litt krøllete og komplisert, ikke sant. Og akkurat dette året har det vært i overkant mye krøll, og noen ganger har jeg begynt å tenke at det kanskje har krølla seg for mye. Litt sånn som hvis en tråd har tvinnet seg sammen og blitt til en stor knute liksom. Det blir rimelig frustrerende etterhvert å løsne opp knutene når det bare baller seg på. Hvis du hadde sittet der med strikketøyet ditt, hadde det vært fristende å rive av tråden og bare tatt en restart på den jævla genseren du har brukt 3 år på å fullføre, ikke sant. Men sånn er jo ikke livet, så her må man nøste opp på best mulig måte, så man ikke drar med seg følgefeil.

Will I ever break the marathon limit? | Ida Bergsløkken

Som man så ofte hører, så er veien mot målet er jo ofte litt krøllete og komplisert, ikke sant. Og akkurat dette året har det vært i overkant mye krøll, og noen ganger har jeg begynt å tenke at det kanskje har krølla seg for mye. Litt sånn som hvis en tråd har tvinnet seg sammen og blitt til en stor knute liksom. Det blir rimelig frustrerende etterhvert å løsne opp knutene når det bare baller seg på. Hvis du hadde sittet der med strikketøyet ditt, hadde det vært fristende å rive av tråden og bare tatt en restart på den jævla genseren du har brukt 3 år på å fullføre, ikke sant. Men sånn er jo ikke livet, så her må man nøste opp på best mulig måte, så man ikke drar med seg følgefeil.

Will I ever break the marathon limit? | Ida Bergsløkken

Som man så ofte hører, så er veien mot målet er jo ofte litt krøllete og komplisert, ikke sant. Og akkurat dette året har det vært i overkant mye krøll, og noen ganger har jeg begynt å tenke at det kanskje har krølla seg for mye. Litt sånn som hvis en tråd har tvinnet seg sammen og blitt til en stor knute liksom. Det blir rimelig frustrerende etterhvert å løsne opp knutene når det bare baller seg på. Hvis du hadde sittet der med strikketøyet ditt, hadde det vært fristende å rive av tråden og bare tatt en restart på den jævla genseren du har brukt 3 år på å fullføre, ikke sant. Men sånn er jo ikke livet, så her må man nøste opp på best mulig måte, så man ikke drar med seg følgefeil.

Av: Ida Bergsløkken

Ja, hei!

Nå er det en stund siden jeg har løpt løp og i det hele tatt skravlet litt her inne. Derfor har jeg laget en liten infographic og mitt løpeår i emojis:

RemoveLeftRightCenterclick to add a caption

Som man så ofte hører, så er veien mot målet er jo ofte litt krøllete og komplisert, ikke sant. Og akkurat dette året har det vært i overkant mye krøll, og noen ganger har jeg begynt å tenke at det kanskje har krølla seg for mye (se emojis i bunnen ved x-aksen). Litt sånn som hvis en tråd har tvinnet seg sammen og blitt til en stor knute liksom. Det blir rimelig frustrerende etterhvert å løsne opp knutene når det bare baller seg på. Hvis du hadde sittet der med strikketøyet ditt, hadde det vært fristende å rive av tråden og bare tatt en restart på den jævla genseren du har brukt 3 år på å fullføre, ikke sant. Men sånn er jo ikke livet, så her må man nøste opp på best mulig måte, så man ikke drar med seg følgefeil.

La meg ta dere gjennom grafen

Løp Barcelona halv på 1:14:43 (min neste beste tid ever), men stupte rett inn i influensahelvette dagen etter. Ble rimelig deppa av det siden jeg var i mitt livs form noen uker i forveien. Sykdommen i seg selv var bare en bump in the road, men første knute skjedde ved at jeg havnet i et negativt headspace og tenkte at jeg ikke kunne klare å komme meg tilbake til mitt gamle jeg etter den heftige runden med sykdom. Kom meg allikevel brukbart, da jeg har en innvendig drive som hele tiden er ute etter å se hvor god jeg kan bli, og klarte å slappe av og løsne litt på knutene. Dessverre havnet jeg i en solid tannlegebehandlingrunde med kirurgi og betennelser og what not, og knute nummer to var et faktum. Det kostet meg veldig mye mentalt å få nok en kjepp i hjulene. Kjente på en del angst i forbindelse med tannlegebesøkene og hadde mye vondt en periode. Heldigvis har miljøet man omgir seg mye å si og jeg klarte å løsne litt på knutene igjen, men kjente dessverre at jeg var urolig for at disse to hendelsene (sykdom+tannlege) hadde ødelagt for mye og ser i ettertid at jeg ikke klarte å slappe helt av. Husk: lettere å zoome ut når alt er over og se hva man burde ha gjort annerledes. Lettere sagt enn gjort!Gled heldigvis bra på utover mai og juni, men begynte å kjenne meg funky på mølla. Ikke syremessig, men at jeg beveget meg litt oppover, selv om jeg løpe rett frem på mølla. Andre ganger kunne jeg føle at jeg var på danskebåten når jeg var på mølla, og alle som har vært på danskebåten vet jo hvor jævlig det er. Merket heldigvis ikke noe av dette ute, og tenkte derfor ikke så mye over det.

I slutten av juli eskalerte det og jeg hadde følelsen av å være litt på danskebåten og litt på vei opp en rulletrapp når jeg gikk rundt. Litt hver dag, nå også utendørs. Legene jeg var hos hadde ingen gode svar (hvorav sint smiley), men heldigvis fant de ut av det på Klinikk for Alle i september. Det viste seg å være krystallsyken, mest sannsynlig med opphav i infeksjonene jeg har hatt i kroppen.Svimmelheten og den funky feelingen jeg har kjent på i et par måneder har også vært opphav til en del uro og angst (det er jo seff helt forståelig), og har gjort at jeg har trappet ned løpingen mye da jeg ikke har visst hva det var. Det er har vært skummelt, deprimerende og kjipt. Ingeniøren i meg elsker optimalisering og jeg har jo kjent en stund at dette ikke har vært noe optimalt, så jeg har samtidig gravd dypt i meg selv og prøve å løsne opp flest mulige knuter, da jeg ikke orker tanken på å gi opp heller. Det er liksom ikke noe som ligger i min natur og jeg er heldigvis sta i de aller fleste situasjoner. Dessuten har all denne oppnøstinga jeg har holdt på med i et halvt år fått meg til å kjenne enda mere på #YOLO. Det har gjort meg engasjert og målbevisst på mange områder, i tillegg til løpinga, og det får man jo bare ta med seg som noe positivt, tenker jeg!

Okei, som dere ser så har ikke dette vært et særlig optimalt år for å prestere, og det har kostet mentale krefter, noen ganger mer enn jeg skulle ønske. Det har føltes som jeg har mistet litt kontroll på egen kropp og i perioder har den respondert helt annerledes enn hva jeg er vant med, og det synes jeg har vært ekkelt og tøft.  Heldigvis er jeg veldig god på å jobbe med konkrete oppgaver og nå har jeg hatt tre ganske bra uker med løping bak meg, og kroppen responderer bra ser det ut til.

Centerclick to add a captionRemoveRightLeft

Tirsdag 1.oktober løp jeg min første hurtige langtur mot Valencia. Det ble en langtur på 1t45 min med en snittfart på 4:05 min/km. To dager senere kjenner jeg at jeg tålte turen bra og jeg kjenner på en indre ro som jeg har savnet de siste månedene.

Så er spørsmålet: Will I ever break the marathon limit?

Time will show!

Rodal-Styrke med Jann Post og Vebjørn Rodal

Rodal-Styrke med Jann Post og Vebjørn Rodal

Rodal-Styrke med Jann Post og Vebjørn Rodal

Rodal-Styrke med Jann Post og Vebjørn Rodal

Vebjørn Rodal ble olympisk mester på 800 meter i 1996. Her gir han et innblikk i en av sine faste styrkeøkter. Hver uke i 10 år ble denne enkle, men effektive økten gjennomført på trening. Her guider Rodal seerne gjennom økta trinn for trinn, mens Jann Post er prøvekanin. Vi får bakgrunn for økta og gjennomføringstips på hver enkelt øvelse. Jann har aldri vært noe flink til å få kontinuitet på styrketrening med et travelt liv. Denne økta passer han bra fordi den tar bare 25 minutter og kan gjennomføres hvor som helst. Det trengs ikke noe utstyr i det hele tatt. Dermed har til og med han klart å få dette inn 15 uker på rad.Ingen av øvelsene er revolusjonerende eller kompliserte. Men med god gjennomføring og høy intensitet er økta et godt tilskudd til den vanlige løpetreningen. Kanskje blir man litt bedre på å holde seg i riktige posisjoner, og opprettholde riktig og rask stegavvikling når det røyner på.

Dette er økta:

1. Mage(rette magemuskler). Dobbel varighet
​2. Høye kneløft på stedet.
​3. Stålfjæra, husk eksplosiv utførelse, pass på at rumpa skal ned mellom hælene og hev blikket.
​4. Diagonale hopp med armene i bakken(fram og tilbake hopp). Husk at alle bevegelser skal gå i fartsretningen. Korte lette berøringer på bakken.
​5. Supermann. Strekk ut motsatt hånd og fot, full strekk. Dobbel varighet.
​6. Samme øvelse som de diagonale hoppene, men samlede bein.
​7. Kombihopp: Burpees
8. ​Hopp med knærne opp mot brystet. Prøv å gjennomfør uten mellomhopp
​9. Mage(skrå magemuskler, vri fra start). Dobbel varighet. ​Ankelhopp: 10 sek rolig/10 sek maks i 1 min.

NB! Hele serien gjentas en gang til etter 4-6 min pause.
Tilpass antall repetisjoner til ferdighetsnivå, men utgangspunktet er 20 sek innsats og 20 sek pause. Dobbel varighet på mage og rygg. Samt 1 min på øvelse 10.
NB! Lett å lure seg selv med å «stjele» noen sekunder pause både i starten og på slutten. Det MÅ unngås.

Lykke til, Vebjørn!

Race Report: VM 50 KM 2019 | Simen Næss Berge

I midten av juni ble det klart at jeg skulle løpe VM 50 KM for Norge. Jeg holdt nesten på å takke nei, men like før svarfristen gikk ut begynte endelig kroppen å spille på lag igjen. Da klarte jeg rett og slett ikke å si nei. Da fikk det bare være at Berlin Marathon kommer fire uker senere. Jeg måtte bytte hovedmål. Berlin vil alltid være der. Det løpet kan jeg løpe hvert eneste år. Å få løpe for Norge derimot. Den sjansen vet jeg ikke om kommer igjen.

Race Report: VM 50 KM 2019 | Simen Næss Berge

I midten av juni ble det klart at jeg skulle løpe VM 50 KM for Norge. Jeg holdt nesten på å takke nei, men like før svarfristen gikk ut begynte endelig kroppen å spille på lag igjen. Da klarte jeg rett og slett ikke å si nei. Da fikk det bare være at Berlin Marathon kommer fire uker senere. Jeg måtte bytte hovedmål. Berlin vil alltid være der. Det løpet kan jeg løpe hvert eneste år. Å få løpe for Norge derimot. Den sjansen vet jeg ikke om kommer igjen.

Race Report: VM 50 KM 2019 | Simen Næss Berge

I midten av juni ble det klart at jeg skulle løpe VM 50 KM for Norge. Jeg holdt nesten på å takke nei, men like før svarfristen gikk ut begynte endelig kroppen å spille på lag igjen. Da klarte jeg rett og slett ikke å si nei. Da fikk det bare være at Berlin Marathon kommer fire uker senere. Jeg måtte bytte hovedmål. Berlin vil alltid være der. Det løpet kan jeg løpe hvert eneste år. Å få løpe for Norge derimot. Den sjansen vet jeg ikke om kommer igjen.

Race Report: VM 50 KM 2019 | Simen Næss Berge

I midten av juni ble det klart at jeg skulle løpe VM 50 KM for Norge. Jeg holdt nesten på å takke nei, men like før svarfristen gikk ut begynte endelig kroppen å spille på lag igjen. Da klarte jeg rett og slett ikke å si nei. Da fikk det bare være at Berlin Marathon kommer fire uker senere. Jeg måtte bytte hovedmål. Berlin vil alltid være der. Det løpet kan jeg løpe hvert eneste år. Å få løpe for Norge derimot. Den sjansen vet jeg ikke om kommer igjen.

Av: Simen Næss Berge

Road to Brașov

I midten av juni ble det klart at jeg skulle løpe VM 50 KM for Norge. Jeg holdt nesten på å takke nei, men like før svarfristen gikk ut begynte endelig kroppen å spille på lag igjen. Da klarte jeg rett og slett ikke å si nei. Da fikk det bare være at Berlin Marathon kommer fire uker senere. Jeg måtte bytte hovedmål. Berlin vil alltid være der. Det løpet kan jeg løpe hvert eneste år. Å få løpe for Norge derimot. Den sjansen vet jeg ikke om kommer igjen.

I april avslutta jeg Paris Marathon med å kjempe meg gjennom siste halvdel av løpet med ekstremt vondt i venstre hamstring. Om det var verdt det i det lange løp vet jeg ikke, men 2:28:02 føltes definitivt verdt det der og da. Lite visste jeg at de neste ukene skulle dreie seg om langt mindre løping enn planlagt, og tilsvarende mange kjedelige hamstring-øvelser.

Det var først mot slutten av juni at jeg endelig kunne kjøre opp treningsvolumet igjen. Jeg starta treningsperioden med noen i overkant varme dager på Malta. Det var ikke spesielt bevisst, men det passa bra før VM i Romania, hvor det fort kunne bli 25-30 grader. Etter tre uker med grei mengde, men veldig lite kvalitet kunne jeg endelig begynne å legge inn mer intensive økter. Enkeltøktene skremte nok ingen, men når man begynner å få en rekke med halvgode 150-170 kilometersuker er det nesten umulig å ikke bli bedre.

Tre uker før VM slang jeg meg med i Ulriksen-toget i Perseløpet og løp en halvmaraton på jevn 3:30-fart per km. Jeg fikk ikke helt de svarene jeg hadde håpa på, men det var ikke helt håpløst heller. En halvmaraton i 3:30-fart gikk greit, men om vi skulle løpt lenger kjente jeg at jeg ville fått problemer. I tillegg nappa det litt ujevnt i hamstringen. Om den ville tåle 5 mil virka å være omtrent 50/50. Det positive var at beina virka å være greit herda. 8 km til senere på kvelden og 50 km rolig dagen derpå kom jeg meg greit gjennom. Helga etter løp jeg Tour of Mjøsa, som består av fire korte løp på to dager. Etter det var det bare å gjøre det jeg alltid gjør de siste to ukene før maraton, og samtidig håpe at formen ville komme.

Pre race

Til dette mesterskapet var det kun Magnus Winther Warvik og jeg som var tatt ut. Vi tok flyet ned på fredag og ved ankomst București kom det snart frem at vi ikke akkurat var det største laget. Heldigvis er det ikke så avgjørende i løping, som i enkelte andre idretter, hvor stort team man har. Vi trenger ingen til å smøre løpeskoa våres. Omtrent tre timer senere var vi fremme ved hotellet i Brașov.

Vanligvis går lørdagen med til å slappe av på hotellrommet og gjøre minst mulig bortsett fra å eksistere, med unntak av en veldig kort løpetur på morgenen. Denne gangen ble det annerledes, da vi måtte på et møte for å få godkjent klærne vi skulle løpe i. Etter det var det teknisk møte, som stort sett gikk ut på å høre på folk som krangla om hvordan drikkestasjonene skulle være. At han som holdt møtet gjentatte ganger sa at laglederne måtte stå “below the tables” gjorde i det minste møtet ganske morsomt til tider. Det som var verdt å merke seg var at runden vi skulle løpe var 9 km og det var drikkestasjon i hver ende. Ved start hadde hvert lag sitt eget telt, mens i den andre enden skulle det være felles drikkestasjon for alle. De lagene som hadde med nok støtteapparat hadde sine egne bord der også.

Åpningsseremoni | Foto: IAU Facebook-side

Noe senere på kvelden var det klart for åpningsseremoni nede i sentrum av byen. Å få gå med det norske flagget gjennom gatene var ålreit, men i overtrekksdress i over 30 grader var en i overkant varm opplevelse. En liten forsmak på hva som venter dagen etter. Deretter var det bare å pine seg gjennom alt for mange minutter med rumensk folkedans før vi kunne sette oss på bussen tilbake til utøverhotellet. Tilbake på hotellet gjorde vi klar morgendagens drikkeflasker før vi måtte gå til sengs. At Sondre Norstad Moen snart skulle løpe norsk rekord på 10 000 meter måtte vi dessverre prioritere bort å se.

Outfit | Foto: Simen Næss Berge

Race day

Som vanlig sov jeg ganske middels den siste natta. Det ble vel 4-5 timer før alarmen gikk. En trøtt frokost og en busstur senere, så hadde vi allerede sett sola stå opp. At løpet starta klokka 8 var i overkant sent i forhold til varmen, men det var selvsagt likt for alle. Mamma og pappa hadde tatt turen ned for å se på, og de fikk ansvaret for den norske drikkestasjonen ved mål.

Drikkestasjon | Foto: Simen Næss Berge

Shakeout-turen jeg pleier å løpe før maraton ble sløyfet denne gangen. Oppvarmingen ble også så kort at jeg ikke engang gadd å lagre den på klokka. Her gjaldt det å spare på kreftene. Selv om det kun er snaut 8 km forskjell på maraton og 50 km var jeg i ukjent terreng her. Jeg har løpt lenger enn 50 på trening før, men å løpe konkurranse er noe helt annet.

Etter at vi fikk godkjent hvordan vi hadde kledd på oss og sjekka at chippene i startnumrene virka var det egentlig bare å vente mens man holdt seg litt i bevegelse. Alle så ut til å være klare klokken 08:00, men det var tydeligvis ikke arrangøren. Først 5 minutter senere gikk startskuddet. Det betyr omtrent 1,5 km mer med den varmeste varmen. Igjen er det likt for alle, men det er urealistisk å tenke at man skal takle varmen like godt som utøverne fra Spania eller Sør-Afrika.

Race

Startskuddet går endelig og vi er i gang. Vi er i overkant 150 stk på start som skal løpe VM, så det er ikke særlig kamp om plassene. Verdensmesterskapet går først, mens de som er med i det vanlige løpet står et stykke bak. Første km piper på 3:29. Kvelden før satt Magnus og jeg og lurte på hva den norske rekorden på 50 km er. 2:58:43 var fasiten. Begge hadde vi planer om å løpe under 3 timer. Da kunne vi like så godt sikte mot rekorden. For å klare det måtte vi snitte 3:34 per km. Som regel må man løpe 1-3 sekunder raskere enn det klokka viser, da GPS-en gjerne viser noen hundre meter ekstra i mål, og dermed viser et såvidt bedre snittempo enn det faktiske.

Foto: Kjell Berge

Vi hadde ikke anledning til å løpe gjennom løypa på forhånd, så jeg prøver å ta inn hvordan de faktiske forholdene er. Først skal vi løpe en kort runde på 5 km. Deretter skal vi gjøre standardrunden på 9 km fem ganger. Så enkelt og så vanskelig på en og samme tid. Tilbake etter den lille runden på 5 km er det klart for første drikkestasjon. Det går veldig greit å få tak i flaska mi. Jeg har festa gels på alle, som jeg skal ta etter hver 6. km. Teten av løpet er ikke langt foran. Vi har hele tiden sett de. Det hadde ikke vært noe problem å løpe der, men det ville garantert straffa seg senere. De ser også ut til å løpe veldig kontrollert. Farta kommer garantert til å skrus opp kraftig etter hvert. Her er det bare å gjøre sitt eget løp og ikke tenke på andre. Enn så lenge løper jeg med Magnus. Det er fint å kunne samarbeide så lenge det går. Det gjorde vi i Paris i april også, så det er ikke totalt ukjent for oss. Den gangen løp han fra meg etter hvert. Jeg blir ikke sjokkert om det samme skjer i dag.

På den første 9 km-runden begynner jeg å skjønne hvordan løypa er. På et av møtene dagen i forveien ble løypa beskrevet som “almost flat”. Det er ikke feil det, men det er nesten aldri flatt heller. På vei ut er det stort sett slakt oppover, mens det er tilsvarende slakt nedover på vei tilbake. Ved vending er den andre drikkestasjonen. De største lagene har sine egne bord her også, mens vi andre må se etter den vanlige drikkestasjonen. Problemet her er at den ikke er større enn campingbordet til barn som selger saft og vafler under Holmenkollstafetten. De som stod der virka også relativt uinteresserte i å dele ut drikke. Hverken Magnus eller jeg får tak i noe. Vi veksler noen ord mens vi ruller tilbake til start. Han får stadig vekk noen meters luke til meg. Jeg tetter den noen ganger, men prøver å ikke stresse. Etter hvert lar jeg han bare løpe litt foran. Det er for tidlig å løpe fortere enn man føler er riktig allerede ved rundt 15 km. Før vending ut på neste runde får jeg drikke igjen. Det blir veldig viktig at jeg drikker alt jeg har i flaska hver gang herfra og ut. Hva og hvor mye jeg får tak i motsatt ende kan jeg ikke vite.

Om det ikke var varmt allerede ved start er det definitivt begynt å bli varmt nå. Farta er fortsatt jevn. Klokka piper stort sett et sted mellom 3:28 og 3:32. Jeg er snart helt alene. Det er ikke ideelt, men det blir i det minste noe lettere å signalisere at man vil ha noe å drikke ved drikkestasjonen. Jeg får tak i en flaske. Jeg drikker så mye jeg klarer og heller resten over kroppen. På vei tilbake til start prøver jeg å løpe så vidt fortere enn andre veien, men samtidig har jeg i bakhodet at jeg vil prøve å ikke dunka låra mine for mye i nedoverbakkene. Det er en sikker måte å ødelegge løpet på. Halvmaraton passeres på rundt 1:15. Det er i alle fall ikke for sakte.

Å gå ut på samme runde om og om igjen er både litt kjedelig og mentalt tungt, men det er også fint at man vet hva som venter. Jeg hadde forventa å se flere folk i gatene. Det er veldig tynt med publikum. De som heier og roper setter jeg derfor ekstra pris på. Ved passering 25 km prøver jeg å kjenne ekstra godt etter. Hvordan føles egentlig kroppen i dag? Jeg må innrømme ovenfor meg selv at jeg har følt meg bedre. Klarer jeg det her en gang til? Jeg er usikker, men en ting er jeg sikker på, jeg skal prøve med alt jeg har.

Varmt | Foto: Brasov 50 KM Facebook-side

Snart får jeg en km på 3:45. Det går oppover, men allikevel skjønner jeg det ikke helt. Det virker ikke som om jeg løper saktere. Jeg håper det er klokka som viser feil. Det er ikke så lett å sammenligne med kilometerskiltene her, siden de bare står enkelte steder. Skulle de satt opp skilt for hver eneste km, hadde det selvsagt blitt det totale kaos. Jeg får tak i en kopp med vann ved vending, men halvparten av innholdet forsvinner i det jeg tar tak i den. På teknisk møte dagen før ble det påpekt at man kun kunne dele ut forseglede flasker pga. antidopingregler. Det var tydeligvis ikke så viktig for arrangøren lenger. Jeg skulle gjerne hatt mer vann, både til å drikke og til å helle over kroppen. Klokka viser i det minste litt bedre tider på vei ned igjen, men snart skal 3:40 bli mer vanlig enn 3:30. Jeg får tak i flaska mi og begynner nest siste runde. Gelen og alt innholdet i flaska går rett ned. Jeg trenger hver eneste dråpe. Jeg skulle helst fylt flaskene enda fullere, siden den andre drikkestasjonen er som bingo. Når det først er begynt å gå saktere er det umulig å snu den negative trenden. Magnus har dratt i fra, jeg kan se han like før vending på andre siden av veien. Klokka piper for 3:34 på vei mot mål igjen. Kan jeg klare å mobilisere og løpe fortere igjen? Svaret får jeg ved neste km; 3:51. Det er slutt. Beina mine er ferdige. Bare synd løpet ikke er slutt. Det er en runde igjen.

Drikkestasjon | Foto: Kjell Berge

Jeg gjør 180-graders vendingen ut på siste runde. Beina blir verre og verre. Pusten er fortsatt veldig grei. Det er det vanlige problemet jeg nesten alltid har. Maraton passeres på 2:32 og noen sekunder. Litt etter jeg passerer 44 km er det totalt stopp. Krampa sitter foran i det ene låret. Jeg hinker bort til et gjerde og da vil selvsagt det andre låret også si ifra hvor dumt det var å legge ut i den farta her i dag. Krampe i begge lår og jeg står bom fast. Jeg prøver å tøye ut, men som jeg har erfart før kan det være en nærmest umulig oppgave å få ut to kramper på en og samme tid. Jeg henger som et slakt over et gjerde og blir tilbudt hjelp fra noen tilskuere. Jeg skulle gjerne sagt ja, men det er ikke lov å ta i mot hjelp. Jeg skjærer noen grimaser og prøver å si at det går bra. Jeg gjør et forsøk ut på veien, men skjønner fort at jeg ikke er klar. Tilbake til gjerdet og tøyinga. Andre løpere passerer meg i fleng. Jeg har for vondt til å bry meg. Omsider klarer jeg å komme meg i gang igjen. Klokka piper og jeg vil helst ikke se. 7:05 og det er gratulerer med dagen og godt nyttår på en og samme tid. Nå er det bare å prøve å komme seg til mål uten flere stopp. Løpet er for lengst over. Det blir stort sett rundt 4-blank på kilometeren resten av løpet. Ikke fikk jeg tak i vann på siste drikkestasjon heller. Jeg kommer omsider i mål og er bare glad det er over.

3:08:23 og 36. plass viser den offisielle resultatlista. De ti minuttene forsvant fort.

Etter løpet | Foto: Kjell Berge

Hvorfor gikk det galt? Jeg tror nok jeg løp et par sekunder for fort på starten i forhold til det jeg var god for denne dagen. Jeg løp løpet litt for mye som et maraton, og hadde for lite respekt for de siste 8 kilometerne. Det var en smertefull lærepenge. Hvis man legger inn varmen og trøbbel med å få i meg nok væske i tillegg, er det ikke rart det gikk som det gjorde.

Selv om løpet ikke gikk som jeg hadde håpa, var det allikevel en veldig stor opplevelse å få lov til å løpe for Norge. Jeg fikk verdifull erfaring som jeg tar med meg videre. Noen ganger må man ta et skritt tilbake for å få litt perspektiv på ting. Hvem hadde trodd jeg skulle løpe VM for Norge, etter at jeg debuterte med maraton på 4:35 i 2013? Absolutt ingen.

Planen videre

Første mulighet til revansj kommer allerede under Berlin Marathon 29. september. Fire uker mellom to så lange og harde løp er ikke mye, men jeg har troa. Når var sist gang jeg løp to lange dårlige løp på rad? Aldri.

Løpet på Strava

Foto: Ukjent

Race report: København halvmaraton 2019 | Nina Wavik Ytterstad

Høsten har kommet og de fleste av leserne vet hva det innebærer - på tide å høste fruktene fra sommerens trening. Siden forrige løpsrapport har fokuset vært rettet mot København halvmaraton. Det betyr 11 uker med målrettet trening, uten avbrudd. Bare noe halsrusk i uke 9/11. Men jeg har lært - det er ikke livets undergang om det blir et par hviledager.

Race report: København halvmaraton 2019 | Nina Wavik Ytterstad

Høsten har kommet og de fleste av leserne vet hva det innebærer - på tide å høste fruktene fra sommerens trening. Siden forrige løpsrapport har fokuset vært rettet mot København halvmaraton. Det betyr 11 uker med målrettet trening, uten avbrudd. Bare noe halsrusk i uke 9/11. Men jeg har lært - det er ikke livets undergang om det blir et par hviledager.

Race report: København halvmaraton 2019 | Nina Wavik Ytterstad

Høsten har kommet og de fleste av leserne vet hva det innebærer - på tide å høste fruktene fra sommerens trening. Siden forrige løpsrapport har fokuset vært rettet mot København halvmaraton. Det betyr 11 uker med målrettet trening, uten avbrudd. Bare noe halsrusk i uke 9/11. Men jeg har lært - det er ikke livets undergang om det blir et par hviledager.

Race report: København halvmaraton 2019 | Nina Wavik Ytterstad

Høsten har kommet og de fleste av leserne vet hva det innebærer - på tide å høste fruktene fra sommerens trening. Siden forrige løpsrapport har fokuset vært rettet mot København halvmaraton. Det betyr 11 uker med målrettet trening, uten avbrudd. Bare noe halsrusk i uke 9/11. Men jeg har lært - det er ikke livets undergang om det blir et par hviledager.

Av: Nina Wavik Ytterstad

Høsten har kommet og de fleste av leserne vet hva det innebærer - på tide å høste fruktene fra sommerens trening.

Siden forrige løpsrapport har fokuset vært rettet mot København halvmaraton. Det betyr 11 uker med målrettet trening, uten avbrudd. Bare noe halsrusk i uke 9/11. Men jeg har lært - det er ikke livets undergang om det blir et par hviledager.

Altså, København halvmaraton, 15. september: Klasserekorden i 55-59 fra 2015 (Synøve Brox 1.23.44) var uken før København blitt slått av Inger D. Saanum i Trondheim maraton, og lød nå på 1.23.18. Wow, her er det flere som har trent godt i sommer, var min første tanke. Nå er det nå engang slik at takket være både gamle og nye rekorder, lar jeg meg motivere til å holde koken.

Med maraton på planen så sent som 1. desember, har jeg vært redd for at det vil bli utfordrende å holde motivasjonen oppe. Og den ble satt på prøve i begynnelsen av august. Da ble "bildene" fra tidligere gode løpsopplevelser hentet frem, jeg hørte på Podcastene med Jann og Kristian og deltok på en av lørdagsøktene langs Frognerkilen. Om ikke det er VY, så er det nemlig enten Kristian, Andreas eller noen andre i BML som setter opp et tog som korresponderer med målet mitt.

Hyppig sjekking av Yr.no siste uka før København er egentlig bortkastet energi, men jeg klarer ikke helt å la være. Først ble det meldt 6-7 m/sek. Så 8-9 m/sek. Sør-vest. Det skulle bety motvind de første 10 km, håp om medvind de neste 9 og ny motvind de siste 2 km. Overskyet og 15 grader var i alle fall perfekt.

Et godt måltid i hyggelig selskap kvelden før, med planlegging for ankomst til start, gjorde susen. Før jeg la meg hadde jeg bestemt meg for å gå for et skjema til 1.22.59. Jeg ville å ha noen sekunder å gå på i forhold til klasserekorden. Det skulle bli 3.56 min/km. Mellomtidene fra 15 til 20 km var skrevet med sprittusj på høyre underarm, klokka var riktig innstilt og gromskoene var knytt med dobbeltknute. Ingen ting var overlatt til tilfeldighetene, trodde jeg, men det skulle dessverre vise seg at ikke alt skulle gå etter planen. Min løpsmakker de siste konkurransene har vært Gloria Vinsted. Denne gangen skulle det bli endringer fordi Gloria måtte kaste inn håndkledet etter oppvarmingen. En vond hamstring satte en stopper for parløpingen, noe som var en stor nedtur for oss begge. Nå måtte jeg greie meg på egenhånd. Men til tross for at jeg var på god vei inn i «bobla» på vei til start, la vi begge merke til et butikkvindu hvor det sto skrevet: "Don't let the wind blow your mind". Det skulle bli mantraet mitt i dette løpet.

Jeg vet ikke om det er flere som har det som meg, men alvoret har lett for å legge seg som et teppe over "topplokket". De velkjente sommerfuglene samler seg i store svermer og gjør at jeg må ta noen dype magedrag for å slippe noen av dem ut. Jeg måtte også minne meg selv om at dette egentlig bare skal være gøy. Det står ikke om livet i dette løpet heller.....

I startpulje <1.30, den første puljen etter eliten, var det rom for å fortsette oppvarmingen frem til 10-15 min før start. Vi var som en flokk reinsdyr i innhegning, løp rundt og rundt, rundt og rundt, med kun ett mål for øyet: Å holde blodomløpet igang og musklene varme. Så en noe dempet klapping under annonsering av eliteløperne, dansk nasjonalsang og PANG - startskuddet går og 25.000 par joggesko begynner å røre på seg. ENDELIG er vi gang. Første målsetning er som alltid å finne flyten, ikke la seg stresse. Jeg hadde bestemt meg for ikke å bli stresset om klokka skulle vise nærmere 4-blank de første 5-7 km, på grunn av motvinden. En titt på klokka viser at jeg har funnet riktig fart. Jeg søker bevisst etter gode grupper, legger meg i midten i le for motvinden og lar meg inspirere av den gode stemningen langs løypa. Kroppen spiller på lag. Splittidene på 5 km og 10 km gjenspeiler muligens motvinden: 19.42 og 19.46 (3:56 og 3:57 min/km). Medvinden de neste 15 og 20 km ga splittider på: 19.43 og 19.37 (3:56 og 3:55 min/km). Siste km på 3.47 ga et nytt løp med negativ splitt, noe som jeg syns er stas og et sluttresultat på 1.22.56. Målet var nådd. Faktisk min tredje beste halvmaraton, bare 2.37 bak persen på 1.20.19 fra Haag i 2012

Det var mange som løp fort i København denne vindfulle dagen (ny verdensrekord; 58.01 Geoffrey Kipsang Kamworor, KEN), og jeg anbefaler leserne å lytte på Podcasten til Breaking Marathon Limits med Jann og Kristian. Den inneholder intervjuer med både svært raske, raske og ikke fullt så raske løpere.

I målområdet treffer jeg på andre norske løpere, noen like fornøyde som meg, andre litt mindre fornøyde. Men det som er så vidunderlig flott er at alle, uansett hvordan det har gått, har evnen til å løfte blikket og sette seg nye mål.

Tilbake på hotellet, mens endorfinene ennå sirkulerer rundt i kroppen, er det tid for å laste ned økta på Strava og analysere løpet. Kunne jeg ha gjort noe annerledes, turt å satse tøffere, eller er svaret at dette var et perfekt løp? Jeg har noen tanker om svaret... Når jeg først nevner Strava, er jeg evig takknemlig for følgerne som gir så utrolig hyggelig tilbakemelding. Det gir meg en skikkelig boost, så tusen hjertelig takk.

Det er ikke så lenge jeg kan suge på denne karamellen. Fokus flyttes og det er Valencia maraton som gjelder, samt å holde seg frisk og skadefri. Jeg begynner på en moderert uke 5/15 i maratontreningen, fortsetter med A og B-uker, og vurderer løpende hvilke tog jeg skal hoppe på i disse 10 ukene. Det viktigste for meg er å ta hensyn til det jeg har i skadesekken.

Og forresten; Nok engang er jeg så heldig å få anledning til å være med på treningsleir, som oppladning til Valencia, og det gleder jeg meg skikkelig til.

«Don´t let the mind blow your mind

Nina Wavik Ytterstad

Økttips! En av Kenenisa Bekeles nøkkeløkter i maratontreningen - 2x3000m + 3x2000m + 5x1000m

Økttips! En av Kenenisa Bekeles nøkkeløkter i maratontreningen: 2x3000m + 3x2000m + 5x1000m (pauser: 2,5-2-1,5min). Ta utgangspunkt i henholdsvis maratonfart, halvmaratonfart og 10km-fart! Del gjerne dine erfaringer og tagg oss😃Lykke til!

Økttips! En av Kenenisa Bekeles nøkkeløkter i maratontreningen - 2x3000m + 3x2000m + 5x1000m

Økttips! En av Kenenisa Bekeles nøkkeløkter i maratontreningen: 2x3000m + 3x2000m + 5x1000m (pauser: 2,5-2-1,5min). Ta utgangspunkt i henholdsvis maratonfart, halvmaratonfart og 10km-fart! Del gjerne dine erfaringer og tagg oss😃Lykke til!

Økttips! En av Kenenisa Bekeles nøkkeløkter i maratontreningen - 2x3000m + 3x2000m + 5x1000m

Økttips! En av Kenenisa Bekeles nøkkeløkter i maratontreningen: 2x3000m + 3x2000m + 5x1000m (pauser: 2,5-2-1,5min). Ta utgangspunkt i henholdsvis maratonfart, halvmaratonfart og 10km-fart! Del gjerne dine erfaringer og tagg oss😃Lykke til!

Økttips! En av Kenenisa Bekeles nøkkeløkter i maratontreningen - 2x3000m + 3x2000m + 5x1000m

Økttips! En av Kenenisa Bekeles nøkkeløkter i maratontreningen: 2x3000m + 3x2000m + 5x1000m (pauser: 2,5-2-1,5min). Ta utgangspunkt i henholdsvis maratonfart, halvmaratonfart og 10km-fart! Del gjerne dine erfaringer og tagg oss😃Lykke til!

Økttips! En av Kenenisa Bekeles nøkkeløkter i maratontreningen: 2x3000m + 3x2000m + 5x1000m (pauser: 2,5-2-1,5min). Ta utgangspunkt i henholdsvis maratonfart, halvmaratonfart og 10km-fart! Del gjerne dine erfaringer og tagg oss😃Lykke til!

Ninas tanker om ferieløping og ny pers på 5km

Nå er det tid for å lufte noen refleksjoner igjen, da det er en stund siden vårens hovedmål, Hamburg maraton, 29. april.Tiden etter Hamburg har vært brukt til å roe ned, løpt de øktene jeg har hatt lyst til å løpe, være litt mer sosial og deltatt på fellesøkter med Vidar-gjengen.

Ninas tanker om ferieløping og ny pers på 5km

Nå er det tid for å lufte noen refleksjoner igjen, da det er en stund siden vårens hovedmål, Hamburg maraton, 29. april.Tiden etter Hamburg har vært brukt til å roe ned, løpt de øktene jeg har hatt lyst til å løpe, være litt mer sosial og deltatt på fellesøkter med Vidar-gjengen.

Ninas tanker om ferieløping og ny pers på 5km

Nå er det tid for å lufte noen refleksjoner igjen, da det er en stund siden vårens hovedmål, Hamburg maraton, 29. april.Tiden etter Hamburg har vært brukt til å roe ned, løpt de øktene jeg har hatt lyst til å løpe, være litt mer sosial og deltatt på fellesøkter med Vidar-gjengen.

Ninas tanker om ferieløping og ny pers på 5km

Nå er det tid for å lufte noen refleksjoner igjen, da det er en stund siden vårens hovedmål, Hamburg maraton, 29. april.Tiden etter Hamburg har vært brukt til å roe ned, løpt de øktene jeg har hatt lyst til å løpe, være litt mer sosial og deltatt på fellesøkter med Vidar-gjengen.

Nå er det tid for å lufte noen refleksjoner igjen, da det er en stund siden vårens hovedmål, Hamburg maraton, 29. april.

Tiden etter Hamburg har vært brukt til å roe ned, løpt de øktene jeg har hatt lyst til å løpe, være litt mer sosial og deltatt på fellesøkter med Vidar-gjengen.

Etter den for meg, vanlige restitusjonstiden på 3 uker etter maraton, snek den litt vel irriterende indre stemmen seg innpå og hvisket meg i øret; Si meg, Nina, hadde det ikke vært litt gøy å prøve å sette pers på 5-er’n? Ikke nå igjen’a, ba jeg. Men var det noen som hørte min bønn? Nei, da, slettes ikke.

Frem med terminlisten til Kondis, plotte inn den såkalt beste og raskeste 5-er’n: Norges raskeste på Nesbyen, 6. juli, regne 6 uker tilbake i kalenderen og starte den målrettede treningen for å slå den 7 år gml persen på tiden 18.55. Jeg har aldri skrytt av å være særlig kjapp, og det har jeg ikke tenkt til å gjøre nå heller, men pers er pers og 5 km er noe av det værste jeg løper.

Treningsprogrammet er godt kjent for meg; de første 6 ukene i det mange ganger omtalte maratonprogrammet til Marius Bakken. Det betyr at det er tid for å få litt fart på bena, få et litt raskere steg og få hofta litt mer frem. Når et gjelder det siste, er jeg redd toget har gått, dessverre.

Kanskje har noen av følgerne hørt på BML-podcasten. Den som stadig får nye lyttere. I alle fall tolker jeg det ut fra øktene til de jeg følger på Strava. Oftere og oftere ser jeg at de rolige turene avsluttes med 4xSL (stigningsløp) - hvilket betyr at budskapet fra Sindre Buraas, både er oppfattet og implementert i øktene. Jeg tør si at “vi” er en lett påvirkelig gruppe som stadig er på jakt etter de små grepene som forhåpentligvis vil gi oss fremgang. Det betyr at også jeg nå prøver å legge inn SL i avslutningen av mine rolige turer.

Oftere og oftere ser jeg at de rolige turene avsluttes med 4xSL (stigningsløp) - hvilket betyr at budskapet fra Sindre Buraas, både er oppfattet og implementert i øktene

Innimellom dukker det opp en mulighet til å få litt ekstra drahjelp på øktene og da er jeg lett å be. Jeg benyttet muligheten, uke 5 i programmet, til å melde meg på Perseløpet. Et lite lokalt løp på Jessheim hvor Jann Post hadde meldt seg som hare på halvmaraton. Det skulle løpes på 4-blank-skjema. Min økt tilsa 30 min. i sone 3, 2 min pause og 10 x 30/30 sek. Jeg hang på gjengen, 10-12 stk., i 30 min. takket for meg og tok dragene på vei tilbake til start. Det skal nevnes at 4-blankskjemaet sprengte planen om en sone3-økt, men en fin gjennomkjøring før 5 km konkurransen på Nesbyen uken etter ble det i alle fall.

Jeg får ofte spørsmål om hva som motiverer meg. Dagen før løpet på Nesbyen, fredag 5. juli, løp Jacob og Fillip Ingebrigtsen 1500 m. For de av dere som så det løpet, er det ikke så vanskelig å forstå hva som motiverer både meg og mange andre. Det ga meg gåsehud og en skikkelig boost som varte langt inn i dagen derpå.

Lørdag 6. juli var det bare å fylle opp bilen med persekåte Vidarløpere, kjøre 2,5t til Nesbyen, løpe 5 km for deretter å kjøre tilbake til Oslo.

"Norges raskeste" bærer sitt navn med rette. Med mange gode løpere på startstreken, 14-15 grader, overskyet og lite vind, lå alt til rette for gode tider inkludert et håp om at persen var innen rekkevidde.

Et testløp i forbindelse med oppkjøring til Hamburg maraton, gjennomført inne på Bislett, lå og lurte i bakhodet. Tid: 18.37 u.off. Nå var tiden kommet for å se om dette kunne kopieres. Usikkerheten lå og lurte, men jeg la opp til et skjema på 18.38.

De første 2 km har svak helning og ble løpt på 3.35 og 3.47. Så den litt utfordrende 3 km med en stigning som ikke merkes direkte på kroppen samt en kort strekning på sti for å snu. Tid: 3.49. Den km-tiden registrerte jeg ikke for fokuset var rettet mot Gloria, min trofaste “rygg” som ligger 3-4 m foran meg. Nå er det er bare strake veien tilbake til mål. Avstanden til Gloria krymper og ved 4 km er jeg helt i ryggen. Under testløpet på Bislett hadde jeg en god spurt. Den satt ikke like godt denne gangen. Jeg løp opp på siden, men fant ut at det var litt for tidlig. Løp det jeg hadde og pustet som en gamp, kikket på klokka og så at jeg lå an til pers. Helt inn nå, Nina. Det hjelper nemlig å snakke litt hardt til seg selv. Tid: 18.41 og offisiell pers med 14 sek. Veldig fornøyd. De 2 siste km gikk på 3.45 og 3.37. I ettertid kunne jeg ønske meg et litt jevnere løp. Så får tiden vise om det er noe jeg skal jobbe med.

I skrivende stund er det ferietid, som for meg også betyr løpetid.

Treningen mot halvmaraton i København er igang. Deretter står Hytteplanmila på programmet og året 2019 avsluttes med Valencia maraton 1. desember.

Opp og frem, folkens! Ønsker alle en flott høst mot mye mål eller rett og slett bare nyte det å kunne være i aktivitet.

Mvh, Nina Wavik Ytterstad

Økttips til en fartsintervall på bane: 10x400m + 10x200m

Økttips til en fartsintervall på bane: 10x400m + 10x200m (pauser: 1min hele veien). Ta utgangspunkt i 5km-fart på 400meterne og løp 200meterne fort! Del gjerne dine erfaringer og tagg oss😃Lykke til!

Økttips til en fartsintervall på bane: 10x400m + 10x200m

Økttips til en fartsintervall på bane: 10x400m + 10x200m (pauser: 1min hele veien). Ta utgangspunkt i 5km-fart på 400meterne og løp 200meterne fort! Del gjerne dine erfaringer og tagg oss😃Lykke til!

Økttips til en fartsintervall på bane: 10x400m + 10x200m

Økttips til en fartsintervall på bane: 10x400m + 10x200m (pauser: 1min hele veien). Ta utgangspunkt i 5km-fart på 400meterne og løp 200meterne fort! Del gjerne dine erfaringer og tagg oss😃Lykke til!

Økttips til en fartsintervall på bane: 10x400m + 10x200m

Økttips til en fartsintervall på bane: 10x400m + 10x200m (pauser: 1min hele veien). Ta utgangspunkt i 5km-fart på 400meterne og løp 200meterne fort! Del gjerne dine erfaringer og tagg oss😃Lykke til!

Økttips til en fartsintervall på bane: 10x400m + 10x200m (pauser: 1min hele veien). Ta utgangspunkt i 5km-fart på 400meterne og løp 200meterne fort! Del gjerne dine erfaringer og tagg oss😃Lykke til!

Økttips til en typisk maraton-intervall på bane: 5km-4km-3km-2km-1km

Økttips til en typisk maraton-intervall på bane: 5km-4km-3km-2km-1km (pauser: 3-2,5-2-1,5min). Start rundt maratonfart og løp progressivt raskere og raskere ettersom dragene blir kortere. Del gjerne dine erfaringer og tagg oss😃Lykke til!

Økttips til en typisk maraton-intervall på bane: 5km-4km-3km-2km-1km

Økttips til en typisk maraton-intervall på bane: 5km-4km-3km-2km-1km (pauser: 3-2,5-2-1,5min). Start rundt maratonfart og løp progressivt raskere og raskere ettersom dragene blir kortere. Del gjerne dine erfaringer og tagg oss😃Lykke til!

Økttips til en typisk maraton-intervall på bane: 5km-4km-3km-2km-1km

Økttips til en typisk maraton-intervall på bane: 5km-4km-3km-2km-1km (pauser: 3-2,5-2-1,5min). Start rundt maratonfart og løp progressivt raskere og raskere ettersom dragene blir kortere. Del gjerne dine erfaringer og tagg oss😃Lykke til!

Økttips til en typisk maraton-intervall på bane: 5km-4km-3km-2km-1km

Økttips til en typisk maraton-intervall på bane: 5km-4km-3km-2km-1km (pauser: 3-2,5-2-1,5min). Start rundt maratonfart og løp progressivt raskere og raskere ettersom dragene blir kortere. Del gjerne dine erfaringer og tagg oss😃Lykke til!

Økttips til en typisk maraton-intervall på bane: 5km-4km-3km-2km-1km (pauser: 3-2,5-2-1,5min). Start rundt maratonfart og løp progressivt raskere og raskere ettersom dragene blir kortere. Del gjerne dine erfaringer og tagg oss😃Lykke til!

Race report: London Marathon 2019 | Kathrine Kvernmo

Klokken 05.30 ringte vekkeklokka på mobilen. Jeg lente meg over Kristian for å trekke gardinene til side. Regn og vind. Det var da en gang yr.no ikke hadde faila. Jeg la meg tilbake under dyna: “Det her gidder jeg ikke, jeg hater England”. Ved frokostbordet 30 minutter senere tok jeg til fornuft. Vi hadde jo tross alt brukt en hel månedslønn på å få startplass i dette løpet. Frokosten som for øvrig bestod av to ristede loffskiver med honning, 0,3 liter pepsi max og tre slurker kaffe, smakte ikke noe særlig. Men det fikk holde. Jeg rakk akkurat å pusse tenna før bussen som skulle frakte oss til startområdet tok løs fra hotellet.

Race report: London Marathon 2019 | Kathrine Kvernmo

Klokken 05.30 ringte vekkeklokka på mobilen. Jeg lente meg over Kristian for å trekke gardinene til side. Regn og vind. Det var da en gang yr.no ikke hadde faila. Jeg la meg tilbake under dyna: “Det her gidder jeg ikke, jeg hater England”. Ved frokostbordet 30 minutter senere tok jeg til fornuft. Vi hadde jo tross alt brukt en hel månedslønn på å få startplass i dette løpet. Frokosten som for øvrig bestod av to ristede loffskiver med honning, 0,3 liter pepsi max og tre slurker kaffe, smakte ikke noe særlig. Men det fikk holde. Jeg rakk akkurat å pusse tenna før bussen som skulle frakte oss til startområdet tok løs fra hotellet.

Race report: London Marathon 2019 | Kathrine Kvernmo

Klokken 05.30 ringte vekkeklokka på mobilen. Jeg lente meg over Kristian for å trekke gardinene til side. Regn og vind. Det var da en gang yr.no ikke hadde faila. Jeg la meg tilbake under dyna: “Det her gidder jeg ikke, jeg hater England”. Ved frokostbordet 30 minutter senere tok jeg til fornuft. Vi hadde jo tross alt brukt en hel månedslønn på å få startplass i dette løpet. Frokosten som for øvrig bestod av to ristede loffskiver med honning, 0,3 liter pepsi max og tre slurker kaffe, smakte ikke noe særlig. Men det fikk holde. Jeg rakk akkurat å pusse tenna før bussen som skulle frakte oss til startområdet tok løs fra hotellet.

Race report: London Marathon 2019 | Kathrine Kvernmo

Klokken 05.30 ringte vekkeklokka på mobilen. Jeg lente meg over Kristian for å trekke gardinene til side. Regn og vind. Det var da en gang yr.no ikke hadde faila. Jeg la meg tilbake under dyna: “Det her gidder jeg ikke, jeg hater England”. Ved frokostbordet 30 minutter senere tok jeg til fornuft. Vi hadde jo tross alt brukt en hel månedslønn på å få startplass i dette løpet. Frokosten som for øvrig bestod av to ristede loffskiver med honning, 0,3 liter pepsi max og tre slurker kaffe, smakte ikke noe særlig. Men det fikk holde. Jeg rakk akkurat å pusse tenna før bussen som skulle frakte oss til startområdet tok løs fra hotellet.

Race report: Paris Marathon 2019 | Simen Næss Berge

Rett etter fullført halvmaratonløp i Barcelona (Race report) skiftet jeg fokus til Paris Marathon. 1:10:33 var ikke like fort som jeg drømte om da jeg meldte meg på, men det var fort nok til at jeg tenkte at det skulle være et greit utgangspunkt for å perse i Paris. Noe mer eksakt mål enn pers ville jeg ikke sette meg så tidlig. Hele fjoråret hadde jeg 2:29:59 i tankene. Nå ville jeg heller bare trene for pers og se hvor det ville føre meg.

Race report: Paris Marathon 2019 | Simen Næss Berge

Rett etter fullført halvmaratonløp i Barcelona (Race report) skiftet jeg fokus til Paris Marathon. 1:10:33 var ikke like fort som jeg drømte om da jeg meldte meg på, men det var fort nok til at jeg tenkte at det skulle være et greit utgangspunkt for å perse i Paris. Noe mer eksakt mål enn pers ville jeg ikke sette meg så tidlig. Hele fjoråret hadde jeg 2:29:59 i tankene. Nå ville jeg heller bare trene for pers og se hvor det ville føre meg.

Race report: Paris Marathon 2019 | Simen Næss Berge

Rett etter fullført halvmaratonløp i Barcelona (Race report) skiftet jeg fokus til Paris Marathon. 1:10:33 var ikke like fort som jeg drømte om da jeg meldte meg på, men det var fort nok til at jeg tenkte at det skulle være et greit utgangspunkt for å perse i Paris. Noe mer eksakt mål enn pers ville jeg ikke sette meg så tidlig. Hele fjoråret hadde jeg 2:29:59 i tankene. Nå ville jeg heller bare trene for pers og se hvor det ville føre meg.

Race report: Paris Marathon 2019 | Simen Næss Berge

Rett etter fullført halvmaratonløp i Barcelona (Race report) skiftet jeg fokus til Paris Marathon. 1:10:33 var ikke like fort som jeg drømte om da jeg meldte meg på, men det var fort nok til at jeg tenkte at det skulle være et greit utgangspunkt for å perse i Paris. Noe mer eksakt mål enn pers ville jeg ikke sette meg så tidlig. Hele fjoråret hadde jeg 2:29:59 i tankene. Nå ville jeg heller bare trene for pers og se hvor det ville føre meg.

Fra lystbetont mosjonist til dedikert supermosjonist

Mannen som hovedsakelig styrer og designer Breaking Marathon Limits i sosiale medier, Fredrik Hasseleid, er ikke introdusert i våre kanaler. Det er på høy tid. Fredrik har løpt i noen år, og treningen har generelt vært lystbetont og impulsiv, med fokus på behagelige økter uten tids- og resultatpress. Da dette prosjektet ble introdusert som Breaking2:30, ble Fredrik selv inspirert til å pushe sine egne grenser og ta ut sitt potensiale. I skrivende stund er han en målbevisst, systematisk og dedikert løper som ønsker å ”bryte grenser på maraton”.

Fra lystbetont mosjonist til dedikert supermosjonist

Mannen som hovedsakelig styrer og designer Breaking Marathon Limits i sosiale medier, Fredrik Hasseleid, er ikke introdusert i våre kanaler. Det er på høy tid. Fredrik har løpt i noen år, og treningen har generelt vært lystbetont og impulsiv, med fokus på behagelige økter uten tids- og resultatpress. Da dette prosjektet ble introdusert som Breaking2:30, ble Fredrik selv inspirert til å pushe sine egne grenser og ta ut sitt potensiale. I skrivende stund er han en målbevisst, systematisk og dedikert løper som ønsker å ”bryte grenser på maraton”.

Fra lystbetont mosjonist til dedikert supermosjonist

Mannen som hovedsakelig styrer og designer Breaking Marathon Limits i sosiale medier, Fredrik Hasseleid, er ikke introdusert i våre kanaler. Det er på høy tid. Fredrik har løpt i noen år, og treningen har generelt vært lystbetont og impulsiv, med fokus på behagelige økter uten tids- og resultatpress. Da dette prosjektet ble introdusert som Breaking2:30, ble Fredrik selv inspirert til å pushe sine egne grenser og ta ut sitt potensiale. I skrivende stund er han en målbevisst, systematisk og dedikert løper som ønsker å ”bryte grenser på maraton”.

Fra lystbetont mosjonist til dedikert supermosjonist

Mannen som hovedsakelig styrer og designer Breaking Marathon Limits i sosiale medier, Fredrik Hasseleid, er ikke introdusert i våre kanaler. Det er på høy tid. Fredrik har løpt i noen år, og treningen har generelt vært lystbetont og impulsiv, med fokus på behagelige økter uten tids- og resultatpress. Da dette prosjektet ble introdusert som Breaking2:30, ble Fredrik selv inspirert til å pushe sine egne grenser og ta ut sitt potensiale. I skrivende stund er han en målbevisst, systematisk og dedikert løper som ønsker å ”bryte grenser på maraton”.

London Calling

Det er 4 dager igjen. Mo Farah gleder seg. Eliud Kipchoge gleder seg. De har lagt ned en enorm jobb for å nå sine drømmer i Londons gater. Det har også Kristian Ulriksen og Kathrine Kvernmo.

London Calling

Det er 4 dager igjen. Mo Farah gleder seg. Eliud Kipchoge gleder seg. De har lagt ned en enorm jobb for å nå sine drømmer i Londons gater. Det har også Kristian Ulriksen og Kathrine Kvernmo.

London Calling

Det er 4 dager igjen. Mo Farah gleder seg. Eliud Kipchoge gleder seg. De har lagt ned en enorm jobb for å nå sine drømmer i Londons gater. Det har også Kristian Ulriksen og Kathrine Kvernmo.

London Calling

Det er 4 dager igjen. Mo Farah gleder seg. Eliud Kipchoge gleder seg. De har lagt ned en enorm jobb for å nå sine drømmer i Londons gater. Det har også Kristian Ulriksen og Kathrine Kvernmo.

Race Report: Rotterdam Marathon | Andreas Grøgaard

Det er ikke mye å skrive hjem om fra Rotterdam Marathon. Målet var 2 timer og 25 minutter. Øktene i forkant ga indikasjoner på at det var realistisk. På startstreken hadde jeg fremdeles oppriktig tro på at det var mulig. Jeg så frem til å løpe 3:25 min/km i 42,195 kilometer. Det ville koste, men jeg var forberedt på hvordan jeg skulle håndtere ubehaget. Motoren var godt trimmet de siste månedene. Jeg gledet meg til å kjøre i konkurransefart.

Race Report: Rotterdam Marathon | Andreas Grøgaard

Det er ikke mye å skrive hjem om fra Rotterdam Marathon. Målet var 2 timer og 25 minutter. Øktene i forkant ga indikasjoner på at det var realistisk. På startstreken hadde jeg fremdeles oppriktig tro på at det var mulig. Jeg så frem til å løpe 3:25 min/km i 42,195 kilometer. Det ville koste, men jeg var forberedt på hvordan jeg skulle håndtere ubehaget. Motoren var godt trimmet de siste månedene. Jeg gledet meg til å kjøre i konkurransefart.

Race Report: Rotterdam Marathon | Andreas Grøgaard

Det er ikke mye å skrive hjem om fra Rotterdam Marathon. Målet var 2 timer og 25 minutter. Øktene i forkant ga indikasjoner på at det var realistisk. På startstreken hadde jeg fremdeles oppriktig tro på at det var mulig. Jeg så frem til å løpe 3:25 min/km i 42,195 kilometer. Det ville koste, men jeg var forberedt på hvordan jeg skulle håndtere ubehaget. Motoren var godt trimmet de siste månedene. Jeg gledet meg til å kjøre i konkurransefart.

Race Report: Rotterdam Marathon | Andreas Grøgaard

Det er ikke mye å skrive hjem om fra Rotterdam Marathon. Målet var 2 timer og 25 minutter. Øktene i forkant ga indikasjoner på at det var realistisk. På startstreken hadde jeg fremdeles oppriktig tro på at det var mulig. Jeg så frem til å løpe 3:25 min/km i 42,195 kilometer. Det ville koste, men jeg var forberedt på hvordan jeg skulle håndtere ubehaget. Motoren var godt trimmet de siste månedene. Jeg gledet meg til å kjøre i konkurransefart.

Plan C | Ida Bergsløkken

Rett før jeg fikk influensa var jeg i mitt livs form, og da mener jeg i en sånn sjuk form som jeg ikke trodde var mulig. Nå er jeg på et helt annet sted, og innså tidlig når jeg var i recovery-mode etter sjukdommen at det å hoppe rett inn i plan A (kjøre på mot Rotterdam med langturer og mengde og alt som hører med) bare var å legge dø, for så å iverksette plan B. Dessverre innebar plan B å få en tann operert ut, så da ble jeg side-linet enda en liten periode uten å ha fått særlig tid til å kjenne på noen form igjen.

Plan C | Ida Bergsløkken

Rett før jeg fikk influensa var jeg i mitt livs form, og da mener jeg i en sånn sjuk form som jeg ikke trodde var mulig. Nå er jeg på et helt annet sted, og innså tidlig når jeg var i recovery-mode etter sjukdommen at det å hoppe rett inn i plan A (kjøre på mot Rotterdam med langturer og mengde og alt som hører med) bare var å legge dø, for så å iverksette plan B. Dessverre innebar plan B å få en tann operert ut, så da ble jeg side-linet enda en liten periode uten å ha fått særlig tid til å kjenne på noen form igjen.

Plan C | Ida Bergsløkken

Rett før jeg fikk influensa var jeg i mitt livs form, og da mener jeg i en sånn sjuk form som jeg ikke trodde var mulig. Nå er jeg på et helt annet sted, og innså tidlig når jeg var i recovery-mode etter sjukdommen at det å hoppe rett inn i plan A (kjøre på mot Rotterdam med langturer og mengde og alt som hører med) bare var å legge dø, for så å iverksette plan B. Dessverre innebar plan B å få en tann operert ut, så da ble jeg side-linet enda en liten periode uten å ha fått særlig tid til å kjenne på noen form igjen.

Plan C | Ida Bergsløkken

Rett før jeg fikk influensa var jeg i mitt livs form, og da mener jeg i en sånn sjuk form som jeg ikke trodde var mulig. Nå er jeg på et helt annet sted, og innså tidlig når jeg var i recovery-mode etter sjukdommen at det å hoppe rett inn i plan A (kjøre på mot Rotterdam med langturer og mengde og alt som hører med) bare var å legge dø, for så å iverksette plan B. Dessverre innebar plan B å få en tann operert ut, så da ble jeg side-linet enda en liten periode uten å ha fått særlig tid til å kjenne på noen form igjen.

Restart 4.0 | Jann Post

Det skal ikke være lett å få kroppen min i gang med noe som minner om brukbar trening igjen. I alle fall ikke over tid. Men jeg prøver.

Restart 4.0 | Jann Post

Det skal ikke være lett å få kroppen min i gang med noe som minner om brukbar trening igjen. I alle fall ikke over tid. Men jeg prøver.

Restart 4.0 | Jann Post

Det skal ikke være lett å få kroppen min i gang med noe som minner om brukbar trening igjen. I alle fall ikke over tid. Men jeg prøver.

Restart 4.0 | Jann Post

Det skal ikke være lett å få kroppen min i gang med noe som minner om brukbar trening igjen. I alle fall ikke over tid. Men jeg prøver.

Road to Barcelona #11

Uke 11 av 12 mot Barcelona halvmaraton (28. jan. - 3. feb)Mål for uka: Løpe ca. 150 km, få et litt klarere bilde av målsetningsfart for halvmaratonløpet og trene tre styrkeøkter.

Road to Barcelona #11

Uke 11 av 12 mot Barcelona halvmaraton (28. jan. - 3. feb)Mål for uka: Løpe ca. 150 km, få et litt klarere bilde av målsetningsfart for halvmaratonløpet og trene tre styrkeøkter.

Road to Barcelona #11

Uke 11 av 12 mot Barcelona halvmaraton (28. jan. - 3. feb)Mål for uka: Løpe ca. 150 km, få et litt klarere bilde av målsetningsfart for halvmaratonløpet og trene tre styrkeøkter.

Road to Barcelona #11

Uke 11 av 12 mot Barcelona halvmaraton (28. jan. - 3. feb)Mål for uka: Løpe ca. 150 km, få et litt klarere bilde av målsetningsfart for halvmaratonløpet og trene tre styrkeøkter.

Av: Simen Næss Berge

Uke 11 av 12 mot Barcelona halvmaraton (28. jan. - 3. feb)

Mål for uka: Løpe ca. 150 km, få et litt klarere bilde av målsetningsfart for halvmaratonløpet og trene tre styrkeøkter.

Mandag:
Starta uka relativt hardt med noen mølletester på labben på skolen som forsøksperson i et forskningsprosjekt. Den første testen var en laktatprofiltest hvor jeg løp på 5,5 % stigning fra 8 km/t til 15 km/t med fem minutter på hver hastighet. Terskelen min ble beregnet til ca. 14,5 km/t på 5,5 % stigning.

Etter det kjørte jeg en VO2 maks-test, hvor jeg dessverre fikk et resultat som er veldig lite troverdig. For nesten to år siden testa jeg til 72,8. At jeg skal ligge 10 under det nå har jeg lite tro på, selv om formen ikke akkurat er på topp. Jeg skal teste to ganger til, så jeg regner med at resultatet blir riktig neste gang, så blir det spennende å se om det er positivt eller ei.

Til slutt var det en 15 min all out test, hvor jeg begynte å føle meg veldig sliten og presterte relativt dårlig. Totalt ble det ca. 13,3 km og jeg vil si en helt grei hardøkt. Jeg fikk stressa et system jeg ikke har stressa på lenge, ved å løpe med så høy intensitet at jeg gikk inn i sone 5. Jeg tror det her var en fornuftig måte å gjøre det på, ved å løpe på 5,5 % stigning. Kneet blir mye mindre belastet da.

Tirsdag:
10 km før frokost og skole. Deilige -20 grader ute.

I pausa på skolen fikk jeg trent styrkeøkt nummer 27 for kneet. Selv om jeg begynner å føle meg nesten helt skadefri er planen å fortsette å trene styrke fremover for å forhindre at det kommer tilbake.

Etter styrke ble det en 2-timers spinningøkt med mange forskjellige intervaller. Den økta her passa ikke så fryktelig godt inn i planen min, men det var obligatorisk på skolen, så jeg kjørte ganske så kontrollert store deler av økta.

Onsdag:
22 km på mølla. Første 10 km på 4:17/km og siste 12 km på 3:55/km. Tanken bak den her er 20 % og 10 % saktere enn maratonfart. Maratonmålet for i år er sub 2:25, men jeg er langt unna det nivået nå. Jeg beregna derfor fart ut i fra 2:30 som sluttid. Jeg synes det er viktig å trene på det nivået man er og ikke på det nivået man skulle ønske man var, selv om det nok også kan diskuteres om jeg er i 2:30-form i dagens tilstand.

Torsdag:
En times styrkeøkt før løping. Det ble også 10 minutter på ellipsemaskinen, siden alle møllene var opptatt.

Mølleøkta ble oppvarming + 4 min fast + 4 min steady + 5 x (2 min fast, 4 min steady) + nedløp. Jeg tror ikke jeg har kjørt denne typen økt før, så jeg var usikker på fart. Jeg endte opp med 3:20/km på fast og 3:31/km på steady, som jeg synes traff ganske bra. Egentlig hadde jeg tenkt til å kjøre litt fortere på fast og litt roligere på steady, men mølla jeg endte opp med gikk ikke fortere enn 18 km/t, så da ble det sånn. Totalt ble det 17 km, hvor 38 minutter var i god fart. Dette er nok helt klart en type økt jeg kommer til å kjøre flere av fremover. Å få “pause” rundt maratonfart gjør at man lærer seg å “slappe av” i den farta og den vil ikke oppleves like anstrengende etter hvert. Det er i alle fall det jeg tenker etter å ha kjørt økta en gang.

Fredag:
22,2 rolige km før frokost. Veldig varierende, men stort sett dårlige forhold. Snittfart 5:37.

Andreøkta ble omtrent akkurat det samme, bare halvparten. 11,1 km med snittfart 5:17.

Lørdag:
Styrke + 16 km med jevn fart på 4:36/km. 98 % sone 1.

Søndag:
25 km på mølla. Første halvdel i 4:17-fart og siste halvdel i 3:55-fart. Ganske komfortabel sone 2-økt, hvor jeg fant relativt god flyt mot slutten. Det gikk en del lettere enn på onsdag.

Avslutta uka med 6 km med 4 strides på kvelden for å løse opp litt. Snittfart 4:39.

Totalt: 152,7 km løping. 16 timer og 46 minutter trening.

Nok en positiv uke, hvor jeg oppnådde ukens mål, selv om jeg fortsatt ikke er helt sikker på farta jeg skal prøve å holde i Barcelona. Det blir definitivt ikke fart til det opprinnelige 68:59-målet, men det frister veldig å prøve å gå ut i samme fart som persen min. Det er litt kjipt å dra helt til Barcelona kun for å prøve å løpe saktere enn pers. Å prøve å løpe på 1:11 og gå på en smell og komme i mål på 1:20 virker mer fornuftig enn å safe inn en tid på for eks. 1:14. Vi får se. Jeg må bestemme meg før jeg står på startstreken, ellers blir det fort til at jeg løper altfor fort i starten.

Den siste uka blir rolig med mindre mengde og kun en veldig kort hardøkt. Jeg kommer også til å droppe to av tre styrkeøkter og kun kjøre den ene økta tidlig i uka for å forhåpentligvis ha litt lettere bein til søndag. Uansett hvordan det kommer til å gå, gleder jeg meg veldig til å løpe på bar asfalt og ikke minst, konkurrere igjen.

Olger om ukene som var - uke 3 og 4

Løping er gøy! I hvert fall når ting går fremover, og de siste ukene har det virkelig gått fremover. Den fremgangen skyldes nok bare at jeg er ferdig med en antibiotikakur og trolig har fått tatt knekken på en eller annen infeksjon jeg har hatt i kroppen, men det er ikke så verst bare det! Formen ble plutselig latterlig mye bedre et par dager etter at kuren var over.

Olger om ukene som var - uke 3 og 4

Løping er gøy! I hvert fall når ting går fremover, og de siste ukene har det virkelig gått fremover. Den fremgangen skyldes nok bare at jeg er ferdig med en antibiotikakur og trolig har fått tatt knekken på en eller annen infeksjon jeg har hatt i kroppen, men det er ikke så verst bare det! Formen ble plutselig latterlig mye bedre et par dager etter at kuren var over.

Olger om ukene som var - uke 3 og 4

Løping er gøy! I hvert fall når ting går fremover, og de siste ukene har det virkelig gått fremover. Den fremgangen skyldes nok bare at jeg er ferdig med en antibiotikakur og trolig har fått tatt knekken på en eller annen infeksjon jeg har hatt i kroppen, men det er ikke så verst bare det! Formen ble plutselig latterlig mye bedre et par dager etter at kuren var over.

Olger om ukene som var - uke 3 og 4

Løping er gøy! I hvert fall når ting går fremover, og de siste ukene har det virkelig gått fremover. Den fremgangen skyldes nok bare at jeg er ferdig med en antibiotikakur og trolig har fått tatt knekken på en eller annen infeksjon jeg har hatt i kroppen, men det er ikke så verst bare det! Formen ble plutselig latterlig mye bedre et par dager etter at kuren var over.

Av: Olger Breivik Pedersen

Løping er gøy! I hvert fall når ting går fremover, og de siste ukene har det virkelig gått fremover. Den fremgangen skyldes nok bare at jeg er ferdig med en antibiotikakur og trolig har fått tatt knekken på en eller annen infeksjon jeg har hatt i kroppen, men det er ikke så verst bare det! Formen ble plutselig latterlig mye bedre et par dager etter at kuren var over.

Tiden går med hurtige steg mot Trafford 10k. Det er knapt seks uker igjen, noe som kan være mer enn nok eller altfor lite avhengig av hvor man befinner seg. Det store spørsmålet er «hvor befinner jeg meg?». Det er jeg litt usikker på, men jeg tror formen begynner å bli ganske bra. Utfordringen er at jeg ikke har fått gjennomført noe særlig spesifikk trening enda, for jeg tenker man bør trene basert på hvor man er og ikke hvor man skulle ønske man var (og jeg har ikke vært der at det har vært hensiktsmessig å kjøre på med harde økter med høyt volum i 10 km-fart eller hurtigere). Likevel har de siste to ukene vært brukbare, og selv om fokuset har vært på «terskeløkter» og lignende har jeg fått introdusert noen helt lette økter rundt målsettingsfart for 10 km.

Uke 3

Mandag

Økt 1: 8x1000m rundt målsettingsfart for 10k, 2 min gå-/joggepause

Splits: 3:16-14-18-15-18-16-18-16.

Total distanse/tid: 18.4 km / 1:25:40

Kommentar: Elendig økt. Null kontroll på pace og det var langt tyngre enn det burde være. Målsettingsfart var 3:15, men det ble mye rart. Pulsen var også fryktelig høy mot slutten av økta.

Økt 2: Restitusjon (gress). Tid: 45:06. Distanse: 8.2 km. Pace: 5:30/km


Tirsdag

Økt 1: Rolig/Restitusjon. Tid: 30:36. Distanse: 6.2 km. Pace: 4:56/km

Økt 2: Rolig/Restitusjon. Tid: 1:00:27. Distanse: 12.5 km. Pace: 4:50/km

Kommentar: Bunnpunktet. 4:50-pace har aldri vært så tungt som i dag.


Onsdag

Økt 1: Rolig (sti). Tid: 36:42. Distanse: 7.4 km. Pace: 4:57/km

Økt 2: 12k progressivt (strukturert)

Splits, snitt-tempo: 4 km 3:53 + 3 km 3:45 + 3 km 3:35 + 2 km 3:23 (44:27, snittfart 3:42/km)

Total distanse/tid: 17.1 km / 1:12:36

Kommentar: Moderat økt. Ting kjentes egentlig ganske bra ut og pulsen holdt seg greit i sone 2 helt til de siste to kilometerne, helt etter planen. Siste dag med antibiotika!


Torsdag

Økt 1: Rolig/Restitusjon (50/50 sti og asfalt). Tid: 1:00:44. Distanse: 12.4 km. Pace: 4:54/km

Økt 2: Rolig/Restitusjon (sti). Tid: 40:32. Distanse: 7.6 km. Pace: 5:20/km


Fredag

Økt 1: Rolig m/6x30 sek rundt 5k-tempo i midten. Tid: 1:00:20. Distanse: 13.1 km. Pace: 4:36/km

Økt 2: Hvile

Kommentar: Puls 10-15 slag under hva den har vært på roligøktene den siste måneden. Har sjukdommen og antibiotikaene sluppet taket?


Lørdag

Økt 1: East District XC League i Livingston, 9.4 km terreng (konkurranse som trening)

Rundetider: 11:55 – 11:55 – 11:53

Total distanse/tid: 17.7 km / 1:17:22

Kommentar: Ville ha en hard og kupert tempoøkt ut av denne konkurransen. Fikk det akkurat som jeg ville, og jeg følte meg piggere enn på lenge. Tøff, men morsom løype med noen relativt heftige bakker. Underlaget var bra. Veldig fornøyd med dette som treningsøkt, men som konkurranse var det ikke all verden.


Søndag

Økt 1: Langtur, rolig. Tid: 2:23:38. Distanse: 32.2 km. Pace: 4:28/km

Økt 2: Hvile


Totalt uke 3: 153.4 km / 11 timer og 53 minutter

Uke 4

Mandag

Økt 1: Rolig/Restitusjon. Tid: 47:31. Distanse: 9.4 km. Pace: 5:03/km

Økt 2: Hvile


Tirsdag:

Økt 1: Rolig/Restitusjon. Tid: 35:53. Distanse: 7.1 km. Pace: 5:03/km

Økt 2: : 25x75 sek rundt 10k-fart, 30 sek passiv pause (mølle)

Tempo: 10x 18.4 km/t + 10x 18.5 km/t + 5x 18.6 km/t (0.5% stigning)

Total distanse/tid: 17 km / 1:17:20

Kommentar: Ville egentlig kjøre 25x400m utendørs med klubben, men det ble tredemølle i stedet siden løpebanen var frosset. Hensikten med økten var å få en type terskeløkt samtidig som jeg fikk trent på å løpe rundt målsettingsfart for 10 km. Traff bra med fart og intensitet. Ble en fin økt hvor ting fløt bra uten at det ble for hardt.


Onsdag

Økt 1: Rolig/Restitusjon. Tid: 55:56. Distanse: 11.3 km. Pace: 4:57/km

Økt 2: Rolig (med sekk) + 4 stigningsløp (uten sekk). Tid: 55:56. Distanse: 10.5 km. Pace: 4:55/km


Torsdag

Økt 1: 7x6 min + 6x30 sek motbakke (60 sek gå-/joggepause)

Tempo: 17.4-4-5-5-6-6-7 km/t (0.5% stigning) + 18.5-6 km/t (5% stigning)

Total distanse/tid: 23 km / 1:38:56

Kommentar: Planen var 6 repetisjoner, men kjørte på med en ekstra siden beina var gode og ting gikk lett. Bra økt med brukbart volum i riktig intensitet.

Økt 2: Restitusjon (sti og gress). Tid: 38:30. Distanse: 7.2. Pace: 5:21


Fredag

Økt 1: Hvile (sliten, droppet morgenøkt)

Økt 2: Rolig/Restitusjon. Tid: 1:00:02. Distanse: 12.3 km. Pace: 4:53/km


Lørdag

Økt 1: Progressiv langtur, kupert. Tid: 1:40:02. Distanse: 24 km. Pace: 4:10/km

Økt 2: Hvile


Søndag

Økt 1: Rolig + 5 stigningsløp. Tid: 1:00:57. Distanse: 13.5 km. Pace: 4:35/km

Økt 2: Rolig + 5 stigningsløp. Tid: 36:38. Distanse: 7.6 km. Pace: 4:46/km


Totalt uke 4: 142.8 km / 11 timer og 3 minutter

Fører opp to brukbare uker i loggen. Uke 3 startet veldig tungt, men det løsnet virkelig etter hvert. Enten har antibiotika og influensa en stor negativ effekt på formen, eller så er placeboeffekten av å være ferdig med en antibiotikakur stor. Samme kan det være så lenge jeg føler meg bra! Kvalitetsøktene har vært gjennomført som planlagt og egentlig vært veldig gode ut i fra hensikten de har hatt. I uke 4 var jeg generelt så pass sliten at roligøktene ble veldig rolige. Det gjør meg ingenting, men jeg tolker det som et tegn på at det snart er tid for å legge inn en lettere uke.

Planen nå er å gjennomføre to uker til med lignende kvalitetsøkter før jeg legger opp til 3-4 uker med mer intensive økter inn mot løpet 10.mars. Ting går veien, så nå er det bare å krysse fingrene for medvind og god drahjelp i Trafford!

Road to Barcelona #10

Uke 10 av 12 mot Barcelona halvmaraton (21. - 27. jan)Mål for uka: Løpe 140-150 km, gjennomføre tre styrkeøkter og minst to hardøkter med løping.

Road to Barcelona #10

Uke 10 av 12 mot Barcelona halvmaraton (21. - 27. jan)Mål for uka: Løpe 140-150 km, gjennomføre tre styrkeøkter og minst to hardøkter med løping.

Road to Barcelona #10

Uke 10 av 12 mot Barcelona halvmaraton (21. - 27. jan)Mål for uka: Løpe 140-150 km, gjennomføre tre styrkeøkter og minst to hardøkter med løping.

Road to Barcelona #10

Uke 10 av 12 mot Barcelona halvmaraton (21. - 27. jan)Mål for uka: Løpe 140-150 km, gjennomføre tre styrkeøkter og minst to hardøkter med løping.

Av: Simen

Uke 10 av 12 mot Barcelona halvmaraton (21. - 27. jan)

Mål for uka: Løpe 140-150 km, gjennomføre tre styrkeøkter og minst to hardøkter med løping.

Mandag:
Starta uka med 50 min knestyrke før jeg løp 12 km helt rolig på mølla (5:00-tempo).

Hjem fra jobb løp jeg 8 km med snitt 4:51. Kneet var dessverre verre i dag igjen. Jeg håper på bedring til i morgen.

Tirsdag:
Mølleøkt der jeg ikke hadde noen plan annet enn å løpe minst en time. Starta på 12 km/t og økte med 0,5 per km. Nådde toppen på 17,5 før jeg kjørte samme opplegg ned igjen. Totalt 23 km med snittfart 4:10. Fikk noen kilometer i grei fart og en del tid med relativt høy puls, men jeg er litt usikker på om det her er en bra måte å oppnå det på.

Onsdag:
En time styrke før nok en mølleøkt. Begynner å bli rimelig godt kjent med leg extension, leg curl og leg press nå. Løpeøkta ble 3 km oppvarming på 12,5, 13 og 13,5 km/t, før 12 km på 14 (4:17) og 3 km nedløp. Totalt 18 km med snitt 4:25. Det her er en typisk økt som ikke burde koste noen ting, men som har gjort det i det siste. I dag kom den nesten gratis. Enda mer positivt var det at kneet har oppført seg eksemplarisk i hele dag, og kun sa ifra så vidt helt på slutten. Det er rart hvordan ting kan skifte så mye fra dag til dag. På mandag var det mye verre.

Torsdag:
Løp en rolig mil før skolen. Snittfarta ble 4:58. Endelig er jeg der at det her er sone 1 igjen.

Etter skolen ble det enda en rolig tur, men både roligere og lengre. Kjente det litt i kneet etter 14 km, men det er langt fra like ille som det var for noen uker siden. Akkurat nå ser jeg veldig lyst på skadesituasjonen. 21,2 km med snitt 5:13.

Fredag:
Tilbake på mølla. Denne gang for å kjøre hardøkt. Jeg brukte oppvarmingen i dag også til å bestemme meg for hva jeg skulle prøve på. Jeg synes det fungerer greit akkurat nå. Da får jeg først en feeling på hva kneet kan bli med på. Økta ble oppvarming + 10 x 1000 m på 18 km/t (3:20 min/km) med ett minutts pause + nedløp. Noen ganger tidligere har jeg forsøkt å ikke hoppe av mølla mens jeg skrur farta opp og ned i pausene for å lettere vite akkurat hvor langt jeg har løpt. I dag hoppa jeg av i stedet, og da ble det plutselig veldig mye lettere, ettersom ikke halve pausa gikk i høy fart. Fortsatt en tung økt, men jeg synes jeg hadde grei kontroll på den farta her i dag. Om det evt. går i 21,1 km uten pause er jeg mer usikker på. Totalt ble det 22 km løping med oppvarming og nedløp.

Lørdag:
9 km helt rolig før jobb. Plutselig var det snø opp til midt på leggene igjen, og da gikk også

Mental trening: Ikke mye annet å underholde seg med enn egne tanker her.

farta ned for å holde intensiteten nede. 5:35 i snittfart.

Hjem fra jobb ble det omtrent det samme igjen. Fortsatt elendige forhold ute. 12,4 km med snitt 5:14.

Søndag:
En time styrkeøkt før løping. Siden det er søndag er det selvsagt langtur som står på menyen. Planen var 25 km uten noen spesielle føringer for tempo. Det gikk relativt seigt for seg på starten og jeg hadde veldig lyst til å gi meg etter 13 km. Jeg hadde jo uansett allerede løpt det planlagte den uka her. Heldigvis holdt jeg det gående og det løsna litt etter hvert. Endte opp med 30 km hvor jeg løp progressivt fra 4:48 til 3:50 per km. Det her er det lengste jeg har løpt siden Frankfurt Marathon i oktober, og jeg kan melde om et 99 % smertefritt kne.


Totalt: 165,7 km løping. 15 timer og 57 minutter trening.

Treningsloggen i Strava begynner endelig å se mer normal ut.

Årets beste treningsuke hittil uten tvil, uten at det sier så veldig mye. Endelig kan jeg løpe uten å tenke så mye på kneet. Hvis det fortsetter sånn her kan jeg melde det skadefritt neste uke og slutte og mase om det, og heller begynne å trene skikkelig. Neste uke blir planen noe lignende det jeg gjorde den uka her. Jeg må prøve å få opp kvaliteten litt på hardøktene, men jeg vil fortsatt vente litt med å løpe fartsøkter i høyere tempo. Jeg vil satse på mengde rundt 150 km igjen, så blir det en kort nedtrapping før halvmaratonløpet. Opprinnelig var planen å trappe ned mer, men når man nesten ikke har fått trent er det ikke mye å trappe ned fra. Da er det bedre å trene.

God treningsuke!
Simen

Road to Barcelona #9

Uke 9 av 12 mot Barcelona halvmaraton (14. - 20. jan)Mål for uka: Gjennomføre tre styrkeøkter, to hardøkter og løpe 120-150 km.

Road to Barcelona #9

Uke 9 av 12 mot Barcelona halvmaraton (14. - 20. jan)Mål for uka: Gjennomføre tre styrkeøkter, to hardøkter og løpe 120-150 km.

Road to Barcelona #9

Uke 9 av 12 mot Barcelona halvmaraton (14. - 20. jan)Mål for uka: Gjennomføre tre styrkeøkter, to hardøkter og løpe 120-150 km.

Road to Barcelona #9

Uke 9 av 12 mot Barcelona halvmaraton (14. - 20. jan)Mål for uka: Gjennomføre tre styrkeøkter, to hardøkter og løpe 120-150 km.

Av: Simen Næss Berge

Uke 9 av 12 mot Barcelona halvmaraton (14. - 20. jan)

Mål for uka: Gjennomføre tre styrkeøkter, to hardøkter og løpe 120-150 km.

Mandag:
Starta uka med en rolig 10 km i drittvær før skolen. Snittempo 4:52. Hvis det er mulig å bli snøblind av å løpe, så var ikke det her så langt i fra. Andre økt ble 50 min styrke etter forelesning.

Avslutta dagen med å løpe 10,1 km hjem fra jobb midt på natta. For første gang på veldig lenge klarte jeg å finne bittelitt flyt. 4:36 i pace og 68 % av makspuls. Kneet var litt vondere, uten at det bekymrer meg så veldig. Det virker å være bedre og verre omtrent annenhver dag nå, men så lenge trenden er positiv er jeg fornøyd.

Tirsdag:
Starta dagen med en relativt hard spinningøkt, som bestod av ca. 4 x 10 minutter på høy intensitet.

Andre økt ble styrke + 16 km helt rolig på mølla. Hadde egentlig tenkt til å prøve meg på en hardøkt på mølla, men etter både spinning og styrke var beina veldig seige. Prøver på nytt i morgen.

Onsdag:
Forsov meg litt til morraøkta og fant på noe der og da. Endte opp med 3 x 3000 m med 500 meter jogg som pause. Farta på 3000-meterne ble 3:30, 3:27 og 3:24. Dessverre er jeg ikke bedre enn det her per dags dato, men det er også nesten bedre enn forventa. Totalt ble det 14 km med snitt 3:55.

Dagens andre økt ble 10,1 km rolig. Måtte løpe litt fortere enn 100 % restitusjonstempo for å ikke fryse i hjel. Snitt 4:47.

Torsdag:
Torsdag morgen var det tidlig opp for å rekke å løpe før flytur. Det er sjelden jeg løper klokka halv seks på morgenen, men jeg ville mye heller det enn å ta en løpefri dag. 10 km med snitt 5:15.

Fredag:
13,4 km rolig sightseeing-tur i Praha før frokost. Snitt 4:59. Det finnes ikke bedre måter å se en ny by på enn å løpe en tur. Man kommer seg overraskende langt og får sett mye på en time. I tillegg er de fleste turistene fortsatt ikke ute i gatene på morgenen. Det var deilig å

bytte ut -16 grader fra morgenen før til opptil flere plussgrader nå.

Vurderte å løpe en tur til på kvelden, men jeg var ganske sliten etter en lang dag og droppa det. Klokka mi sa jeg hadde gått over 17 km i tillegg til løpinga, så da sa jeg meg fornøyd for dagen.

Lørdag:
Sightseeing del to. 11 km før frokost med snitt 4:51. Løp rolig hele veien bortsett fra ett drag over Charles Bridge.

Søndag:
Jeg var hjemme igjen og skulle kjøre langtur på mølle etter en kort styrkeøkt. Det var den eneste planen. Hvordan det skulle skje tok jeg på feelingen. Fasiten ble 25 km med de første 10 på 4:00, de neste 10 på 3:50 og de siste 5 på 3:40. Kontinuiteten i økta ble dessverre litt ødelagt av dopause etter 13 km, men jeg synes det her er noe av det bedre jeg har følt meg på lenge. Kneet krangla litt helt på slutten, men ikke verre enn jeg er blitt vant til. Nå er det her også det lengste jeg har løpt siden slutten av november, så litt smerter må jeg nok regne med.

Totalt: 119,8 km løping. 12 timer og 4 minutter trening.

Det ble en helt ok uke igjen hvor jeg føler jeg har ganske god kontroll. Jeg skulle gjerne fått løpt mer i høy fart, men det tørr jeg ikke prøve på enda. Mengden ble litt ned fra forrige uke, mye fordi jeg tok det rolig på ferie og ikke stressa med å kjøre doble økter. Hvis kneet spiller på lag de neste to ukene, vil jeg nok se på det her som en liten “down week” og prøve å løpe rundt 150 km de neste to ukene før jeg kjører en 1-ukes taper før halvmaratonløpet i Barcelona. Det er kun tre uker igjen, altså så og si ingen tid til å forbedre formen på. Målet om 68:59 er for langt unna til at det er realistisk eller lurt å prøve. Persen min på 71:25 kan jeg kanskje være i nærheten av om alt klaffer de neste ukene. Ellers må jeg håpe at jeg i det minste kan løpe på under 75 minutter, som er første halvdel på cruise-control i en 2:30-maraton.

Road to Barcelona #8

Uke 8 av 12 mot Barcelona halvmaraton (7. - 13. jan)Mål for uka: Løpe minst 100 km, gjennomføre tre seriøse styrkeøkter for kneet på treningssenter og gjennomføre to hardøkter.

Road to Barcelona #8

Uke 8 av 12 mot Barcelona halvmaraton (7. - 13. jan)Mål for uka: Løpe minst 100 km, gjennomføre tre seriøse styrkeøkter for kneet på treningssenter og gjennomføre to hardøkter.

Road to Barcelona #8

Uke 8 av 12 mot Barcelona halvmaraton (7. - 13. jan)Mål for uka: Løpe minst 100 km, gjennomføre tre seriøse styrkeøkter for kneet på treningssenter og gjennomføre to hardøkter.

Road to Barcelona #8

Uke 8 av 12 mot Barcelona halvmaraton (7. - 13. jan)Mål for uka: Løpe minst 100 km, gjennomføre tre seriøse styrkeøkter for kneet på treningssenter og gjennomføre to hardøkter.

Av: Simen

Uke 8 av 12 mot Barcelona halvmaraton (7. - 13. jan)

Mål for uka: Løpe minst 100 km, gjennomføre tre seriøse styrkeøkter for kneet på treningssenter og gjennomføre to hardøkter.

Mandag:
Løp en lett 10-kilometer før skolen. Snitt 4:45.

Hjem fra jobb løp jeg 8,1 km i masse løssnø. Snitt 5:05. Kjente nesten ingenting til kneet i dag. Håper det fortsetter.

Tirsdag:
10,8 km rolig (snitt 5:03) som første økt. Fortsatt kjipe forhold ute.

Andreøkta ble en time styrke + 9 km på mølla på 4:48/km.

Onsdag:
13,5 km rolig ute. Snitt 4:51.

På kvelden bestemte jeg meg for å teste kneet litt. Jeg løp 10 km på mølla med 2 x 1000 m på 18 km/t 3:20. Nesten smertefritt i kneet. Formen er elendig, men det kan jeg leve med. Den kan jeg gjøre noe med om jeg får trent som jeg vil. Avslutta med 30 min på ellipsemaskinen hvor jeg kjørte 20 x 45/15 i midten.

Torsdag:
55 min styrke før intervalløkt på banen inne i Håkons Hall. Økta ble 3 x 350 m + 3 x 2100 m (en runde på banen er 350 meter). Tempoet på de korte draga ble 2:54-45. På de lange ble det 3:26-25. Jeg hadde egentlig tenkt til å avslutte med 3 x 350 m til slutt igjen, men jeg begynte å kjenne det i kneet og avslutta økta i stedet. Det var nok smart. Jeg tror jeg skal være forsiktig med å kjøre så korte drag og høy fart frem til jeg er 100 % tilbake. Det er nok bedre å kjøre lengre drag med lavere fart.

Fredag:
På fredag ble det kun en økt, men den ble litt lenger. 22 km på mølla. Første 10 km på 4:48, neste 10 på 3:55 og siste 2 på 4:48. Veldig fornøyd med den økta her. Ikke fordi formen er bra, for det er den absolutt ikke, men fordi kneet føltes nesten helt bra.

Lørdag:
En liten time styrke før mølleøkt. Dette var styrkeøkt nummer 20 etter jeg ble skadet. Hadde ingen plan for løpinga. Endte opp med 15 km totalt med 3 km oppvarming + 10k på 3:31/km + 2 km nedløp. Kjente det litt mer i kneet på slutten i dag, men det er helt klart bedre enn for en og to uker siden. 10-kilometeren på midten føltes dessverre mer ut som terskel enn maratonfart. Jobba ganske så hardt.

Søndag:
Rolig langtur med mye stigning. 23,1 km med snittfart på 5:19. Kjente det såvidt i kneet rundt 15 km, men det ble bedre igjen. Stor fremgang fra forrige langtur jeg løp ute.

Totalt: 135,2 km løping. 14 t og 4 min trening.

Mengden er på vei opp igjen.

Endelig en uke hvor ting begynner å se bedre ut. Kneet har blitt merkbart bedre, men det er fortsatt et lite stykke igjen til jeg kan friskmelde det helt. Nå gjelder det å ikke gjøre noe dumt så det blir verre igjen. Høy fart skal jeg nok fortsatt unngå. Formen er veldig langt unna der den burde ha vært på det tidspunktet her, men mye kan skje på noen uker. De neste tre ukene blir helt avgjørende for hva jeg kan få til i Barcelona. Akkurat nå tviler jeg på at jeg kan finne en grei form til løpet, men ting kan snu fort. Egentlig har jeg ikke mistet så fryktelig mange uker med trening. Nå er det bare å gjøre jobben fremover og håpe på det beste!

Veien til og tankene om sub2:20 | Bli kjent med Kristian Ulriksen

Etter 5-6 år med svært lite fysisk aktivitet startet jeg å trene regelmessig 1. januar 2011. Det som startet som et veddemål, der målet var å løpe maraton på under 3 timer, kan jeg trygt si har forandra en god del av livet mitt. Om det er til det positive er jeg fortsatt usikker på.

Veien til og tankene om sub2:20 | Bli kjent med Kristian Ulriksen

Etter 5-6 år med svært lite fysisk aktivitet startet jeg å trene regelmessig 1. januar 2011. Det som startet som et veddemål, der målet var å løpe maraton på under 3 timer, kan jeg trygt si har forandra en god del av livet mitt. Om det er til det positive er jeg fortsatt usikker på.

Veien til og tankene om sub2:20 | Bli kjent med Kristian Ulriksen

Etter 5-6 år med svært lite fysisk aktivitet startet jeg å trene regelmessig 1. januar 2011. Det som startet som et veddemål, der målet var å løpe maraton på under 3 timer, kan jeg trygt si har forandra en god del av livet mitt. Om det er til det positive er jeg fortsatt usikker på.

Veien til og tankene om sub2:20 | Bli kjent med Kristian Ulriksen

Etter 5-6 år med svært lite fysisk aktivitet startet jeg å trene regelmessig 1. januar 2011. Det som startet som et veddemål, der målet var å løpe maraton på under 3 timer, kan jeg trygt si har forandra en god del av livet mitt. Om det er til det positive er jeg fortsatt usikker på.

Skrevet av: Kristian Ulriksen

Etter 5-6 år med svært lite fysisk aktivitet startet jeg å trene regelmessig 1. januar 2011. Det som startet som et veddemål, der målet var å løpe maraton på under 3 timer, kan jeg trygt si har forandra en god del av livet mitt. Om det er til det positive er jeg fortsatt usikker på.

Veddemålet gikk heldigvis bra, og jeg klokka inn på 2:59:44 etter 6 måneder med brukbar trening.

Høsten 2014, tre år etter debuten, skulle jeg prøve på nytt.

Frankfurt Maraton, den 25. oktober ble en dag jeg aldri kommer til å glemme. Målsetningen var 2:32. Første halvdel gikk etter planen. Jevn fart og passering på 1:16. Derifra og inn ble det en evig kamp. Den følelsen fra 30km-merket til målstreken kjenner jeg fortsatt sitter i kroppen.

Skal jeg få ro i sjela må jeg finne ut hvor fort jeg kan løpe en maraton.

Jeg karret meg i mål på tiden 2:40:07. Der og da bestemte jeg meg. Skal jeg få ro i sjela må jeg finne ut hvor fort jeg kan løpe en maraton.

Etter mange år med langrenn om vinteren, og løping på sommeren var jeg kommet i brukbar form, men fortsatt langt unna det nivået jeg trente mot. Jeg tok et valg. Årene etter 2014 har jeg ikke trent mer seriøst langrenn. Mitt eneste mål har vært maraton.

2015 ble første året uten konkurranser på ski. Alt jeg trente mot var maraton, og på kalenderen sto en konkurranse. Berlin Maraton. I løpet av vinteren og våren hadde jeg trent mer løping enn noen gang, men resultatene ble bare dårligere og dårligere. Det svirret noen tanker underveis, men heldigvis løsnet det litt utpå sen sommeren.

Det året dro jeg til Berlin for å løpe under 2:30. Jeg krysset målstreken på 2:27:30. Endelig et godt resultat!


Drammen Halv 2016

Årene etter 2015 har mitt eneste fokus vært Berlin Maraton. Det å kunne få til ETT bra løp i året holder for meg. Hverken mer eller mindre.

Sånn sett ble 2016 en kopi av 2015. Kun løping, mer trening og veldig få gode konkurranser. Heldigvis fikk jeg nok en gang ut 100% av det jeg var god for i Berlin. Med pers og 2:25:44 som resultat, var jeg motivert til mer.

Året 2017 startet på samme vis. Enda mer løping og ingen gode konkurranser. Alt som normalt frem til sommeren. Så skjedde det noe. Etter at to ukes planlagt treningsleir gikk fløyten på grunn av sykdom løsnet det. På 6-7 uker gikk jeg fra å være i ca 33:00 form til å løpe Drammen halv på 69:20 og 10 for Grete på 31:27. 8 dager før Berlin var jeg i min livs form. Målet om å løpe under 2:25 ble justert til under 2:23.

Det gikk som det måtte. Nok en gang fikk jeg ut 100% av det jeg var god for. Første halv på 1:11:09, og med en solid siste halv kjempet jeg meg over målstreken på 2:22:30. Det løpet og den dagen ga meg et håp om at det kanskje en dag var mulig å løpe maraton på et brukbart europeisk nivå.

Jeg var motivert til mer og målet for Berlin Maraton 2018 kunne ikke bli annet enn under 2:20.

Året 2018 startet som normalt. Mer trening enn noen gang, og ingen gode konkurranser. I tillegg skjedde det noe jeg aldri før eller senere har opplevd. Etter mye trening på snø og is fikk jeg kraftig trøbbel med en legg. Det skulle ta 2 uker uten trening, og ytterligere 4 uker med dårlig trening før jeg var helt frisk.

Nok en gang var jeg tilbake på 33:00 nivå. Heldigvis var det 20 uker igjen til Berlin.

Helt siden jeg startet med løping har jeg vært min egen trener. Periodevis har jeg fått innspill fra andre, men stort sett har jeg styrt alt selv. Mai 2018 fikk jeg for første gang trener. Vi ble enig om at han skulle hjelpe meg frem mot Berlin. Han sendte ukesplaner og jeg justerte. Etter 10 uker der jeg gjorde så godt som 100% av det han ba meg om, løp jeg 31:49 på Bislett.

Formkurven pekte riktig vei og vi hadde 10 uker igjen. Utgangspunkt var helt klart bedre enn i 2017.

For første gang på lang tid følte jeg at drømmen om under 2:20 var oppnåelig.

Om det er en ting som kjennetegner meg, så er det at jeg gir 110%, for de få tingene jeg bryr meg om.

Treneren fortsatte å sende program, men jeg startet å justerte. For å være ærlig synes jeg han var for soft. Min måte å bygge opp formen mot en maraton er kort fortalt. Løp langt, løp hardt, bryt ned så mye som mulig, og be til gud om at formen kommer når du slipper opp de siste to ukene.

Treneren var av en annen oppfatning.

Han som hadde fått meg opp fra 33:00 nivå til 31:49 orket jeg ikke høre mer på. Jeg sydde sammen det som fungerte i 2017 og la på 3-5%. Skulle jeg løpe under 2:20 måtte jeg gi gass.

Ukene gikk, formen ble bedre og bedre, og øktene tøffere og tøffere. Alt som normalt.

Treneren fulgte med på hva jeg gjorde på Strava og ga klar beskjed. «Dette holder ikke inn».

Som fast oppladning mot Berlin liker jeg å løpe en halvmaraton. Ikke ladde max opp, men gi alt der og da, og få en god økt i banken.

Den her gangen gikk halvmaraton i Bodø. I et spesielt løp med mye vær og vind løp jeg 68:52. Pers på distansen, bedre enn i 2017 og med noen uker igjen levde fortsatt drømmen om under 2:20.


De neste ukene gikk som planlagt. Full gass.

8 dager før Berlin før skulle jeg få et siste svar på formen. Som alltid lørdagen før en maraton er det 10km all out på kalenderen. Denne gangen i Praha. I en løype som legenden Sondre Nordstad Moen løp norsk rekord på 27:55 året før, skulle jeg få et siste svar. Et kveldsløp i min livs form, i et perfekt felt, i en helt optimal løype. Dette måtte bli bra.

Han som vant løpet den dagen løp på ufattelige 26:46. Tidenes nest raskeste på 10km gateløp. Selv kom jeg totalt utmattet inn på 32:29. Det ble en seig og tankefull nedjogg den kvelden, men bestemte meg for at et dårlig løp ikke skulle få ødelegge. Dessverre viste jeg innerst inne at drømmen om under 2:20 var long gone.

Målet for Berlin ble justert til 2:21:06. Et forsøk på å slå Ingrid Kristiansen norske rekord for damer var mulig, men da måtte jeg også ha nok en 100% dag i Berlin.

Maratondagen i Berlin kom som bestilt. Der det hadde vært 25 til 30 grader hver eneste dag i 2 måneder var det nå 15 til 20 grader. Under løpet i 2017 var det 10-15 grader, men både vind og regn. Denne gangen var det 110% optimalt vær!

Ettersom jeg hadde løpt 2:22 året før fikk jeg nå plass i sub-elite. Det betyr eget telt for skifte av klær, mulighet til å levere inn egne flasker med drikke som blir satt ut, samt egen inngang fra fronten av feltet.

Små gleder, men ikke av all verden til betydning.

Jeg sto på start og husker at jeg tenkte. Når jeg klarte å løpe 2:22 i både vind og regn, må det jo være mulig å løpe raskere nå.

Planen var klar. Rundt 1:11:00 første halv for deretter å løpe litt og litt raskere.

Under alle mine løp i Berlin har jeg løpt sammen med en eller flere løpere gjennom store deler av løpet. Som regel en og annen mosjonist, en eller to afrikanske damer og min faste maratonpartner Ola Sakshaug.

Denne gangen var det tomt. Ola lå hjemme på ladding. De afrikanske damene løp til et skjema for lav 2:19 og alt av mosjonister var borte.

Etter en litt for rask første 5km fant jeg et felt som gikk rundt min fart. Vi var ikke mange, men det fungerte på et vis. Vi passerte første halv som bestilt. 1:11:03 sto det på klokka. Beina kjentes bra, hodet var klart og jeg la meg i front av gruppa for første gang. Jeg fortsatte å holde jevn fart. På neste drikkestasjon etter 25km snur jeg meg. Feltet er sprukket helt opp. Det er tomt. De neste 5km løper jeg litt og litt raskere. De få som jeg tar igjen er på smell og forsvinner bakover. Rundt 30km tar jeg igjen en gruppe. På 32km slipper jeg gruppa. Kroppen er tom. Det er ikke mer igjen og det er 10km til mål.

Treneren fikk rett. «Dette holder ikke helt inn».

Der og da hadde jeg mest lyst til å bryte. Aldri før har jeg brutt en konkurranse. Skulle dette bli første gangen? Gå av, bruke en til to uker på å hente meg inn, for så å gi Frankfurt eller Valencia en ny sjanse. Alle profesjonelle hadde gjort det.

Det burde jeg også. Men ikke faen.

Det er noe med å bryte en konkurranse. Gi opp. La maraton vinne. Jeg husker jeg tenkte, «sånt holder ikke jeg på med». Det var bare å bite tenna sammen, lukke øya og mobiliserte alt på de siste 10km.

Bjørn Ivar Nilsen, som endelig fikk betalt for flere år med hardt arbeid passerte meg rundt 35km. Han ropte noen motiverende ord. Jeg hang på i kanskje 500m, men klarte ikke opprettholde farta. Han gled av gårde.

De siste 7km ga jeg mer enn kroppen tålte. Jeg kom i mål på 2:24:21 og husket så og si ingenting etter at Bjørn Ivar gled i fra.

Bodø Halv

Etter målgang la jeg med ned. Det tok litt tid før jeg fikk summet meg. Resultatet var min nest beste tid, men også langt unna målet om Ingrid Kristiansen’s rekord.

Skuffelsen var enorm, men heldigvis er jeg skrudd sammen slik at ting går over. Hjernen har en evne til å glemme. Så den umiddelbare tanken ble derfor: Hvor fort kan jeg få prøve igjen?

I dagene og ukene som kom vurderte jeg mange alternativ. Alt fra det mest optimistiske, med nytt forsøk 6 uker senere i Frankfurt, til det mest fornuftige som var Rotterdam eller London 8 måneder senere. Jeg forhørte meg med noen gode rådgivere, men konkluderte med å ta uke for uke og la kroppen avgjøre.

Utover høsten ga kroppen samme svar som de fleste rådgiverne. «Når det er tomt for fyrstikk tar det lang tid å fylle opp eska».

Månedene etter sesongpausen har vært tung. En kropp som har fungert bob bob i perioder, men som først og fremst har vært dau. Få gode økter og ingen fremgang. På toppen av det hele ble jeg nå på slutten av året syk. To uker med sykdom i den perioden som skulle inneholde julens årlige treningsleir.

Med noen få dager igjen av året sitter jeg her med fasiten i handa. Nok et år med mer trening, nok et år med få gode konkurranser, og på toppen av det hele ingen pers i Berlin. 2018 ble virkelig et år langt unna det jeg drømte om.

Så hva gjør jeg nå?

Besettelsen av å finne ut hvor god jeg kan bli er det som driver meg. Som gjør at jeg prioriterer løping fremfor veldig mye annet. Skal jeg få roen med meg selv må jeg vite at jeg har gjort alt jeg kan!

Jeg har prøvd, og feilet. Lært mye, men også kommet dit at jeg har innsett at det må gjøres noen seriøse tiltak. Jeg har i perioder pushet volumet i overkant av det kroppen har tålt, og jeg har alt for ofte prioritert volum fremfor kvalitet. Skal det være håp om å få ut det potensialet som jeg innerst inne tror finnes, må jeg bli flinkere til å ta til meg noe av det jeg har lært gjennom den harde veien.

Målet om å løpe under 2:20 gjelder fortsatt, men samtidig er jeg klar over hvor langt opp det faktisk er før det er realistisk å tro på et resultat under 2:20. På dagens tidspunkt er det å drømme om noe mer meningsløst.

Hva årene som kommer vil bringe er det heldigvis ingen som vet. Det eneste jeg kan garantere er at jeg blir å prøve.

- Kristian

Olger om uka som var; et steg nærmere Trafford 10k - Uke 2

Løping er gøy! I hvert fall når man er motivert og har et mål å jobbe mot. Akkurat nå renner det over av motivasjon og målsettingene er klare, men kroppen er ubrukelig. Jeg nevnte i forrige ukes rapport at jeg var bekymret for høy hvilepuls og generell slapphet etter noe sjukdomsgreier i julen. Etter å omsider ha tatt turen til legen har jeg nå blitt satt på en antibiotikakur. Umiddelbart har jeg ikke akkurat blitt sprekere, men forhåpentligvis er det bedring på gang.

Olger om uka som var; et steg nærmere Trafford 10k - Uke 2

Løping er gøy! I hvert fall når man er motivert og har et mål å jobbe mot. Akkurat nå renner det over av motivasjon og målsettingene er klare, men kroppen er ubrukelig. Jeg nevnte i forrige ukes rapport at jeg var bekymret for høy hvilepuls og generell slapphet etter noe sjukdomsgreier i julen. Etter å omsider ha tatt turen til legen har jeg nå blitt satt på en antibiotikakur. Umiddelbart har jeg ikke akkurat blitt sprekere, men forhåpentligvis er det bedring på gang.

Olger om uka som var; et steg nærmere Trafford 10k - Uke 2

Løping er gøy! I hvert fall når man er motivert og har et mål å jobbe mot. Akkurat nå renner det over av motivasjon og målsettingene er klare, men kroppen er ubrukelig. Jeg nevnte i forrige ukes rapport at jeg var bekymret for høy hvilepuls og generell slapphet etter noe sjukdomsgreier i julen. Etter å omsider ha tatt turen til legen har jeg nå blitt satt på en antibiotikakur. Umiddelbart har jeg ikke akkurat blitt sprekere, men forhåpentligvis er det bedring på gang.

Olger om uka som var; et steg nærmere Trafford 10k - Uke 2

Løping er gøy! I hvert fall når man er motivert og har et mål å jobbe mot. Akkurat nå renner det over av motivasjon og målsettingene er klare, men kroppen er ubrukelig. Jeg nevnte i forrige ukes rapport at jeg var bekymret for høy hvilepuls og generell slapphet etter noe sjukdomsgreier i julen. Etter å omsider ha tatt turen til legen har jeg nå blitt satt på en antibiotikakur. Umiddelbart har jeg ikke akkurat blitt sprekere, men forhåpentligvis er det bedring på gang.

Av: Olger Breivik Pedersen

Løping er gøy! I hvert fall når man er motivert og har et mål å jobbe mot. Akkurat nå renner det over av motivasjon og målsettingene er klare, men kroppen er ubrukelig. Jeg nevnte i forrige ukes rapport at jeg var bekymret for høy hvilepuls og generell slapphet etter noe sjukdomsgreier i julen. Etter å omsider ha tatt turen til legen har jeg nå blitt satt på en antibiotikakur. Umiddelbart har jeg ikke akkurat blitt sprekere, men forhåpentligvis er det bedring på gang.

Dette var uke 2 av det som skulle være oppkjøringen til 10 km. Jeg er litt på etterskudd, men jeg har fått gjort en av nøkkeløktene på veien mot Trafford 10k. Akkurat som forrige uke har jeg hatt fokus på å løpe de rolige øktene ekstra rolig i tillegg til å ikke planlegge altfor mye eller ha veldig hårete mål for kvalitetsøktene. I stedet har jeg valgt å sette meg små mål som normalt ville vært svært overkommelige for hver enkelt økt.

Alt i alt var uka en liten opptur.

Nøkkeløkter på veien til Trafford 10k - del 1

Jeg følger ingen generisk masseprodusert treningsplan, da jeg synes halve moroa er å finne ut av hva som fungerer for meg på egenhånd. Det vil si, ikke helt på egenhånd. Jeg leser litt, lar meg inspirere litt, og tester det jeg synes virker interessant og fornuftig. Dette gir mer fleksibilitet og jeg kan lettere unngå skader siden jeg ikke føler meg tvunget til å løpe så og så mye og gjøre akkurat ditten og datten i akkurat det tempoet, tror jeg. Uansett, for maratonoppkjøringen har jeg funnet noe som fungerer bra for meg (garantert ikke optimalt, men bra), men for 10 km er jeg helt blank. For maraton har jeg alltid hatt fokus på pace fremfor puls i den spesifikke perioden. Planen er å forsøke å ha en lignende tilnærming for 10 km. Innledningsvis starter oppkjøringen med relativt lette økter som inkluderer noe løping i målsettingstempo. Hver gang slike økter gjentas er tanken å øke volumet av løping i målsettingstempo, eventuelt korte ned pausene eller øke lengden på repetisjonene. I tillegg blir det så klart en hel del «støtteøkter» hvor det skal løpes både noe hurtigere og noe saktere (hovedsakelig +- 5% av målsettingsfart på kvalitetsøktene). Av økter som inkluderer målsettingsfart er det er to jeg tenker vil være spesielt viktige og som etter hvert vil bli spesifikke 10k-økter.

1. Alternerende tempoøkter (som jeg har skrevet litt generelt om tidligere)

2. Intervaller i målsettingstempo for 10 km

Denne uka var det en alternerende tempoøkt  som sto på planen, men hvordan legge opp progresjonen av slike økter for å etter hvert gjøre de spesifikke for 10 km? Ukas økt var en variant hvor det rolige tempoet utgjorde størsteparten av økta (2 min eller ca. 600m rundt 10k-intensitet og 3.5 min eller ca. 1 km rundt maratonintensitet). I forrige treningsblokk forsøkte jeg å øke tempoet på både den rolige og den harde delen av disse øktene, mens i denne blokken er planen å holde tempoet konstant (rundt det nivået jeg avsluttet forrige treningsblokk) for så å endre ratioen mellom hardt og rolig hver gang denne type økter gjentas. Håpet er å etter hvert løpe en betydelig større del av økta i høyt tempo enn rolig. Varighet/distansen på øktene vil jeg også holde rundt 10 km eller 30-35 min. Med disse får jeg gode tempo-/terskeløkter hvor jeg får trent litt på 10k-rytme og litt på maratonrytme, noe som kan være fint med tanke på veien videre. Tenk hvor fint det er å kunne føle at man restituerer seg mens man løper i maratonfart når den maratonspesifikke fasen starter! Disse øktene vil fortrinnsvis bli kjørt på mølle fordi det da blir svært kontrollert og jeg slipper å tilpasse tempoet for dårlig vær og lignende. Sånn sett er det litt begrenset hvor spesifikke de er, men jeg får i hvert fall trent på å løpe på tilnærmet lik intensitet. Siste steg av progresjonen av de alternerende tempoøktene blir å løpe 10 km i 10k-tempo uten noen rolige deler. Det vil si, 32.5 minutter “på” og 0 minutter “av”. Den økta står oppført i planen 10.mars og skal løpes på en landevei i Trafford.

Uka som var

Mandag

Økt 1: Restitusjonsjogg etter flytur. Tid: 42:38. Distanse: 8.2 km. Pace: 5:11

Kommentar: Hvilepuls 15-20 slag over normalt. Følte meg trøtt hele dagen, men kunne like gjerne være pga. lite søvn som noe annet. Måtte opp tidlig for å nå et fly.

Økt 2: Hvile


Tirsdag:

Økt 1: Fartlek 15x 2’/1’ + 4x30 sek hurtig. Tid: 1:32:33. Distanse: 22.7 km.

Kommentar: Minimumsmålet var 12 drag i «komfortabelt hardt» tempo, men dro på med litt flere drag. GPSen viste mye rart i skogspartiene, men lå mellom 3:20-25 pace der hvor det var fri sikt. Halvkjapp jogg i pausene. 3:41/k i snitt på hele økta. 2:50-2:55 pace på 30-sek dragene til slutt.

Hvilepuls som i går. Pulsmåleren gav opp helt i starten av økta, så fikk ikke målt underveis, men jobbet ikke veldig hardt. Planen sa at det skulle løpes lange terskel-/tempointervaller i målsettingsfart for halvmaraton, men jeg skrota planen til fordel for en lettere og mindre strukturert økt. Fartlek er bedre for hodet når kroppen ikke spiller på lag. Tanken var å bare få denne ubrukelige kroppen til å gjøre «noe».

Økt 2: Hvile (fikk ikke tid til kveldsøkt)

Ser dette ut som brukbare løpeforhold til å være januar, eller?

Onsdag

Økt 1: Rolig/Restitusjon. Tid: 36:16. Distanse: 7.1 km. Pace: 5:06/km

Økt 2: Halvlang, rolig. Tid: 1:30:30. Distanse: 19.5 km. Pace: 4:38/km

Kommentar: Hvilepuls 10-15 slag over normalt. Målet for kveldsøkta var å løpe siste halvdel i moderat tempo, men kjørte rolig hele veien i stedet. Litt sår muskulatur etter gårsdagen, trolig fordi det var første økt med noe som kan minne om fart på en evighet.


Torsdag

Økt 1: Rolig + 8x100m hurtig. Tid: 1:15:48. Distanse: 16 km. Pace: 4:44/km

Økt 2: Rolig/Restitusjon (sti). Tid: 38:24. Distanse: 7.2 km. Pace: 5:20/km

Kommentar: Hvilepuls 10-15 slag over normalen. Første dag med antibiotika. Følte meg som en elefant, men 100m-dragene kjentes bra ut.


Fredag

Økt 1: Alternerende tempoøkt, 2 min «på» 3.5 min «av» (mølle)

Tid: 33:00 (1:12:01). Distanse: 9.6 km (18 km). Pace: 18.5 km/t «på» / 16.8 km/t «av».

Kommentar: Minimumsmålet for økten var å få logget skarve 22 min (4 ganger av/på), men planen sa i utgangspunktet 33 min (9.6k). Fikk gjennomført iht. plan, noe som der og da føltes stort til tross for at denne økta hadde vært veldig lett i desember. Men jeg jobbet altfor hardt. Hadde ikke pulsen på displayet på klokka, men ser i ettertid at den var høy (89% i snitt). Må være ærlig å innrømme at jeg tviler på jeg hadde klart å holde dette tempoet utendørs. Hadde det ikke vært for at mølla tvang meg til å holde oppe tempoet hadde denne økten aldri gått bra. Galskap, men viktig.

Økt 2: Restitusjon (gress). Tid: 45:09. Distanse: 8.7 km. Pace: 5:11/km


Lørdag

Økt 1: Langtur, rolig. Tid: 2:04:00. Distanse: 25.4 km. Pace: 4:53/km

Økt 2: Hvile

Kommentar: Nesten normal hvilepuls, ikke mer enn 5 slag over der den har brukt å være. Var egentlig tenkt å løpe kortere, men valgte å legge inn en ekstra runde innom en park. Ble selvfølgelig straffet knallhardt med en ekstra lang vei hjem i sterk motvind. Utrolig tunge bein etter å ha tatt i altfor hardt i går.


Søndag

Økt 1: Restitusjon. Tid: 54:07. Distanse: 10 km. Pace: 5:25/km

Økt 2: Restitusjon (sti og gress). Tid: 41:35. Distanse: 7.2 km. Pace: 5:46/km

Kommentar: Normal hvilepuls! Hurra!


Totalt:

Tid: 11 timer og 55 minutter. Distanse: 150 km

Også denne uka fikk jeg løpt en hel del, men kvalitetsmessig har ikke uka vært noen høydare. På lang sikt spiller nok ikke denne runden med sjukdom noen rolle, men den stikker kjepper i hjulene for vårens mål. Kommer Trafford 10k litt for fort? På onsdag er jeg ferdig med antibiotikakuren og forhåpentligvis blir formen gradvis bedre etter det, så jeg får gjøre opp status om noen uker.

I utgangspunktet skal jeg løpe terrengløp i Livingston neste helg. Det er visstnok en rask løype, så jeg tenkte det kunne være en ypperlig mulighet til å få inn en hard tempoøkt, men jeg er litt usikker på om jeg i det hele tatt skal stille opp. Det er mye mulig det er mer fornuftig å kjøre en moderat hardøkt i mer kontrollerte omgivelser. Vi får se.

God løpeuke!


Maratonprep v/Nina Wavik Ytterstad

I uke 3 2019 starter mitt hovedfokus mot maraton i uke 17. Fra desember har jeg gjennomført en grunntreningsperiode inkludert 3 introduksjonsuker hvor målet har vært å få fart på bena etter mange rolige økter.

Maratonprep v/Nina Wavik Ytterstad

I uke 3 2019 starter mitt hovedfokus mot maraton i uke 17. Fra desember har jeg gjennomført en grunntreningsperiode inkludert 3 introduksjonsuker hvor målet har vært å få fart på bena etter mange rolige økter.

Maratonprep v/Nina Wavik Ytterstad

I uke 3 2019 starter mitt hovedfokus mot maraton i uke 17. Fra desember har jeg gjennomført en grunntreningsperiode inkludert 3 introduksjonsuker hvor målet har vært å få fart på bena etter mange rolige økter.

Maratonprep v/Nina Wavik Ytterstad

I uke 3 2019 starter mitt hovedfokus mot maraton i uke 17. Fra desember har jeg gjennomført en grunntreningsperiode inkludert 3 introduksjonsuker hvor målet har vært å få fart på bena etter mange rolige økter.

Av: Nina Wavik Ytterstad

I uke 3 2019 starter mitt hovedfokus mot maraton i uke 17. Fra desember har jeg gjennomført en grunntreningsperiode inkludert 3 introduksjonsuker hvor målet har vært å få fart på bena etter mange rolige økter.

  • Uke 50: “Grunntrening”. Total mengde: 101,3 km.
  • Eksempel på intervalløkt: 30x45/45, 1.15t progressiv mølleøkt fra 6:00 - 4:52min/km, +0,5 pr. 5 min.
  • Uke 51: “Grunntrening”. Total mengde: 92,9 km, mølletest 2/6*.
  • Uke 52: Introduksjon. Total mengde: 110 km, A-uke.
  • Eksempel på intervalløkt: 7x60-45-30-15 sek./15sek.p. Noen skiturer.
  • Uke 1: “Introduksjon”. Total mengde: 113,5 km, A-uke.
  • Eksempel på intervalløkt: 30x20/20, 20 min. sone 3 + 2 min.p + 10x1 min. 1 min.p.
  • Uke 2: “Introduksjon”. Total mengde: Ikke avsluttet, B-uke m/laktattest.
  • Uke 3: “Oppstart”.

Som jeg har omtalt tidligere i min langtidsplan, skal jeg prøve å forholde meg til A- og B-uker, noe som betyr 2 uker med doble økter som avløses av 1 uke med enkle økter. Hvorfor? Jo, for å forebygge skader, noe jeg har vært plaget med de siste årene. Hittil har det gått bra.

Nytt av året er også at jeg skal ta en laktattest på Løplabbet** tidlig i oppkjøringen. Det er flere år siden forrige gang jeg gjennomførte denne type test, så det blir spennende å se hvor nivået er nå. Målet er å trene på mest mulig riktig intensitet, og unngå den spesielt nedbrytende treningen ved å trene for mange hardøkter. Det betyr også at jeg må gå til innkjøp av en laktatmåler og sette meg inn i prosedyren slik at melkesyreverdien måles på de mest intensive intervallene. Dette tiltaket er vel så mye et mål om bedre intensitetsstyring som et ønske om læring.

Snart ser jeg frem til 1 ukes treningsleir med SK Vidar. 25. januar går ferden til Lanzarote, på tørre fine stier.

Motto: “Opp og frem”!

*Mølletest 1 gang pr mnd. frem mot april. Godt sammenligningsgrunnlag med håp om fremgang

** https://www.loplabbet.no/laktattest

“Er jeg fortsatt en løper?” - Jann Post

Det er snart åtte år siden jeg sist var i så dårlig form som jeg er nå. Så ærlig må jeg være. Skal det snu i 2019?Akkurat nå er det svært lite som tyder på at jeg kommer til å sette pers på maraton igjen. Det skyldes ikke forkjølelsen jeg dro på meg i jula, men problemer av mer langvarig art.

“Er jeg fortsatt en løper?” - Jann Post

Det er snart åtte år siden jeg sist var i så dårlig form som jeg er nå. Så ærlig må jeg være. Skal det snu i 2019?Akkurat nå er det svært lite som tyder på at jeg kommer til å sette pers på maraton igjen. Det skyldes ikke forkjølelsen jeg dro på meg i jula, men problemer av mer langvarig art.

“Er jeg fortsatt en løper?” - Jann Post

Det er snart åtte år siden jeg sist var i så dårlig form som jeg er nå. Så ærlig må jeg være. Skal det snu i 2019?Akkurat nå er det svært lite som tyder på at jeg kommer til å sette pers på maraton igjen. Det skyldes ikke forkjølelsen jeg dro på meg i jula, men problemer av mer langvarig art.

“Er jeg fortsatt en løper?” - Jann Post

Det er snart åtte år siden jeg sist var i så dårlig form som jeg er nå. Så ærlig må jeg være. Skal det snu i 2019?Akkurat nå er det svært lite som tyder på at jeg kommer til å sette pers på maraton igjen. Det skyldes ikke forkjølelsen jeg dro på meg i jula, men problemer av mer langvarig art.

Det er snart åtte år siden jeg sist var i så dårlig form som jeg er nå. Så ærlig må jeg være. Skal det snu i 2019?

Akkurat nå er det svært lite som tyder på at jeg kommer til å sette pers på maraton igjen. Det skyldes ikke forkjølelsen jeg dro på meg i jula, men problemer av mer langvarig art.

Det er så lenge siden jeg har løpt et løp at jeg nesten ikke husker hvordan det er å ha startnummer på brystet. Det er så lenge siden jeg har gjennomført en ordentlig hardøkt, at jeg har glemt hvordan det er å løpe fort. Jeg har ikke løpt i maratonfarten min eller fortere siden juli. Det har egentlig gått så dårlig at jeg tidvis lurer på om jeg fortsatt er en løper.

New York Marathon

Saken er at jeg i løpet av forrige vinter og vår dro på meg lyskeproblemer som bare ble verre og verre. I starten var det vondt etter de hardeste øktene og skapte problemer med å gjennomføre stigningsløp. Allikevel fikk jeg trent såpass bra at jeg løp 2.33.00 i Rotterdam i april. Da håpet jeg at et par rolige uker og innføring av styrkeøvelser skulle løse problemet. Men styrke i kombinasjon med et par raskere økter som forberedelse til Holmenkollstafetten gjorde alt bare verre. Til slutt måtte jeg kaste inn håndkleet i juli og kutte helt. Det ble i stedet MR, behandling og løpefri. Diagnosen er noe i nærheten av Osteitis pubis. Noe det er vanskelig å bli kvitt. Etter 11 uker løpefri, har jeg jobbet med en rekke styrkeøvelser tre ganger i uka og jogget gradvis mer. Løpingen har gått gradvis noe bedre fram mot jul, men jeg er fortsatt langt unna å kunne trene som jeg vil. Jeg er ennå ikke i stand til å løpe noe særlig fort. Det nærmeste jeg har kommet trening er 23 km på 14 km/t, 19 km i 14-15 km/t og 32 km rolig løp ute. Dette er på grensen av hva jeg tåler akkurat nå.

En periode i høst trente jeg brukbart på ellipsemaskinen. Jeg kjørt tre hardøkter i uka og opprettholdt brukbar kapasitet på den måten. Men etter at jeg innførte tre styrkeøkter i uka og rolig løping, så har det blitt begrenset med tid til dette. Det er sjelden jeg har tid til å trene mer enn en gang per dag.

Fysioterapeuten jeg går til ber meg om å fortsette trykket på styrkeøktene, og øke dosen med rolig løping gradvis. Han vil unngå at jeg tester skadeområdet med større fart. Dette prøver jeg å etterleve, men det er fristende å teste tilstanden innimellom. Jeg får fortsette å være tålmodig. Jeg har tross alt blitt bedre de siste to månedene. Men det går så sakte at jeg ikke føler meg så mye bedre enn uka før. Men tenker jeg 5-6 uker tilbake, så skjønner jeg at jeg er i bedring.

Så hvorfor har jeg fortsatt som mål om å løpe maraton under 2.30? Fordi at uten et mål, så faller motivasjonen min til bunns. Med to små barn, en hektisk hverdag, og en jobb som krever mye reising, så er det mange anledninger til å stå over treningsøkter. Blir jeg umotivert, så synker formen farlig fort. Derfor vil jeg ha et heftig mål hengende over meg. Jeg er avhengig av en tvangstrøye for å holde meg i en viss treningsrytme. Et mål som gjør at en dag uten trening, føles som en dag med litt mindre mening. Den dagen jeg blir likegyldig til om jeg har trent eller ikke er jeg ute å kjøre. Og selv om motivasjonen min blir testet for tiden, så er jeg ikke der ennå.

Jeg er påmeldt London Marathon i april og akter å gjennomføre om det er fysisk forsvarlig og ikke vil gjøre for vondt i etterkant. Akkurat nå er det mer realistisk at resultatet blir 2.59 en tider på 2.30-tallet. Men får jeg trent smertefritt vil formen komme seg fort. Så får jeg se om jeg har helse til å angripe 2.30-grensa på senhøsten. Jeg har fortsatt et håp om at det er mulig.

- Jann

Road to Barcelona #5, #6 & #7

Her kommer en rapport over den treninga jeg har gjennomført de siste tre ukene, og hva som skjer med kneskaden min. Løpet i Barcelona nærmer seg veldig, er det noe håp for at jeg skal komme i form til det?

Road to Barcelona #5, #6 & #7

Her kommer en rapport over den treninga jeg har gjennomført de siste tre ukene, og hva som skjer med kneskaden min. Løpet i Barcelona nærmer seg veldig, er det noe håp for at jeg skal komme i form til det?

Road to Barcelona #5, #6 & #7

Her kommer en rapport over den treninga jeg har gjennomført de siste tre ukene, og hva som skjer med kneskaden min. Løpet i Barcelona nærmer seg veldig, er det noe håp for at jeg skal komme i form til det?

Road to Barcelona #5, #6 & #7

Her kommer en rapport over den treninga jeg har gjennomført de siste tre ukene, og hva som skjer med kneskaden min. Løpet i Barcelona nærmer seg veldig, er det noe håp for at jeg skal komme i form til det?

Av: Simen Næss Berge
Toppfoto: Bjørn Johannessen (Kondis)

Her kommer en rapport over den treninga jeg har gjennomført de siste tre ukene, og hva som skjer med kneskaden min. Løpet i Barcelona nærmer seg veldig, er det noe håp for at jeg skal komme i form til det?

Uke 5 av 12 mot Barcelona halvmaraton (17. - 23. des)
Mål for uka: Øke mengden løping, men fortsatt ha god kontroll.

Mandag:
Hvile. Jeg prøver å kjøre en treningsfri dag i uka nå, for å gi kroppen litt bedre mulighet til å reparere seg. I tillegg var jeg opptatt med eksamenslesing og jobb, så det ga lite mening å kjøre en økt kun for å gjøre det. Kjente litt smerter i hvile etter økta i går.

Tirsdag:
10,2 km med snitt 4:23. Det blir lite struktur på treninga nå og mye lapskaus. Førsteprioritet er å bli skadefri, så får jeg heller trene bedre når kneet er bra igjen. Hadde håpet å føle meg litt bedre i kneet etter en treningsfri dag.

Onsdag:
12 km med snitt 4:38. Kjente litt smerter mot slutten. Tror ikke det er farlig, men jeg skal passe på så det ikke blir verre fra dag til dag.

Det her ble en veldig dårlig start på uka styrkemessig. Har brukt de siste dagene til å lese til årets siste eksamen, som er i morgen. Må skjerpe meg med styrketreningen fra i morgen av.

Torsdag:
40 min styrke på kneet + 8 km rolig på mølla (snitt 4:53). Har kjent litt hvilesmerter i kneet siden i går. Det var heldigvis ikke verre under løping. Håper å få startet juleferien i morgen ved å trene bedre.

Fredag:
35 min knestyrke + 12 km på mølla inkl. 5 x 1000 m/ 1 min jogg i mellom. Løp på 17,0 til 17,4 km/t. Litt forsiktig fart, men merker at formen uansett er langt unna der den skal være. Kjente litt smerter mot slutten, men ikke spesielt mye verre enn når jeg løper helt rolig. Med en gang jeg gikk av mølla var smertene borte igjen.

Lørdag:
25 min styrke + 24 km på mølla på 4:26/km. Kjente det i kneet fra omtrent 30 min og utover, men det ble ikke verre.

Søndag:
8 km helt rolig på morgenen (5:42 snitt) og 10,5 km med snitt 4:34 på kvelden.

Totalt: 84.9 km løping + 3 styrkeøkter. 8 t og 14 min trening.

Det ble en mye bedre uke enn den forrige, selv om jeg kun løp ca. 50 % av normal mengde. Jeg fikk inn en liten langtur og hadde to økter på en dag uten at det ga meg mer problemer enn ellers. Tar med meg det inn i juleperioden.


Uke 6 av 12 mot Barcelona halvmaraton (24. - 30. des)
Mål for uka:
Løpe litt mer enn forrige uke og trene styrke minst tre ganger.  

Mandag:
Prøvde meg på en liten langtur ute. Løp 21,3 km med snitt 4:41. De turene her er for tiden emosjonelle karuseller. I det ene øyeblikket kjennes kneet ut som om jeg aldri kan løpe maraton igjen. I neste øyeblikk er smertene nesten borte. Som vanlig ble smertene helt borte rett etter jeg slutta å løpe.

Resten av søskenflokken skulle ut en liten tur akkurat da jeg kom hjem, så da ble det 5 km ekstra som bonus eller nedjogg (snitt: 5:36). Avslutta med en halvtime styrke. Godkjent trening til å være julaften selv om jeg gjerne skulle løpt en del lengre. Jeg har ønska meg to velfungerende knær til jul, så vi får se hvordan det går.

Tirsdag:
Gikk ut med en plan om å løpe hardt i alle motbakker, men måtte justere i allerede første bakke pga. smerter. Stoppa litt etter halvveis og vurderte og ringe etter skyss. Det ble heldigvis litt bedre etter en stopp, og jeg kom meg hjem litt haltende. 10,6 km med snitt 4:48.

Onsdag:
I dag hadde jeg en litt bedre dag igjen og jeg kom meg gjennom 22 km med snitt 4:46.

Torsdag:
Omtrent det samme igjen. 20 km med snitt 4:33.

Fredag:
Rolig tur, 10,6 km med snitt 5:13.

Lørdag:
Ingen endring til i dag, bortsett fra at jeg måtte kjempe en hard kamp mot sofaen for å komme meg ut. 10,3 km med snitt 4:45. Gikk en mil på ski først og trente 20 minutter styrke til slutt.

Søndag:
10,6 km med snitt 4:33. Spilte også fotball i omtrent 90 minutter og trente styrke i 20 minutter til slutt. Fotball var kanskje ikke årets beste ide, men gøy var det uansett.

Totalt: 110,7 km løping. 12 t og 29 min trening.

Blir fortsatt ikke helt klok på kneet. Det kan virke som om det er fremgang helt til det plutselig blir veldig vondt igjen. Fikk uansett økt mengden litt mer denne uka igjen, selv om kvaliteten er totalt fraværende. Det blir ikke mye form av den treninga her. Jeg tillater meg selv å løpe de rolige turene i sone 1-2 nå, siden jeg uansett ikke skal være klar til kvalitetsøkter dagen etter. Jeg følger ingen plan, men tar en dag om gangen, og gjør akkurat det jeg føler for og tåler hver dag.


Uke 7 av 12 mot Barcelona halvmaraton (31. des - 6. jan)
Mål for uka:
Skal være så ærlig og si at jeg glemte å sette opp et ukesmål.

Mandag:
Nyttårsaften og Kondis’ Nyttårsløp som jeg meldte meg på for et par måneder siden. Den gang var planen å utfordre persen på 15:47 fra nyttårsaften i fjor. Nå var planen blitt justert til å fullføre uten å gjøre skaden verre. Om det var smart å stille i det hele tatt var jeg usikker på, men det her ville sannsynligvis gi meg svar på det, og da også en ide om hva jeg kan og ikke kan gjøre de neste ukene.

Jeg kjente en del til kneet allerede på oppvarminga og måtte stoppe opp og ta en pause før jeg fikk varma opp ferdig. Ikke et veldig godt tegn, men det gikk helt fint med en gang løpet var i gang. Det er lenge siden jeg har trent noe fart, så jeg leda den første kilometeren kanskje i overkant fort på 3:05. Greit nok om jeg hadde vært i form, men formen er langt unna. De neste kilometerne gikk langt saktere på ca. 3:21, 18 og 35, men det var også en del opp og ned, snø og glatt, og svinger. Hvorfor vi skulle løpe mellom folk som var på handletur og ikke hadde anelse om at det pågikk et løp er jeg også litt usikker på ettersom løypa som var i fjor var mye raskere og mindre komplisert. Den siste kilometeren som gikk for det meste på bar asfalt og litt nedover gikk litt fortere igjen. At jeg ble parkert av Ole-Petter i spurten visste jeg kom til å skje lenge før det skjedde, så det var ingen nedtur. Jeg var bare glad jeg klarte å beholde 2. plassen og at kneet tilsynelatende tålte 5 km hard løping.

Kondis' Nyttårsløp 2018. Foto: Bjørn Johannessen.

16:20 i sluttid på 5 km gir en kilometertid på 3:16. Halvmaraton på 1:08:59 krever en snittid på 3:16. Det er bare å innse at det her ikke går helt min vei. Jeg skal ikke gi meg så lett, men denne gangen skal jeg ikke være så sta og tviholde på målet mitt for enhver pris. Jeg får revurdere det målet den siste uka og se hva som er realistisk å få til.

Totalt ble det 13,7 km på nyttårsaften.

Tirsdag:
13 km rolig med snitt 5:13.

Onsdag:
10,6 km med snitt 4:46. Litt verre enn i går.

Torsdag:
Etter to dager med korte økter hadde jeg tenkt til å løpe litt lenger igjen. Kneet protesterte og jeg ga meg etter 13,2 km med snitt 4:53. Det hjelper ikke så mye å legge planer om man uansett ikke får gjennomført de.

Fredag:
Løp årets første halvmaratondistanse. Smertene var omtrent som i går, men jeg valgte å fortsette allikevel. Smertene gir seg alltid rett etter jeg er ferdig å løpe, så det virker ikke veldig farlig å fortsette. Jeg tørr uansett ikke å løpe så mye lenger enn det her. Avslutta med en liten styrkeøkt.

Lørdag:
Trente en kort styrkeøkt før jeg løp 22 km på mølla. Første 10 km på 4:26 og siste 12 km 4:10. Hadde planer om å nærme meg 30 km, men merka at kneet ble mer og mer stivt mot slutten, så valgte å gi meg mens leken var god. Også i dag ble smertene borte rett etter jeg ga meg.

Søndag:
12,2 km rolig med snitt 4:59.

Totalt: 105,9 km løping. 9 t + 9 min trening.

Det her ble en ganske så middelmådig uke, og mye av grunnen er nok at jeg ikke har noen plan for tiden. Styrketreninga sklei litt ut og jeg gjennomførte kun to korte økter. Fra i morgen av er det tilbake til både skole og jobb igjen. Da blir det forhåpentligvis litt lettere å få struktur i hverdagen igjen. Jeg må skjerpe meg med både styrketrening og annen alternativ trening. I jula har det vært litt vanskelig å trene styrke, siden jeg ikke har hatt tilgang til noe treningssenter, men det er heldigvis ikke noe problem nå. Jeg er også nødt til å begynne å trene hardøkter på ellipse om jeg ikke får løpt de. Det tror jeg kan hjelpe en god del på formen når jeg endelig kan løpe for fullt igjen.

Om 5 uker er halvmaratonløpet i Barcelona ferdig. Jeg skulle helst hatt 18 uker kjenner jeg nå.

Skader ødela en del både for kontinuiteten og målet om å løpe 7000 km i 2018. 6119 km ble fasiten. Totalt sett ble det et bra løpeår med perser på både 10 km og halvmaraton, men viktigst av alt; to ganger under 2:30 på maraton.

God skadefri trening!
Simen Næss Berge

Olger om uka som var - uke 1

Løping er gøy! I hvert fall når helsa er god, men etter en runde med sjukdom i jula har det lugget litt og løping har ikke vært så gøy som det burde. Til tross for å ha vært feberfri i omtrent to uker er jeg litt slapp/trøtt, har høy hvilepuls og beina er tunge. Det som bekymrer meg mest er den høye hvilepulsen. Rolig løping går helt fint, mens løping med en viss intensitet er helt umulig.

Olger om uka som var - uke 1

Løping er gøy! I hvert fall når helsa er god, men etter en runde med sjukdom i jula har det lugget litt og løping har ikke vært så gøy som det burde. Til tross for å ha vært feberfri i omtrent to uker er jeg litt slapp/trøtt, har høy hvilepuls og beina er tunge. Det som bekymrer meg mest er den høye hvilepulsen. Rolig løping går helt fint, mens løping med en viss intensitet er helt umulig.

Olger om uka som var - uke 1

Løping er gøy! I hvert fall når helsa er god, men etter en runde med sjukdom i jula har det lugget litt og løping har ikke vært så gøy som det burde. Til tross for å ha vært feberfri i omtrent to uker er jeg litt slapp/trøtt, har høy hvilepuls og beina er tunge. Det som bekymrer meg mest er den høye hvilepulsen. Rolig løping går helt fint, mens løping med en viss intensitet er helt umulig.

Olger om uka som var - uke 1

Løping er gøy! I hvert fall når helsa er god, men etter en runde med sjukdom i jula har det lugget litt og løping har ikke vært så gøy som det burde. Til tross for å ha vært feberfri i omtrent to uker er jeg litt slapp/trøtt, har høy hvilepuls og beina er tunge. Det som bekymrer meg mest er den høye hvilepulsen. Rolig løping går helt fint, mens løping med en viss intensitet er helt umulig.

 Av: Olger Breivik Pedersen (STRAVA)

Løping er gøy! I hvert fall når helsa er god, men etter en runde med sjukdom i jula har det lugget litt og løping har ikke vært så gøy som det burde. Til tross for å ha vært feberfri i omtrent to uker er jeg litt slapp/trøtt, har høy hvilepuls og beina er tunge. Det som bekymrer meg mest er den høye hvilepulsen. Rolig løping går helt fint, mens løping med en viss intensitet er helt umulig. Planen for denne uka var å starte treningen mot Trafford 10k og introdusere økter med fokus på målsettingsfart. I tillegg var det duket for en konkurranse på 7.7 km, noe som er langt nok til å fungere som en super hardøkt uten å være så langt at restitusjonstiden går utover treningen som kommer. I tillegg går en god del av løypa på grus, noe som bidrar til litt lavere belastning. Det er første gang jeg dedikerer en oppkjøring til noe annet enn en maraton, så jeg var egentlig tenkt å skrive litt om hvordan jeg har tenkt å angripe oppgaven. Men det må desverre vente til en annen gang. Uka gikk nemlig ikke helt som planlagt på grunn av elendig form, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal løse denne oppkjøringen helt enda.

Hva skal man egentlig gjøre når kroppen ikke er helt frisk? Jeg er ingen lege, så jeg sitter ikke på fasit. Men jeg tenker man bør trene det man kan, enkelt og greit. Derfor har jeg løpt de rolige øktene mine ekstra rolig og vært innstilt på at hardøkter skal avbrytes dersom det kjennes spesielt ubehagelig eller hardt ut. Dette tror jeg er suksessfaktorer akkurat nå. Helsa er viktigere enn hva enn som måtte stå i treningsplanen. I tillegg har jeg vært litt mer opptatt av å måle puls enn tidligere (jeg er ikke veldig opptatt av dette til vanlig). Foreløpig føler jeg meg langt bedre på slutten av uka enn i starten, men føler meg fortsatt ikke spesielt sprek. Kanskje hadde det vært bedre å trent enda lettere eller ta helt fri? Det får vi aldri vite.

Uka som var

Mandag

Økt 1: 10x3 min i 10k-fart (avbrutt) Tid: 1:09:28. Distanse: 16 km.

Kommentar: Gav meg etter 4 drag. Med hvilepuls 20 slag over normalen så jeg for meg at dette ville bli en tung dag. Allerede etter 2-3 drag jobbet jeg så hardt at jeg var anspent i hele kroppen og pulsen var skyhøy. «Train, don’t strain». Her var det bare å gire ned å løpe rolig resten av økta

Økt 2: Hvile (nyttårsaften)


Tirsdag:

Økt 1: Rolig/Restitusjon. Tid: 1:19:00. Distanse: 16.1 km. Pace: 4:54/km

Kommentar: Hvilepuls 20 slag over normalen. Tanken var å løpe så sakte som mulig samtidig som jeg ville opprettholde et normalt løpssteg. Snittpuls på rundt 70%, men pulsen gikk tidvis godt over sone 1. Deprimerende.

Økt 2: Rolig/Restitusjon. Tid: 30:35. Distanse: 6 km. Pace: 5:06/km


Onsdag

Økt 1: Fartlek 16x 1/1 Tid: 1:08:41. Distanse: 16.4 km. Pace: 3:05-3:15/km

Kommentar: Hvilepuls 20 slag over normalen. Ville ha en lett økt med litt fart uten å stresse kroppen for mye. Tenkte kanskje det kunne ha noe for seg å trene det «motoriske», men kunne sikkert like gjerne løpt rolig. Kjentes greit ut, men ble neppe i mye bedre form av dette.

Økt 2: Rolig i fjellet. Tid: 54:37. Distanse: 9.7 km. Pace: 5:38/km


Torsdag:

Økt 1: Rolig/Restitusjon. Tid: 1:12:13. Distanse: 15 km. Pace: 4:49/km

Kommentar: Hvilepuls 20 slag over normalen. Hadde samme tanke med økta som på tirsdag, men bestemte meg underveis for å løpe siste 5 km i «normalt» roligtempo. Vesentlig lavere snittpuls (ca. 65%) og jeg følte meg piggere enn tidligere i uka.

Økt 2: Rolig/Restitusjon. Tid: 39:09. Distanse: 8 km. Pace: 4:50/km


Fredag

Økt 1: Rolig + 6 stigningsløp. Tid: 1:01:50. Distanse: 13.1 km. Pace: 4:41/km

Kommentar: Beste følelsen på lenge. Snittpuls på 65% og hvilepuls «bare» 10-15 slag over normalen. Føler jeg har løpt pinlig sakte på alle rolige økter denne uka, også denne, men her gikk det litt kjappere. Bedre, men ikke bra.

Økt 2: Hvile

Grimstadvatnet Rundt. Et løp jeg liker veldig godt. Selvom det var morsomt å løpe på hjemmebane igjen skriver ikke akkurat dette løpet seg inn i historiebøkene som et av de mest fantastiske. Foto: Martin Hauge-Nilsen

Lørdag

Økt 1: Shake out. Tid: 11:24. Distanse: 2.1 km. Pace: 5:24/km

Kommentar: Hvilepuls 10-15 slag over normalen.

Økt 2: Grimstadvatnet Rundt (7.8k offisielt, men er nok nærmere 7.7k) Tid: 27:23

Kommentar: Jeg har løpt mange dårlige løp siden april i fjor, men dette tar kaka. I høst hadde jeg bestemt meg for å gå for 25:30 på dette løpet dersom forholdene var gode. Dette anså jeg som realistisk helt til jeg ble sjuk, men tenkte nå at jeg måtte ta til takke med en tid rundt 26:00. Jeg var ikke i nærheten. Ikke i et eneste sekund av løpet var jeg i nærheten. Det var ikke noe galt med disponeringen, det bare gikk sakte fra start til slutt. Ikke ble jeg sliten heller, ikke i det hele tatt! Men der og da føltes helt umulig å løpe fortere. Samme snittfart som i Berlin Marathon 2018, og etterpå føltes det egentlig som om jeg hadde løpt 7.7 km i maratonfart. Det er tre år siden sist jeg løp så «sakte» i dette løpet. Merkelig, irriterende og smått deprimerende.

Tid m/opp- og nedjogg: 1:03:03. Distanse m/opp og nedjogg: 15.6 km


Søndag

Økt 1: Langtur, rolig. Tid: 2:27:51. Distanse: 32 km. Pace: 4:37/km

Kommentar: Hvilepuls 10-15 slag over normalen, men pulsen under økta synes jeg var veldig fin. 69% i gjennomsnitt. Høyere siste halvdel enn første selvsagt, men alt i alt virket kroppen å være i god stand på denne økta.

Økt 2: Hvile

Langtur fra Dimnøya til Flø. Noe av det herligste man kan foreta seg med løpesko på beina!

Total:

Tid: 11 timer og 37 minutter. Distanse: 150.1. km

En elendig treningsuke. Fikk riktignok løpt en hel del, men for det meste helt rolig. Enten sitter sjukdommen fortsatt i, eller så la jeg igjen alt av fysisk form et sted mellom tredje og fjerde søndag i advent. Har et lite håp om at helsa plutselig skal bli bra og at jeg får fortsette der jeg slapp før jeg ble slått ut av feber, forkjølelse og tette bihuler. Inntil videre får jeg fokusere på rolig løping og ikke planlegge altfor mye, tenker jeg.

Happy days!

Langtidsplan for Sub 2:25 i Rotterdam Marathon 2019

Min langtidsplan mot ”Breaking2:25” i Rotterdam Marathon er av praktiske årsaker relativt skissepreget. I motsetning til en toppidrettsutøver planlegger jeg aldri flere uker i detalj, men skisserer heller en lengre plan som jeg tilpasser underveis med hensyn til uforutsette hendelser, sosiale sammenkomster, jobb og totalbelastning.

Langtidsplan for Sub 2:25 i Rotterdam Marathon 2019

Min langtidsplan mot ”Breaking2:25” i Rotterdam Marathon er av praktiske årsaker relativt skissepreget. I motsetning til en toppidrettsutøver planlegger jeg aldri flere uker i detalj, men skisserer heller en lengre plan som jeg tilpasser underveis med hensyn til uforutsette hendelser, sosiale sammenkomster, jobb og totalbelastning.

Langtidsplan for Sub 2:25 i Rotterdam Marathon 2019

Min langtidsplan mot ”Breaking2:25” i Rotterdam Marathon er av praktiske årsaker relativt skissepreget. I motsetning til en toppidrettsutøver planlegger jeg aldri flere uker i detalj, men skisserer heller en lengre plan som jeg tilpasser underveis med hensyn til uforutsette hendelser, sosiale sammenkomster, jobb og totalbelastning.

Langtidsplan for Sub 2:25 i Rotterdam Marathon 2019

Min langtidsplan mot ”Breaking2:25” i Rotterdam Marathon er av praktiske årsaker relativt skissepreget. I motsetning til en toppidrettsutøver planlegger jeg aldri flere uker i detalj, men skisserer heller en lengre plan som jeg tilpasser underveis med hensyn til uforutsette hendelser, sosiale sammenkomster, jobb og totalbelastning.

Av: Andreas Grøgaard

Min langtidsplan mot ”Breaking2:25” i Rotterdam Marathon er av praktiske årsaker relativt skissepreget. I motsetning til en toppidrettsutøver planlegger jeg aldri flere uker i detalj, men skisserer heller en lengre plan som jeg tilpasser underveis med hensyn til uforutsette hendelser, sosiale sammenkomster, jobb og totalbelastning. Likevel søker jeg struktur i treningen, og ikke minst balanse mellom harde og rolige, korte og lange økter. Hovedfokuset er å optimalisere kvalitetsøktene så mye som mulig. Dette oppnår jeg gjerne ved å se i kalenderen ved inngangen til en ny uke og stille meg spørsmålene: 1) Hvilke kvalitetsøkter ønsker jeg å gjennomføre den kommende uka? 2) Når passer det å gjennomføre disse øktene? Kvalitetsøktene plottes inn først og resten av treningen bygges rundt disse.

Maraton er en øvelse som krever en komplett løper i form av både fysiske og mentale egenskaper. Det stilles høye krav til maksimalt oksygenopptak, løpsøkonomi (oksygenforbruk på en gitt hastighet), terskelfart, styrke, hurtighet, restitusjonsevne (søvn, kosthold, hvile, behandling), treningsvariasjon (terreng, underlag, sko, treningsform og intensitet), mental kapasitet, konsentrasjon og fokus. For å sikre innslag av de ulike ingrediensene opererer jeg med en liste bestående av ukentlige ”check points” (se tabell under). Det er ønskelig å krysse av for samtlige elementer, dog ikke for enhver pris. Vel så viktig er det å ha et bevisst og veloverveid forhold til selve gjennomføringen. God struktur og fornuftig sammensetning av ulike typer økter og fokusområder har liten verdi om gjennomføringen ikke står i stil.

Ukentlige "check points"

Formen varierer relativt mye fra oppstarten til sluttfasen av en forberedelsesperiode. I april ønsker jeg å løpe maraton i 3:25-fart. Det er dog ikke min maratonfart per dags dato. Maratonfarten kan gjerne være opp til 20 sekunder saktere innledningsvis i en oppbyggingsperiode. Dette anser jeg hensiktsmessig å ta hensyn til. Derfor fokuserer jeg mer på erfart intensitet enn kilometertider og puls, både for utøverne jeg coacher og i min egen trening. Det opereres med en intensitetsskala fra 1-10. Slik tilrettelegges det for å trene på tilsvarende premisser gjennom hele forberedelseperioden. Når det nærmer seg konkurranse blir fokuset mer rettet mot hastighet (min/km). Forhåpentligvis (og formodentlig) viser klokka raskere løping på samme gir og erfart intensitet da.

Mvh, Andreas

Olger om ukene som var - uke 51 og 52

Løping er gøy! I hvert fall når man er frisk. For to uker siden var det endelig juleferie, noe som skulle bety gode muligheter til å få trent bra og hvilt nok. Planen var å få en siste treningsuke før jeg skulle avslutte denne treningsblokken med to konkurranseuker. Men... Jeg ble selvfølgelig sjuk og måtte skrinlegge løpsplanene, så det er egentlig svært lite å rapportere om i ukas treningsrapport.

Olger om ukene som var - uke 51 og 52

Løping er gøy! I hvert fall når man er frisk. For to uker siden var det endelig juleferie, noe som skulle bety gode muligheter til å få trent bra og hvilt nok. Planen var å få en siste treningsuke før jeg skulle avslutte denne treningsblokken med to konkurranseuker. Men... Jeg ble selvfølgelig sjuk og måtte skrinlegge løpsplanene, så det er egentlig svært lite å rapportere om i ukas treningsrapport.

Olger om ukene som var - uke 51 og 52

Løping er gøy! I hvert fall når man er frisk. For to uker siden var det endelig juleferie, noe som skulle bety gode muligheter til å få trent bra og hvilt nok. Planen var å få en siste treningsuke før jeg skulle avslutte denne treningsblokken med to konkurranseuker. Men... Jeg ble selvfølgelig sjuk og måtte skrinlegge løpsplanene, så det er egentlig svært lite å rapportere om i ukas treningsrapport.

Olger om ukene som var - uke 51 og 52

Løping er gøy! I hvert fall når man er frisk. For to uker siden var det endelig juleferie, noe som skulle bety gode muligheter til å få trent bra og hvilt nok. Planen var å få en siste treningsuke før jeg skulle avslutte denne treningsblokken med to konkurranseuker. Men... Jeg ble selvfølgelig sjuk og måtte skrinlegge løpsplanene, så det er egentlig svært lite å rapportere om i ukas treningsrapport.

Av: Olger Breivik Pedersen (STRAVA)  

Løping er gøy! I hvert fall når man er frisk. For to uker siden var det endelig juleferie, noe som skulle bety gode muligheter til å få trent bra og hvilt nok. Planen var å få en siste treningsuke før jeg skulle avslutte denne treningsblokken med to konkurranseuker. Men... Jeg ble selvfølgelig sjuk og måtte skrinlegge løpsplanene, så det er egentlig svært lite å rapportere om i ukas treningsrapport.

Mild og fin vinter i Ulsteinvik med ypperlige forhold for løping. Det hjelper desverre lite når helsen er dårlig.

Uke 51

Mandag

Økt 1: Restitusjon etter flytur. Tid: 34:38. Distanse: 7.1 km. Pace: 4:57/km

Økt 2: Hvile

Tirsdag:

Økt 1: Rolig + 6 stigningsløp. Tid: 1:07:40. Distanse: 14.8 km. Pace: 4:34/km

Økt 2: Rolig. Tid: 45:00. Distanse: 9.1 km. Pace: 4:56/km

Onsdag

Økt 1: Tempointervaller, avbrutt. Tid: 45:35. Distanse: 10 km.

Kommentar: Snørret rant, hodet føltes som om det skulle eksplodere og kroppen var som en slapp, gammel sviske. Planen var 4 x 10 min i halvmaratonintensitet. Vurderte å avbryte allerede under oppvarmingen, men endte opp med å løpe ett og et halvt drag før jeg kasta inn håndkleet. Resten av dagen ble hvile…

Økt 2: Ute av drift

Torsdag:

Ute av drift

Fredag

Ute av drift

Lørdag

Økt 1: Rolig. Tid: 30:22. Distanse: 6 km. Pace: 5:03/km

Kommentar: Dette var omtrent så langt jeg orket. Burde sikkert ikke løpt denne dagen.

Søndag

Ute av drift


Totalt uke 51

Tid: 3 timer og 43 minutter. Distanse: 47 km


Uke 52

Mandag

Økt 1: Rolig m/10 min i halvmaratonintensitet. Tid: 42:36. Distanse: 10 km.

Kommentar: Et idiotisk forsøk på en kvalitetsøkt. 10 minutter med litt fart var mer enn nok. Burde lyttet til kroppen og tatt det helt rolig. Vil jeg noen gang lære?

Økt 2: Hvile

Tirsdag:

Økt 1: Rolig. Tid: 1:09:16. Distanse: 15.2 km. Pace: 4:33/km

Økt 2: Hvile

Onsdag

Økt 1: Rolig. Tid: 1:00:18. Distanse: 13.1 km. Pace: 4:36/km

Økt 2: Hvile

Torsdag:

Økt 1: Rolig + 4 stigningsløp. Tid: 49:29. Distanse: 11 km. Pace: 4:30/km

Økt 2: Rolig. Tid: 45:04. Distanse: 9.5. Pace: 4:44/km

Fredag

Økt 1: Tempoøkt, 30 min lett progressivt fra omtrent maraton- til halvmaratonintensitet

17-17.7 km/t. Økning hver 4 min og sporadisk justering av stigning (0-2%). 17.4 km/t i snitt.

Tid: 1:05:30. Distanse: 16.2 km.

Kommentar: Burde være enkelt og greit, men var desverre blytungt. Det var uansett godt for hodet å få gjennomført en kvalitetsøkt.

Økt 2: Restitusjon. Tid: 30:31. Distanse: 6 km. Pace: 5:05/km

Lørdag

Økt 1: Langtur, rolig. Tid: 2:16:26. Distanse: 30 km. Pace: 4:33/km

Økt 2: Hvile

Søndag

Økt 1: Restitusjon. Tid: 47:16. Distanse: 9.7 km. Pace: 4:53/km

Økt 2: Restitusjon. Tid: 46:25. Distanse: 9.3 km. Pace: 4:59/km


Totalt uke 52

Tid: 9 timer og 52 minutter. Distanse: 130 km

Uke 51 er det ikke mye å si om, mens uke 52 ble avsluttet brukbart. Kroppen kjennes nå lett og fin ut når det løpes rolig, men ubrukelig i høyere tempo. Får satse på det går seg til i løpet av de neste dagene. Uka som kommer skulle i utgangspunktet være konkurranseuke, men jeg velger heller å tjuvstarte oppkjøringen mot Trafford 10k (10.mars) og Alloa Half (31.mars) og satser på å få en god treningsuke og bruke konkurransen som en solid treningsøkt.

Det er rart hvor fort ting snur. I starten av desember var jeg sikker på tidenes form var like rundt hjørnet. Nå føles det stikk motsatt. De siste fire ukene har bestått av én konkurranseuke, én uke med lite tid til trening og to uker med skral helse kombinert med juleutskeielser. Slikt bidrar ikke nødvendigvis til god løpsform på kort sikt, men litt motgang hører vel med. Selv om det har gått litt opp og ned i år er uke 51 tross alt den eneste uka hvor jeg har vært tvunget til å legge inn «fridager». Med over 7000 løpte kilometer i år burde grunnlaget uansett være greit for det kommende året. Mengde er ikke alt, men det er da noe. Neste år går vi for mer kvalitet!

Godt nyttår og lykke til mot målene deres i 2019!


Langtidsplan for maraton i 2019 #Breaking2:53 - Nina på vei mot den norske klasserekorden

Langtidsplanen min går ikke lenger enn 5-6 mnd. frem i tid. Blir ikke målet nådd, må jeg ta en fot i bakken og være ærlig overfor meg selv om kroppen orker/tåler ny satsing det neste halvåret.

Langtidsplan for maraton i 2019 #Breaking2:53 - Nina på vei mot den norske klasserekorden

Langtidsplanen min går ikke lenger enn 5-6 mnd. frem i tid. Blir ikke målet nådd, må jeg ta en fot i bakken og være ærlig overfor meg selv om kroppen orker/tåler ny satsing det neste halvåret.

Langtidsplan for maraton i 2019 #Breaking2:53 - Nina på vei mot den norske klasserekorden

Langtidsplanen min går ikke lenger enn 5-6 mnd. frem i tid. Blir ikke målet nådd, må jeg ta en fot i bakken og være ærlig overfor meg selv om kroppen orker/tåler ny satsing det neste halvåret.

Langtidsplan for maraton i 2019 #Breaking2:53 - Nina på vei mot den norske klasserekorden

Langtidsplanen min går ikke lenger enn 5-6 mnd. frem i tid. Blir ikke målet nådd, må jeg ta en fot i bakken og være ærlig overfor meg selv om kroppen orker/tåler ny satsing det neste halvåret.

Av: Nina Wavik Ytterstad

Langtidsplanen min går ikke lenger enn 5-6 mnd. frem i tid. Blir ikke målet nådd, må jeg ta en fot i bakken og være ærlig overfor meg selv om kroppen orker/tåler ny satsing det neste halvåret.

Jeg må innrømme at jeg er en "The same procedure as last year"-type, noe som betyr at jeg har vanskelig for å endre på treningsprogrammet jeg har brukt frem mot alle mine maratonløp. Men denne gangen skal jeg prøve meg på noen små justeringer som jeg skal forklare etterhvert.

Når beslutning for tid og sted for løpet er tatt regner jeg meg 15 uker tilbake + 3 ukers intro.uker= 18 uker. Da noteres "oppstart maratontrening" i kalenderen. På den måten starter jeg, ikke bare fysisk men også mentalt, på ferden inn i maratonboblen. Det er ingen snarvei til en god maratonopplevelse, så her gjelder det å ta tiden til hjelp. "Rom ble ikke bygd på en dag", sies det. Den største faren jeg ser for en nyfrelst maratonløper, er å bli for ivrig og utålmodig på veien mot målet. Jeg har selv vært en av disse.

Som jeg skriver innledningsvis, følger jeg treningsprogrammet (Marius Bakken) forholdsvis slavisk. De såkalte nøkkeløktene har hovedfokus. Det er de maratonspesifikke intervallene i konkurransefart eller de av progressiv art. Til forskjell fra tendensen jeg har merket meg hos mange løpere, hvor siste del av langturen går i konkurransefart, følger jeg rådene fra Ingrid Kristiansen og lar langturene og de øvrige turene gå i rolig tempo. Alderen har gjort meg mer skadeutsatt, og også litt klokere.

Selv om jeg de siste par årene har blitt digital og logger all trening på Strava, liker jeg å bla i de gamle notatene mine for å sammenligne øktene. Det interessante er at jeg gjennom notatene vet når jeg kan forvente å være sliten og kanskje til og med vite når småvondtene kommer. Det bidrar til at jeg det siste året har blitt litt flinkere til å lytte til kroppen og gjøre nødvendige justeringer. Det handler om å være i forkant, og i alle fall ikke vente for lenge med å oppsøke profesjonell hjelp før vondtene endrer karakter til å bli til skader. Selv har jeg etablert kontakt med et par terapeuter, en fysioterapeut og en naprapat. De utfyller mine behov i treningen frem mot et maraton.

I skrivende stund er ikke hele langtidsplanen min i boks, men ett avvik i oppkjøringen jeg kan avsløre er å innføre A og B-uker, også det etter tips fra Ingrid Kristiansen. Dvs to A-uker med doble økter og en B-uke med enkle økter. Målet er å redusere faren for skader. Hvis jeg skal være ærlig, vil dette være en stor utfordring for meg. Følgere på Strava får herved en oppgave å stramme meg opp hvis jeg glemmer meg.

Tilslutt har jeg lyst til å rette fokus på balansen mellom trening, arbeidsliv, familieliv og hvile. Døgnet består av 24t for alle, verken mer eller mindre. Dersom man skal få fullt utbytte av intervallene må man ha overskudd til å yte maks. For min del handler det om å få nok god søvn og spise godt. Da får jeg tåle at noen festtog går uten meg på perrongen. Og for dere som er småbarnsforeldre, er dette desto mer viktig.

Når det kommer til alkoholinntak, har jeg under èn oppkjøring, prøvd meg på totalavhold, uten at jeg kan si det ga merkbart positivt utslag på resultatet. Allikevel mener jeg det er lurt med et moderat forbruk frem mot målet.

Mvh, Nina

Presentasjon av Erlend Aano

Presentasjon av Erlend Aano

Presentasjon av Erlend Aano

Presentasjon av Erlend Aano

Presentasjon av Erlend Aano

Presentasjon av Erlend Aano

Presentasjon av Erlend Aano

Presentasjon av Erlend Aano

Ti kjappe med Erlend

  • 36 år og 9 måneder, ung som en løvetann.
  • Klubb: GTI friidrettsklubb
  • Bor i Stavanger
  • Yrke: Sosialantropolog, jobber i NAV
  • Gift, tre barn på 1, 3 og 5

1. Mål i 2019?

Målet for 2019 er som i fjor, maraton under 2:30. Sub 2:30 er for meg en nesten magisk grense, som jeg tenker at jeg kan være stolt av resten av livet om jeg klarer. Men klarer jeg det i år skjer vel det som alltid skjer, da blir det sub 2:25 året etter. Som et delmål går jeg for en stor personlig rekord på halvmaraton i Barcelona 10.02.

2.Hvordan ligger du an?

Lenge siden jeg har trent så lite som nå, og aldri trent så hardt. Jeg responderer bra på dette opplegget, og øktene viser at jeg nok aldri har vært bedre på denne tiden av året. Jeg er enormt optimist og tenker at målet er definitivt innen rekkevidde.

3.Hvor planlegger du å nå målet ditt?

Det blir sent på høsten men ikke helt sikkert hvor enda. Jeg løper NM maraton på hjemmebane i slutten av august, så det bør være noen gode uker etter det. Frankfurt, Amsterdam, Valencia er alle aktuelle.

4.Bakgrunn som løper?

Min bakgrunn som løper er en dødelig hard Oslo halvmaraton i 2008 etter nachspiel natten før og 8 år på sofaen. Det gikk dårlig, så tenkte jeg måtte skjerpe meg. Det gjorde jeg.

5.Din maratonhistorie i tall:

Har løpt 14 maraton. Debuterte i Oslo i 2009.

2009: 3:27 (Oslo)

2010: 3:04 (Berlin)

2011: 3:06 (Frankfurt)

2012: 2:57 (Oslo)

2013: 3:13 (Stavanger)

2014: 2:48 (Amsterdam)

2015: 2:48 (1 sek pers, Bergen)

2015: 2:44 (Oslo)

2016: 2:35 (Rotterdam)

2016: 2:38 (Oslo)

2017: 2:34 (Barcelona)

2017: 2:37 (Stavanger)

2018: 2:35 (Rotterdam)

2018: 2:39 (Berlin)

6.Hvorfor maratondistansen?

Maratondistansen er magisk. Det er langdrygt, ingen pause, det er den ultimate styrkeprøven, fysisk og mentalt. Den tester hele kroppen, og vi får virkelig vise hva vi er lagd av. De gangene det har gått bra, og jeg har fått til gode løp, (ca 3 av 14 ganger) er de siste vonde 5 km fantastiske. Det tok ikke lang tid etter min første maraton, at jeg tenkte, dette er noe for meg.

7.Favorittøkt?

Hurtig langtur når det flyter godt. Gjerne alene, når kroppen er sliten og det blir en intern kamp mellom kropp og hjerne, og jeg presser på og føler meg sterk. Det er også den økten som ligner mest på maratonløpet og det er nok derfor jeg liker den best.

8.Styrker som løper?

Før 2018 ville jeg sagt seig og sta når det drar seg til. Nå er jeg ikke så sikker lenger. En styrke er min motivasjon, min evne til å få til den treningen som skal til i et travelt liv, og til å komme meg ut og gjennomføre, når jeg ofte er helt gåen før økta har startet. Det er som å skru på en bryter og ofte går det bra. Jeg har gjennomføringsevne og gir meg ikke lett.

9.Svakheter som løper?

Før 2018 ville jeg sagt treig. Nå er jeg ikke så sikker på det heller lenger. For treig er jeg fortsatt, men bedre har det blitt. Veldig glad i god mat, vin, sjokolade og popcorn. Alt for svak. Styrketreningen begynner veldig snart.

10.Tre ord som beskriver deg som løper:

Målrettet, motivert, smågal.

Presentasjon av Martin Kjäll-Ohlsson

Presentasjon av Martin Kjäll-Ohlsson

Presentasjon av Martin Kjäll-Ohlsson

Presentasjon av Martin Kjäll-Ohlsson

Presentasjon av Martin Kjäll-Ohlsson

Presentasjon av Martin Kjäll-Ohlsson

Presentasjon av Martin Kjäll-Ohlsson

Presentasjon av Martin Kjäll-Ohlsson

1) Alder: 40 år (født 12. juni 1978)

2) Klubb: SK Vidar / Hälle IF (Sverige)

3) Bosted: Vinderen, Oslo

4) Yrke/Studie: Marketing and Business Development Manager, ABB / Sivilingeniør i industriell økonomi

5) Sivilstatus: Gift og en sønn på snart 2 år.

1) Mål(ene) for 2019 - og hvorfor nettopp denne grensen på maraton:

Det er to mål: under 2:25 på maraton og så langt som mulig under 32 min på 10km. Målet på maraton skyldes at jeg har ett snitt på 2:28:08 på alle mine 22 fullførte maratonløp, og jeg har ikke lyst å ødelegge snittet for mye. I SK Vidar er jeg vel nr 5 eller 6 på maraton for tiden, så jeg må holde koken for å ikke falle alt for langt ned på den listen. Da snakker vi altså om nå og ikke om listen for alle tider, for der er jeg nok allerede på side 2.

2) Hvordan du ligger an per dags dato?

I februar i år løp jeg på 2:28 med langt dårligere grunnlag og meget kort spesifikk forberedelse. På den negative siden er jeg ett år eldre neste år, men treningsgrunnlaget er bedre enn i fjor på samme tid, så jeg vil påstå at jeg ligger godt an. Jeg har også en sønn som stadig sover bedre, noe som gir positivt bidrag til min egen søvn. Selv om jeg er et godt stykke bak mine egne personlige rekorder, har jeg fått en ny giv og har stor glede med løpingen noe som har begynt å smitte over på høyere fart enkelte dager.

3) Hvor/hvilket løp ønsker du å bryte denne grensen?

Berlin maraton i september, et løp jeg aldri har deltatt i tidligere.

4) Bakgrunn som løper

Startet med Follotrimmen i starten av 90-tallet da jeg gikk på ungdomsskolen i Drøbak. Så ballet det på seg, og jeg kom med i et fantastisk treningsmiljø i Ås IL ledet av Henrik Solbu. Jeg løp under 9min på 3000m som 17-åring, noe som er ganske ordinært, men jeg var fornøyd selv. Jeg var videre med på noen UM og jr-NM, men uten at noen ble særlig skremt av mine resultater. Så løp jeg litt som utvekslingselev i USA og som student i Trondheim, og løpsresultatene holdt seg på det jevne. Det beste var nok 31:33 på 10km. Etter studiene oppdaget jeg terskeltrening, og sammen med bedre struktur og søvn resulterte det i 1:08:45 på halvmaraton i 2004. De videre årene fikk jeg med meg noen baneløp og de beste tidene var 14:41,99 på 5000m og henholdsvis 30:47 og 30:50 på 10km og 10000m. I 2006 gjorde jeg min første skikkelige forberedelse til maraton, og det ble 2:23 i første forsøk. Året etter løp jeg på 2:21, og da tenkte jeg at nå må jeg gjøre en slags satsning. Kort fortalt løp jeg da alt for mye relativt til hva som (for meg) var mulig å absorbere, og det er en nyttig lærdom som jeg kan komme tilbake til.

5) Din maratonhistorie i tall

Personlig rekord: 2:21:45. 22 fullførte maratonløp. Snitt: 2:28:08 med alle inkludert, eller 2:26:54 på de 18 som jeg selv definerer som konkurranseløp. Jeg har vunnet Oslo, Midnight Sun og Mauritius Maraton og så har jeg 5 medaljer i NM hvorav ett gull.

6) Hvorfor maratondistansen?

1500m er den flotteste løpsøvelsen og den med mest prestisje, og jeg skulle gjerne vært mellomdistanseløper. Dessverre er jeg for treig og har dessuten tatt for dårlig vare på de få fartsressursene jeg har, så det var aldri realistisk. Da jeg prøvde meg på maraton for første gang så gikk det relativt sett mye bedre enn på kortere distanser, så da har jeg fortsatt med det. Det er noe med den utfordrende lengden samtidig som man ikke kan gi slipp på fartselementet helt. Noe lenger distanse enn maraton er ikke aktuelt.

7) Favorittøkt

5x3000m i maratonfart.

8) Styrker som løper

God løpsøkonomi og svært tålmodig.

9) Svakheter som løper

For lite endringsvillig, men det har blitt bedre med alderen. Noen vil sikkert også hevde at bevegeligheten min ikke er i verdensklasse.

10) Tre ord som beskriver deg som løper

Ydmyk, positiv og utholdende.

Presentasjon av Nina Wavik Ytterstad

Presentasjon av Nina Wavik Ytterstad

Presentasjon av Nina Wavik Ytterstad

Presentasjon av Nina Wavik Ytterstad

Presentasjon av Nina Wavik Ytterstad

Presentasjon av Nina Wavik Ytterstad

Presentasjon av Nina Wavik Ytterstad

Presentasjon av Nina Wavik Ytterstad

  1. Alder: 56 år
  2. Kubb: SK Vidar
  3. Bosted: Oslo (Veitvet)
  4. Yrke/Studie: Rådgiver i Helsedirektoratet
  5. Sivil status: Gift

1. Mål for 2019:

Maraton 2.53. Halvmaraton: 1.23.  Ønsker å ta tilbake den norske klasserekorden, og kanskje snuse på 2.52-tallet.  

2.Hvordan ligger jeg an?

Jeg har hatt en fin senhøst med hvile etter Chicago maraton og Hytteplanmila i oktober. Har brukt tiden godt til å bygge meg opp til en brukbar mengde og skal fortsette med det frem til siste uken i desember.  Da rettes fokus mot vårens mål.

3.Hvor/hvilket løp ønsker du å bryte denne grensen?

Første mulighet for å nå halvmaratonmålet blir i Berlin 7. april. Deretter blir det maraton i slutten av april,  antagelig Hamburg.  Der har jeg løpt en gang før, og da med en god opplevelse.

4.Bakgrunn som løper:

Jeg begynte å løpe i en alder av 38 år etter å ha lagt håndballen på hylla.  Egentlig likte jeg bare å løpe med ball, og ikke mer enn det som var strengt tatt nødvendig for å bli varm nok før kampen.  Men så ble jeg fanget av Birkebeinerarrangementene.  Langrenn, sykkel og løping ga mulighet til å holde seg i form hele året.  Ble med i løpegruppa til Løpelabbet i Pilestredet og fikk mulighet til å være en del av testpanelet for joggesko.  Etter hvert ble det løping som trigget meg mest. Så ble det innmelding i SK Vidar, Holmenkollstafetten og NM-deltagelse på forskjellige distanser.  

5.Min maratonhistore:

I 2009 debuterte jeg på maratondistansen, NM i Tromsø, Midnight Sun Marathon. Det endte med bronse og 2.57 som sluttid.  Da var det gjort.  Siden har det blitt 18 maraton rundt omkring i verden.  I 2015 ble jeg medlem av The World Marathon Majors.  Da hadde jeg deltatt i New York, Boston, Chicago, London, Tokyo og Berlin.  Maratonpersen er fra Frankfurt i 2012 og lyder på 2.51.04.

6.Hvorfor maratondistanse:

Enkelt og greit fordi kroppen min ikke er skapt for lengere løp.  Jeg har prøvd meg tre ganger på det fantastiske Rallarvegsløpet, og alle gangene har kroppen kollapset etter ca 3,5 t.  Og da er det ikke noe gøy lenger, men jeg har kommet meg i mål og fortsatt dagen etter.  Det er noe med ernæringsnøkkelen jeg ikke har klart å finne ut av.  Vi får se om det går an å gjøre noe med det etter hvert.

7.Favorittøkt:

Jeg er fan av maratonprogrammet til Marius Bakken, og har brukt det til oppkjøring for alle mine løp.  Jeg liker variasjonen på intervalløktene som programmet legger opp til, og særlig de progressive øktene . F.eks. 4x9 min. som fordeler seg med 3 min. i sone 2, 3 min. i sone 3 og 3 min. i sone 4.  2 min. pause.  45/15-økter er også en av favorittene.

8.Styrker som løper:

Det tror jeg må være stayerevnen, og evnen til å "skvise" ut de siste kreftene.  I oppkjøringsperioden har jeg testløp på 5, 10 og halvmaraton, som bidrar til å sette en realistisk målsetning for maratonløpet.

9.Svakheter som løper:

Jeg har ikke vært flink nok til å ta signalene fra kroppen.  Jeg gjennomfører den økta som står på programmet selv om jeg får vondt eller har en dårlig dag.  Det har jeg prøvd å gjøre noe med det siste året, og det vil også være mitt fokus inn i 2019.  Jeg må tørre å hvile.

10.Tre ord som beskriver meg som løper:

Sta, strukturert og dedikert.

Olger om uka som var og alternerende tempoøkter – Uke 50

Løping er gøy! I hvert fall når man har nok tid. Den siste måneden har det vært mye jobb og lite søvn, noe som har gått litt utover løpingen. Klimakset ble nådd forrige uke, men etter den sure svie kommer den søte kløe (eller noe sånt); nå er det juleferie! Her er treningsloggen fra uka som var etterfulgt av noen tanker om en av mine favoritt økter.

Olger om uka som var og alternerende tempoøkter – Uke 50

Løping er gøy! I hvert fall når man har nok tid. Den siste måneden har det vært mye jobb og lite søvn, noe som har gått litt utover løpingen. Klimakset ble nådd forrige uke, men etter den sure svie kommer den søte kløe (eller noe sånt); nå er det juleferie! Her er treningsloggen fra uka som var etterfulgt av noen tanker om en av mine favoritt økter.

Olger om uka som var og alternerende tempoøkter – Uke 50

Løping er gøy! I hvert fall når man har nok tid. Den siste måneden har det vært mye jobb og lite søvn, noe som har gått litt utover løpingen. Klimakset ble nådd forrige uke, men etter den sure svie kommer den søte kløe (eller noe sånt); nå er det juleferie! Her er treningsloggen fra uka som var etterfulgt av noen tanker om en av mine favoritt økter.

Olger om uka som var og alternerende tempoøkter – Uke 50

Løping er gøy! I hvert fall når man har nok tid. Den siste måneden har det vært mye jobb og lite søvn, noe som har gått litt utover løpingen. Klimakset ble nådd forrige uke, men etter den sure svie kommer den søte kløe (eller noe sånt); nå er det juleferie! Her er treningsloggen fra uka som var etterfulgt av noen tanker om en av mine favoritt økter.

Av: Olger Breivik Pedersen (STRAVA)

Løping er gøy! I hvert fall når man har nok tid. Den siste måneden har det vært mye jobb og lite søvn, noe som har gått litt utover løpingen. Klimakset ble nådd forrige uke, men etter den sure svie kommer den søte kløe (eller noe sånt); nå er det juleferie! Her er treningsloggen fra uka som var etterfulgt av noen tanker om en av mine favoritt økter.

Uka som var

Mandag

Økt 1: Restitusjon (sti og gress) Tid: 40:00. Distanse: 8 km. Pace: 5:00/km

Økt 2: Rolig + 4 stigningsløp Tid: 37:05 Distanse: 8.1 Pace: 4:35

Tirsdag:

Økt 1: Alternerende tempoøkt

34 min kontinuerlig med 2 min «på» og 2 min «av» + 1 min hurtig + 1min av (36 min totalt)

På-tempo: 18.4-18.5 km/t (10 km-intensitet)

Av-tempo: 16.7-8 km/t (maratonintensitet)

Tid: 1:15:09. Distanse: 19 km

Kommentar: En god dag på mølla! Har kjørt varianter av denne annenhver uke en stund. Sist gang gikk det tungt og økta ble avbrutt tidligere enn planlagt, men i dag gikk det lekende lett til tross for høyere tempo. Deilig!

Økt 2: Hvile

Onsdag

Økt 1: Moderat progresjonsøkt. Tid: 1:17:06. Distanse: 18.5 km.

9 km rolig (Tid: 40:17. Pace: 4:29) + 9 km moderat (Tid: 34:11. Pace ca. 3:55-3:40)

Kommentar: Bra bein. Liker å kjøre denne type økt «back-to-back» med kvalitetsøkter dersom jeg ikke føler meg helt kjørt. Tempo planlegges ikke i detalj. Planen er enkelt greit å løpe siste del «moderat», hva nå enn det måtte bety på akkurat den dagen.

Økt 2: Hvile

Torsdag:

Økt 1: Hvile

Økt 2: Hvile

Kommentar: Søvn og løping måtte vike for å få rodd i land siste del av årets skolearbeid. Da ting endelig var ferdig fristet øl på puben med gjengen mer enn å legge ut på løpetur i halvsøvne. Her har dere en av grunnene til at jeg aldri planlegger hviledager. Hviledager skjer av seg selv når kroppen eller livet sier fra at det behøves.

Fredag

Økt 1: 6x3 min i 3-5 km-intensitet (2 min joggepause). Tempo: 19 km/t

Tid total: 1:12:30. Distanse total: 17 km

Kommentar: Treningsplanen sa 6 til 8 repetisjoner. Gav meg på «minstekravet» mens leken var god og ting fortsatt var udramatisk. Litt for lite er stadig bedre enn litt for mye. Gikk egentlig veldig bra, men generelt sliten av uka som har vært.

Økt 2: Restitusjon (gress) Tid: 35:09. Distanse: 6.4 km. Pace: 5:29/km

Lørdag

Økt 1: Rolig. Tid: 47:55. Distanse: 10 km. Pace: 4:47/km

Økt 2: Julegaveshopping …

Kommentar: Økt 2 ble droppet. Dørstokkmila ble for lang. Elendig vær, sår hals, vondt fot, lang dag med julegavehandling og en småfuktig fredagskveld… altfor mange unnskyldninger. Svakt!

Søndag

Økt 1: Hurtig/moderat langtur. Tid: 1:55:11. Distanse: 30 km. Pace: 3:50/km i snitt

Kommentar: Tungt å komme seg ut. Sår hals og tom for energi, men ble en fin økt.

Økt 2: Restitusjon/shake-out Tid: 36:53. Distanse: 7.1 km. Pace: 5:11/km


Totalt:

Tid: 8 timer og 56 minutter. Distanse: 124.1. km

Som nevnt i forrige ukes rapport, forsøker jeg å verne om 4 av ukas økter; kvalitetsøktene, den halvlange midtukers økta, og helgas langtur. Alle disse ble gjennomført på en god måte, men resten av uka ble litt halvveis på grunn av «utenomsportslige aktiviteter». Alt i alt en god uke.

Alternerende tempoøkter

Tenkte jeg skulle nevne noen av de øktene som ligger mest laglig til i arsenalet mitt i ukene som kommer. Jeg er ingen vitenskapsmann, og i hvert fall ikke innen idrettsvitenskap, så dette er bare ukvalifisert synsing og egne oppfatninger basert på egen erfaring, anekdotiske bevis og hissig bruk av søkemotoren Google.

Første økt ut er det jeg kaller «alternerende tempoøkter». På nett og i litteraturen kalles de gjerne alternations, wave-tempo, lactate dynamics, bounce-intervals osv. Noen vil sikkert kalle det fartlek også, men denne økten skal kjøres strukturert. Uansett, kjært barn har mange navn og dette er et av mine aller kjæreste. Helt enkelt sagt er det en type «terskeløkt» som har til hensikt å lære kroppen å kvitte seg med eller bruke laktat mer effektivt, mer eller mindre slik som alle andre «terskeløkter». Forskjellen er at i stedet for å løpe på én bestemt intensitet hele økta (f.eks. «terskelfart»), så veksler man mellom arbeidsperioder med intensitet rett over antatt melkesyreterskel og hvileperioder rett under antatt melkesyreterskel. Ved å holde relativt høy intensitet i hvileperiodene lærer man kroppen å kvitte seg med laktat samtidig som den må jobbe relativt hardt, sies det. Funker det? Vanskelig å si (er som sagt ingen vitenskapsmann), og i fare for å ro min egen båt ut på farlig farvann skal jeg unngå å komme med altfor mange påstander rundt de fysiologiske effektene fra en slik økt. Det er uansett en type økt som kan bidra til fremgang dersom du aldri har kjørt de før. Ny stimuli er «alltid» bra.

  • Hva er det: Et av flere verktøy ment for å øke terskelfarten.
  • Hvordan: Kontinuerlig løping i 25-35 minutter med endring mellom høy og lav intensitet hvert 2-4 minutt.
  • Intensitet: 4-5% over og under “terskelfart” (60-75 minutters konkurransefart eller halvmaratontempo for de kjappere løperne).
  • Hvor ofte: Hver 2-4 uke. Det er et hav av andre økter som også bør får plass i treningsplanen.
  • Suksessfaktorer:
  • Ikke overvurder egne evner! Start heller litt for lett enn litt for hardt (spesielt viktig for hvileperiodene). Løper du for hardt tidlig i økta det skal mye til for at man henter seg inn igjen, og er det første gang du prøver denne type økt bør duvirkelig starte kontrollert.
  • Dette er trening, ikke konkurranse. Hurtigere er ikke synonymt med bedre, fortere er ikke bedre enn fort nok etc.

Jeg bruker VDOT-tabellen til Jack Daniels som veiledning for tempostyring og sikter på å veksle mellom 4-5% over og under det han kaller T-pace (som tilsvarer konkurransefart for konkurranser på omtrent 60 til 75 minutter) slik jeg ender opp med å snitte T-pace. For meg betyr dette at periodene med høy intensitet blir rundt 10 km-intensitet og «hvileperiodene» rundt maratonintensitet. Nå som det meste av kvalitetsøkter kjøres på mølla er øktene mine tidsbaserte med tempoendring hvert andre til fjerde minutt, men man kan så klart kjøre distansebaserte intervaller om man vil. Jeg kjører aldri identiske økter to ganger på rad, så det blir gjerne 2 minutter på/av en gang og 3 minutter på/av den neste osv.

Hvordan legge opp progresjonen av disse øktene? Om man ikke er vant med flytpauser tenker jeg det kan være smart å starte med lengre hvileperioder enn høyintensitetsperioder (f.eks. 2 min på, 3-4 min av). Så snart du er der du kan løpe like lenge «på» som «av» kan det være smart å øke enten «av» eller «på»-tempoet fra gang til gang. Man kan for eksempel forsøke å holde «av» tempoet konstant en stund mens man forsøker å øke «på»-tempoet litt hver gang man gjentar økten, eller omvendt. Eventuelt øke «av» eller «på» tempoet annenhver gang økten gjentas.

Her er mine argument for hvorfor du bør vurdere å legge inn denne type økter i din treningsplan:

  1. Du lærer kroppen å «hvile» i høy intensitet
  2. Du får trent på å løpe i mer enn ett tempo (10 km- og maratontempo)
  3. Du får trent på å takle tempoendringer, noe som kan være nyttig i løp
  4. Du får en ny type stimuli (gitt at du ikke har kjørt disse før)
  5. Du får trent hodet til å tåle hard løping over lengre tid
  6. Det er morsommere enn å løpe i ett tempo, spesielt på mølla!

I de maratonspesifikke periodene de siste årene har jeg brukt å kjøre en variant i lavere intensitet over lengre tid hvor «målet» er å snitte maratontempo. Det blir en litt annen type økt, men man oppnår potensielt en del av de samme fordelene.

Har du noen tanker om denne type økter?

Ha en god treningsuke!

Presentasjon av Jann Post

Presentasjon av Jann Post

Presentasjon av Jann Post

Presentasjon av Jann Post

Presentasjon av Jann Post

Presentasjon av Jann Post

Presentasjon av Jann Post

Presentasjon av Jann Post

Ti kjappe spørsmål med Jann

Alder: 38 år

Klubb: Ingen

Bosted: Råholt

Yrke: Sportsjournalist/kommentator i NRK

Sivilstatus: Gift og to barn (1,5 og 4,5 år)

1. Mål i 2019?

Målet er og blir under 2.30 på maraton. Jeg føler det er det neste naturlige målet etter at jeg løp 2.32.53 i New York i 2017. 2.30 er for meg grensen mellom å være en ivrig mosjonist og en litt mer dedikert løper. Med mindre man er veldig talentfull krever det en god del målbevisst trening for å bryte den grensen. Det hadde vært kult å klare det før jeg fyller 40 år.

World Marathon Majors Medal

2.Hvordan ligger du an?

Jeg ligger veldig dårlig an egentlig. Jeg har vært skadet siden i sommer. Diagnosen er sjiktet Osteitis Pubis. Etter tre måneder uten løping er jeg nå i stand til å jogge kortere turer. Hver uke trener jeg tre styrkeøkter som er designet av en fysioterapeut. Jeg blir gradvis bedre, men det går sakte. Så det aller første målet er å få løpt smertefritt igjen. Jeg har ikke løpt konkurranse siden Rotterdam Marathon i april 2018. Det er ingen garanti for at det blir konkurranser i 2019. Men jeg håper det skal bli mulig.

3.Hvor planlegger du å nå målet ditt?

Planen en å løpe London maraton i slutten av april, men det kommer alt for tidlig. Så får jeg se hvilket løp det blir til høsten. Jeg håper å gjøre et ordentlig forsøk i Chicago, Amsterdam eller Frankfurt.

4.Bakgrunn som løper?

Jeg drev aktivt med orientering på brukbart juniornivå til jeg fylte 20 år. I denne perioden løp jeg også noen få gate og baneløp uten å trene så veldig mye spesifikt på det. Jeg løp 2.00.59 på 800 m, 4.12 på 1500m og 9.23 på 3000m da jeg var 16-17 år. Etter at jeg la opp orienteringen ble det lite trening en periode før jeg tok meg sammen som 30-åring i starten av 2011. Etter det har jeg løpt maraton hvert år.

5.Din maratonhistorie i tall:

New York, 2006: 3.40.22

New York, 2011: 2.55.22

Amsterdam, 2012: 2.38.41

Chicago, 2013: 2.37.21

Berlin, 2014: 2.33.32

London, 2015: 2.35.36

Berlin, 2015: 2.39.29

New York, 2015: DNF (syk)

Tokyo: 2016: 2.36.21

Berlin 2016: 2.41.15

New York, 2016: 2.42.09

Boston, 2017: 2.41.03

Berlin, 2017: 2.37.42

New York, 2017: 2.32.53

Rotterdam, 2018: 2.33.00

Berlin, 2018: DNS

New York, 2018: DNS

6.Hvorfor maratondistansen?

Det startet med at jeg så det som en artig utfordring da jeg begynte å trene igjen. Jeg ville helst finne meg en utfordring jeg ikke kunne sammenlikne formen min med da jeg var i form i tenårene, og maraton hadde jeg aldri løpt i god form. Jeg løp New York ved en tilfeldighet i 2006 på restene av formen fra tenårene. Det var jeg sikker på at skulle bli min eneste maraton. Men da jeg løp New York i 2011 som en del av min egen "komme seg i form-kampanje", var jeg solgt. Og nå målet mitt om å løpe under tre timer i verdens største maratonløp gjorde noe med meg.

Nå synes jeg maraton er en perfekt distanse. Lang nok til at du ikke kan ta lett på forberedelsene. Det holder ikke å være i god allmenn form, du må ha gjort hjemmeleksene for å få en god opplevelse. Allikevel kort nok til at alle kan klare det med god treningsinnsats. Det er en nydelig distanse.

7.Favorittøkt?

Intervalløkter med drag på mellom 1 og 3 km med samlet volum på 10 til 15 km. Pauser rundt 20-25% av dragene og en fart hvor jeg klarer å løpe litt fortere på slutten uten å løpe meg selv i grøfta.

8.Styrker som løper?

Bra til å løpe i jevn fart og brukbar på å disponere løp.

9.Svakheter som løper?

Litt for lat, litt for skadeplaget og for dårlig kapasitet.

10.Tre ord som beskriver deg som løper:

Sta, lat og nøktern

Presentasjon av Yvonne Smith

Presentasjon av Yvonne Smith

Presentasjon av Yvonne Smith

Presentasjon av Yvonne Smith

Presentasjon av Yvonne Smith

Presentasjon av Yvonne Smith

Presentasjon av Yvonne Smith

Presentasjon av Yvonne Smith

Alder: 39 år

Klubb: Spirit - Stavanger Friidrettsklubb

Bosted: Fra Stavanger

Yrke: Sr. Personnel Coordinator

Sivilstatus: Gift, 2 barn

1. Målene for 2019

Sub 3 det året jeg bikker over i 40-årene hadde vært en drøm. For meg er dette en litt magisk grense som jeg har tenkt på en stund. I tillegg vil jeg forbedre persen min på halv, og kanskje teste en 10K for første gang. For å klare dette må jeg nok ta meg litt i nakken, øke mengden og forbedre strukturen på treningen. Dette er så absolutt mulig, så nå gleder jeg meg bare til 2019.

2. Hvordan ligger du ann per dags dato?

Nå for tiden har jeg endelig tatt tak i en gammel skade som har plaget meg en stund, men jeg satser på at behandling og mindre løping en periode hjelper på. Formen holdes ved like på ellipsemaskin og noen få løpeturer. Det funker overraskende bra, men er ikke like kjekt som å løpe ute i frisk luft. Heldigvis er det enda noen måneder med mye god trening før neste maraton.

3. Hvor/hvilket løp ønsker du å bryte denne grensen?

Hvor dette skal skje har jeg ikke helt bestemt enda, men det blir i utlandet og til høsten en gang. Det eneste jeg vet med sikkerhet er at det skal være paddeflatt og ikke for varmt. Amsterdam, Frankfurt eller Berlin er gode alternativ.

4. Bakgrunn som løper

Egentlig er jeg ikke en veldig erfaren løper, og friidrett er vel nesten den eneste idretten jeg aldri har drevet med. Tennis, håndball, fotball, ski av alle typer og vannsport noen av idrettene som opptok mesteparten av min tid. All løping over 60m eller en lengde på fotballbanen var langt, og det er bare fem år siden jeg meldte meg inn i en klubb som drev med organisert løpetrening. Da var jeg på et nivå hvor alt over 3km var langt, og marathon virket umulig. Dette snudde seg heldigvis raskt, formen ble kjapt bedre og det å fullføre et marathon virket ikke lenger umulig.

5. Din marathonhistorie i tall

Jeg har kun løpt tre marathon, i tillegg til noen halve og et par ultraløp. Av disse tre er det irriterende nok bare debuten som har vært som ønsket av ulike grunner, men det er det å finne den gode følelsen 2019 skal dreie seg om.

2016 München – 3.11.15

2017 Amsterdam – 3.11.55

2018 Berlin – 3.14.26

6. Hvorfor maratondistansen?

Det er mestringsfølelsen når jeg kommer i mål som trigger meg. Jeg elsker denne følelsen, og det gjør maraton spennende. Alle oppturene, nedturene og tankene jeg opplever underveis, og den gleden jeg kjenner når mållinjen krysses. Det er verdt all trening og organisering i forkant.

7. Favorittøkt

Favorittøkten er 4x3km på terskel, men jeg er også glad i langturene som bare flyter avgårde.

8. Styrker som løper

Fordelen min er nok at jeg liker å trene, og kan tåle å ha det vondt i perioder. Jeg løper jevnt og gjennomfører øktene som planlagt i forhold til fart og puls.

9. Svakheter som løper

Jeg må opparbeide meg bedre «løpeselvtillit» og bli flinkere til å snu om på de negative tankene når det bikker imot under løp. I tillegg må jeg bli flinkere til å legge konkrete planer for treningsuken.

10. Tre ord som beskriver deg som løper

Mye løpeglede, treningsvillig og pliktoppfyllende.

Presentasjon av Ida Bergsløkken

Presentasjon av Ida Bergsløkken

Presentasjon av Ida Bergsløkken

Presentasjon av Ida Bergsløkken

Presentasjon av Ida Bergsløkken

Presentasjon av Ida Bergsløkken

Presentasjon av Ida Bergsløkken

Presentasjon av Ida Bergsløkken

Ti kjappe med Ida

Alder: 33 år

Klubb: Royal Sport

Bosted: Torshovdalen, Oslo

Yrke: Egentlig utdannet siv.ing bygg, men jobber nå som lunchkokk i Dekode

Sivilstatus: Samboer med Arne Post :)

1. Mål for 2019:

Aldri løpet maraton før, men skal forsøke å løpe under 2:37. Hvorfor denne grensen? Er en realistisk tid gitt at det er mitt første forsøk på distansen, men plutselig har jeg koko gode bein, og spiser laktat som energi og løper raskere. Kan jo også hende jeg går på en smell og løper mye saktere. Time will show! Ellers blir det fokus på å sette pers på halve distansen i Barcelona halvmaraton i februar, der målet er å se 1:13-tallet (har 1:14:35 fra København halv i 2018)

2. Hvordan ligger du an per dags dato.

Jeg tror jeg ligger bra an. Er motivert og løper en god del kilometer på og rundt terskel, noe jeg mener er meget viktig. Teller ikke kilometer og henger meg fint lite opp i syke mengder selv om jeg skal løpe maraton.

3. Hvor/hvilket løp ønsker du å bryte denne grensen?

Ønsker å bryte grensen i Rotterdam Maraton.

4. Bakgrunn som løper:

Har vokst opp i orienteringsfamilie, men var aldri helt stødig på hverken kartlesing eller kompasskurs og måtte derfor kompensere med å gønne på når jeg rota meg bort. I 2002-2003 bodde jeg et år i USA og begynte med Cross Country + Track & field. Skjønte da at det bare var å legge alt av kart på hylla og gå for løping, da jeg løp meg opp som topp fem på laget.
Stilte allikevel ikke opp i noe løp i Norge før 2010, da løp jeg mila på 43:43, og tenkte at jeg aldri kunne klare å løpe raskere. Etter det har det bare gått raskere og raskere da jeg liker å utfordre meg selv og prøve å slå mine egne tider. Nå er persen på mila 34:25.

5. Din maratonhistorie i tall:

Min maratonhistorie er rimelig tynn, siden jeg aldri har løpt det før, men nå er det en god del folk som mener jeg er skapt for maraton, så da må man jo faktisk bare gi det et forsøk. Uttalte forøvrig senest for ett år siden at jeg aldri skulle løpe maraton.

6. Hvorfor maratondistansen

Jeg er faktisk usikker på maratondistansen, da jeg aldri har løpt en økt på over 26,5 kilometer, så her kan altså alt skje. Logger alt på Strava, så det er bare å følge med.

7. Favorittøkt

Favorittøkt må være 45"/15". Synes det er veldig gøy å løpe denne både som terskeløkt, med jevn fart og kanskje 40-50 stk, eller som en syreøkt med 25 stk, hvor man hele tiden øker farten til man knapt nok vet om man kan holde seg på mølla (ja, synes denne økta bør løpes på mølle!). Det gir meg en skikkelig boost og alt annet føles så "sakte" etter å ha løpt i overfart. Anbefales! Har troa på sånne økter, selv i maratontrening, da jeg mener det styrker hofteleddsmuskulatur, samt aktiviserer enda flere muskler enn ved lengre terskeldrag i roligere tempo. Kan jo komme in handy når man begynner å bli sigen på slutten av et maraton.

8. Styrker som løper

Jeg er god på intensitetsstyre på hardøkter og er god på å hvile når jeg mener jeg bør og/eller trenger det. Stayerevne selv om jeg er sliten i løp. Dessuten elsker jeg intervall og terskel.

9. Svakheter som løper:

Svakhet: Ikke spesielt glad i å løpe rolige økter, så går heller tur eller hviler i stedet. Men da føler jeg at jeg lader opp hodet og er klar for neste terskeløkt.  Når det er sagt, mangler jeg hurtighet og er relativt sett raskere på halvmaraton enn på f.eks 3km og 5km.

10. Tre ord som beskriver deg som løper:

God pushe-evne, kunnskapsrik og sta.

Olger om uka som var og livet sjølv - Uke 49

Løping er gøy! I hvert fall når treningen går i ønsket retning, og aller helst i retningen av et konkret mål. Hver uke fremover kommer jeg å dele treningsloggen fra uka som var, tanker om det som ble gjort og eventuelt det jeg ellers måtte ha på hjertet hva angår løping. Forhåpentligvis kommenterer du dersom du brenner inne med spørsmål, kritikk, er uening eller ønsker å gi tilbakemelding generelt. Kommentarfeltet er til for å brukes.

Olger om uka som var og livet sjølv - Uke 49

Løping er gøy! I hvert fall når treningen går i ønsket retning, og aller helst i retningen av et konkret mål. Hver uke fremover kommer jeg å dele treningsloggen fra uka som var, tanker om det som ble gjort og eventuelt det jeg ellers måtte ha på hjertet hva angår løping. Forhåpentligvis kommenterer du dersom du brenner inne med spørsmål, kritikk, er uening eller ønsker å gi tilbakemelding generelt. Kommentarfeltet er til for å brukes.

Olger om uka som var og livet sjølv - Uke 49

Løping er gøy! I hvert fall når treningen går i ønsket retning, og aller helst i retningen av et konkret mål. Hver uke fremover kommer jeg å dele treningsloggen fra uka som var, tanker om det som ble gjort og eventuelt det jeg ellers måtte ha på hjertet hva angår løping. Forhåpentligvis kommenterer du dersom du brenner inne med spørsmål, kritikk, er uening eller ønsker å gi tilbakemelding generelt. Kommentarfeltet er til for å brukes.

Olger om uka som var og livet sjølv - Uke 49

Løping er gøy! I hvert fall når treningen går i ønsket retning, og aller helst i retningen av et konkret mål. Hver uke fremover kommer jeg å dele treningsloggen fra uka som var, tanker om det som ble gjort og eventuelt det jeg ellers måtte ha på hjertet hva angår løping. Forhåpentligvis kommenterer du dersom du brenner inne med spørsmål, kritikk, er uening eller ønsker å gi tilbakemelding generelt. Kommentarfeltet er til for å brukes.

Løping er gøy! I hvert fall når treningen går i ønsket retning, og aller helst i retningen av et konkret mål. Hver uke fremover kommer jeg å dele treningsloggen fra uka som var, tanker om det som ble gjort og eventuelt det jeg ellers måtte ha på hjertet hva angår løping. Forhåpentligvis kommenterer du dersom du brenner inne med spørsmål, kritikk, er uening eller ønsker å gi tilbakemelding generelt. Kommentarfeltet er til for å brukes.

Hva er gjort og hva skjer

Etter Berlin Marathon sto det en 14-dagers sesongpause på planen, hvorav 10 dager på rad ble helt uten noen form for fysisk trening. Resultatet ble uthvilte bein og 5 kg ekstra å bære på (eventuelt 6 kg dersom man skal være tro mot avrundingsreglene). Å ha en årlig hvileperiode er helt avgjørende for meg, og ekstra viktig var det denne gangen da kroppen ikke hadde spilt på lag siden april. Formen blir riktignok dårligere etter pausen, men løpingen min er et langsiktig prosjekt og jeg har ingen intensjoner om å være i god form hele året. Sesongpausen er også et skadeforebyggende tiltak som sikrer kontinuitet over tid. Den er liksom julevasken i løpelivet mitt. Det er her jeg setter av tid til å bli kvitt alle vondter og alt agg som har bygget seg opp gjennom året slik jeg blir klar for et nytt år. Det passer alltid bra å legge denne pausen til rett etter høstens maraton. Bare tenk på det, å løpe 42 km i maratonfart er en ganske brutal treningsøkt! Hvorfor skal man ikke sette av tid til å restituere etter en slik økt? Min påstand er at folk flest hadde opplevd større fremgang og færre skader dersom de hadde satt av mer tid til hvile etter maraton og benyttet seg av sesongpauser eller lignende, men folk er forskjellige og jeg sitter selvsagt ikke på fasiten.

Uansett, etter sesongpausen har mengde og kvalitet gradvis blitt trappet opp. Jeg er akkurat ferdig med uke 8 i en 12 ukers generell treningsblokk hvor jeg ikke trener spesifikt mot et distansemål, men forsøker å jobbe litt med det meste. Etter denne blokken rettes fokuset mot Trafford 10k og forhåpentligvis en halvmaraton i mars.

En normal uke i denne fasen er bygget rundt to kvalitetsøkter (én tempoøkt og én hurtigere økt eller konkurranse), en halvlang midtuketur og en langtur i helgen. Disse fire øktene holder jeg hellig og forsøker å verne om så godt jeg kan. Resten av uka tilpasses derimot livet på mer eller mindre daglig basis. Jeg vil gå nærmere inn på hvorfor disse øktene, hva jeg legger i de ulike øktene og hvordan jeg legger opp progresjonen av hver type økt i løpet av de kommende ukene. Hittil har jeg kjørt 3-4 normale uker etterfulgt av en lettere uke hvor det trenes 70-80% av normalt volum. Det har blitt omtrent 10-11 timer med løping (130-150 km) de normale ukene, noe som er i grenseland av hva det har vært tid til ved siden av skolearbeid dette semesteret. Med en allerede full timeplan har det vært tre enkle tningslinjer som har vært gjeldende for løpingen:

  • Litt for lite er bedre enn litt for mye
  • Litt for rolig er bedre enn litt for hardt
  • Det må være en mening og en planlagt progresjon med alt man gjør, men...
  • Treningsplanen er ikke hugget i stein. Justering og tilpassing kan og bør gjøres underveis.

Resultatet så langt er at jeg har unngått skader og ungått å gå på en smell. I tillegg har fremgangen vært godt til tross for mindre og lettere trening enn tidligere. Hvem vet, kansje burde jeg satt meg noen lignende retningslinjer for lenge siden?

Fra søndagens langtur. Det er fine forhold for løping i Edinburgh i desember. Eneste man kan klage på er vinden.

Uka som var

Forrige uke var konkurranseuke. Jeg løper for Edinburgh Athletics Club i Skottland og vi er full gang med terrengsesongen (cross country), noe som betyr konkurranse hver andre til tredje helg. Hittil har ikke jeg lagt så mye i disse løpene, men denne helgen var det distriktsmesterskap i Aberdeen, og jeg hadde lyst å gjøre det brukbart. Det vil si øvre del av listefyllet i seniorklassen, samt bidra i lagkonkurransen. Uka før ble avsluttet med en halvhard langtur i kupert landskap, så jeg var usikker på om 5 lettere dager var nok for å bli klar til løpet.

Mandag

Økt 1: «Hviledag». Tid: 37:02. Distanse: 8 km. Pace: 4:38/km

Økt 2: Hvile

Tirsdag:

Økt 1: Kvalitetsøkt på mølle, 3x6 min + 3x3 min + 3x1 min (70s, 120s, 110s joggepauser)

6 minutterne i halvmaratonintensitet (17.5, 17.6 og 17.7 km/t)

3 minutterne i 5 km-intensitet (19 km/t)

1 minutterne hurtig (20.5, 20.6 og 20.7 km/t)

Kommentar: 0,5% stigning hele veien. Tirsdag er vanligvis tempodag, men siden det var konkurranseuke ville jeg ha en økt som treffer litt forskjellige systemer uten å være altfor tøff. Hadde ekstra fokus på holdning og hofteplassering, og på å løpe avslappet generelt. Veldig fornøyd med hvordan ting kjentes ut.

Tid: 1:18:41. Distanse: 19 km

Økt 2: Hvile

Onsdag

Økt 1: Rolig (sti og gress). Tid: 48:08. Distanse: 10 km. Pace: 4:48/km

Økt 2: Rolig. Tid: 36:24. Distanse: 8 km. Pace: 4:33/km

Torsdag:

Økt 1: Rolig + lett fartlek. Tid: 57:54. Distanse: 13.1 km. Pace: 4:25/km

Kommentar: 7 km rolig + 4x1 min i marataon-, halvmaraton-, 10 km- og 5 km-tempo etterfulgt av 4x30 sekunder i 2:50-tempo. 1 min aktiv pause hele veien. Lett økt for å holde hjula i gang til helgen.

Økt 2: Hvile

Fredag

Økt 1: Rolig + 4 stigningsløp . Tid: 37:00. Distanse: 8 km. Pace: 4:38/km

Økt 2: Hvile

Lørdag

Økt 1: Riste løs før avreise til Aberdeen. Tid: 10:25. Distanse: 2.1 km. Pace: 4:56/km

Økt 2: East District XC Championship – plassering 51 /195 (8.7km – 31:19)

Tid: 1:00:57. Distanse: 16.6 km.

Kommentar: Taktikken var å åpne hardt for å få unngå å bli sperra inne, samt spare krefter oppover og løpe hardt nedover og på flatene. Tøff løype med lange bakker, men underlaget var ganske bra. Valgte 15 mm pigger for anledning og hadde spikerfeste. Alt i alt et løp jeg er fornøyd med taktisk og med tanke på plassering, men kanskje spesielt med hvor bra kroppen kjentes ut. Hadde et lite håp om topp 50, men tror du jaggu ikke at det kom en fra mitt eget(!) lag og parkerte meg på oppløpet?! Topp 51 der altså...

Søndag

Økt 1: Langtur, 2 timer rolig. Tid: 2:00:00. Distanse: 27.3 km. Pace: 4:24/km

Kommentar: Før frokost. Veldig gode bein. Tempoet gikk etter hvert i øvre sjiktet av hva som er rolig løping for meg, men lett og uanstrengt fra start til slutt. Ren nytelse!

Økt 2: Hvile

Total - Tid: 8 timer 16 minutter. Distanse: 112.1 km

En lett, men etter formålet bra treningsuke. Opplegget var ganske likt som det jeg har kjørt før de beste konkurransene mine: progressiv intervalløkt fire dager før løp og lett fartlek to dager før, ellers bare rolige og korte turer. Dette ser ut til å fungere bra!

Det er skummelt å melde, men jeg innbiller meg at jeg nærmer meg god form. Det går i hvert fall i riktig retning. Neste løp på planen er Ålesund Nyttårsmaraton (halv) 30. desember. Dersom været ikke er helt krise og juleutskeielsene for store får jeg en fin formtest der.


Deler av laget etter distriksmesterskap i terrengløp. Det var riktignok like mange distriktsmestere blant oss da vi dro som da vi kom, men med 7 løpere blant topp 51(...) og mannen til venstre på 2.plass gjorde laget det brukbart i seniorklassen for menn.

Presentasjon av Olger Breivik Pedersen

Presentasjon av Olger Breivik Pedersen

Presentasjon av Olger Breivik Pedersen

Presentasjon av Olger Breivik Pedersen

Presentasjon av Olger Breivik Pedersen

Presentasjon av Olger Breivik Pedersen

Presentasjon av Olger Breivik Pedersen

Presentasjon av Olger Breivik Pedersen

Ti kjappe med Olger

Alder: 29 år

Klubb: Dimna IL og Edinburgh AC

Bosted: Edinburgh, Skottland (fra Ulsteinvik)

Yrke/Studie: Studerer til Master of Science in Logistics and Supply Chain Management ved Heriot-Watt University

Sivilstatus: Singel

1.  Mål for 2019:

Ting er ikke 100% spikret enda, men her er foreløpig mål for vårsesongen i prioritert rekkefølge:

1. 32:30 på 10 km

2. 1:09:59 på halvmaraton (med forbehold om at kalenderen tillater det)

3. Topp 5 under Edinburgh Marathon, 26.mai

Mål for høstsesongen i prioritert rekkefølge:

1. 2:27 på maraton

Hvorfor disse målene:

32:30 på 10 km - fordi jeg må jobbe med evnen til å løpe i «høy» fart over tid. 10 km er ikke veldig viktig for meg, så målet er ment mest som en sikteskive.

Topp 5 Edinburgh Marathon – fordi jeg bor i Edinburgh og representerer Edinburgh AC, og tror det kunne vært en rå opplevelse å være blant de første løperne over målstreken.

2:27 på maraton – fordi jeg aldri har forbedret maratonpersen med mindre enn 3:44 fra ett år til et annet. Håper å fortsette trenden.

2.  Hvordan ligger du an per dags dato.

Personlige rekorder:

Maraton - 2:31:11

Halv - 1:11:38

10 km - 33:42

Det er med andre ord mye å jobbe med, men vinterformen er utvilsomt bedre enn noen gang.

3.  Hvor/hvilket løp ønsker du å bryte denne grensen?

Første mulighet for å nå 10 km målet blir Trafford 10k 10.mars, men planen er å gjøre noen ærlige forsøk under Round The Houses 10k i april og The Great Manchester Run i mai i tillegg.

For maraton blir hovedmålet Berlin Marathon. Det var et magisk arrangement i år, og jeg håper opplevelsen blir like bra neste år.

4.  Bakgrunn som løper:

Har ingen bakgrunn som løper. Spilte fotball som tenåring, men var ganske dårlig både med og uten ball. Etter å ha bygget opp fettreservene i noen år begynte jeg å trene variert mot slutten av videregående. Jeg løp min første maraton enkelt og greit fordi jeg tenkte det var noe man burde gjøre før man forlater denne kloden. Det viste seg at løping faktisk var ganske givende.

5.  Din maratonhistorie i tall:

2011: Ålesund Maraton 3:25:52, Nordvest Maraton 4:17:39, Oslo Maraton 3:35:26

2012: Ålesund Maraton 3:11:28, Mauketon (militært maraton) 3:26:15, Midnight Sun Maraton 3:25:42, Nordvest Maraton 3:28:15

2013: Mauketon 3:17:58, Oslo Maraton 3:00:32

2014: Ålesund Maraton 2:55:44, Mauketon 3:07:28

2015: Stockholm Maraton 2:52:00, Oslo Maraton 2:53:34

2016: Ålesund Maraton 2:44:16, Oslo Maraton 2:55:50

2017: Paris Marathon 2:39:14, Amsterdam Marathon 2:41:55

2018: Rotterdam Marathon 2:36:38, Berlin Marathon 2:31:11

6.  Hvorfor maratondistansen

Fordi det er en beinhard og ærlig distanse. Akkurat kort nok til at man kan løpe på ganske høy intensitet, men akkurat så langt at man faller fullstendig gjennom om man ikke bruker hodet. Jeg har løpt noen ultraløp og jeg har løpt noen 3000 metere, men for meg kan ingenting måle seg med de utfordringene maratondistansen byr på.

7.  Favorittøkt

Jeg liker alt med flytpauser. 4x10 minutt (eller 3 km) i halvmaratonfart med 2-3 minutter flytpause rundt 90% av maratonfart for eksempel.

8.  Styrker som løper:

Evner å ha god kontinuitet i treningsarbeidet og disponerer stort sett krefter under løp og økter fornuftig. I tillegg har jeg en god evne til å løpe på relativt høy intensitet ganske lenge, men….

9.  Svakheter som løper:

…jeg har bemerkelsesverdig dårlig utholdenhet i høyere tempo enn halvmaratonfart! I tillegg gir jeg altfor lett opp om jeg ser det ikke går veien under løp.

10. Tre ord som beskriver deg som løper:

- Treig

- Sterk

- Disiplinert

Presentasjon av Andreas Grøgaard

Presentasjon av Andreas Grøgaard

Presentasjon av Andreas Grøgaard

Presentasjon av Andreas Grøgaard

Presentasjon av Andreas Grøgaard

Presentasjon av Andreas Grøgaard

Presentasjon av Andreas Grøgaard

Presentasjon av Andreas Grøgaard

Alder:26 år (26.04.1992).
Klubb:Kragerø IF Friidrett.
Bosted:Oslo.

Yrke/Studie:Selvstendig næringsdrivende treningskonsulent / Bachelor i psykologi fra UiO, og master i ledelse- og organisasjonspsykologi fra Handelshøyskolen BI.

Sivilstatus: Singel.

Oslo Maraton 2017

1. Årets hovedmål 2019

Breaking2:25 i Rotterdam Marathon 7.april. Anser det som et tøft, men overkommelig og naturlig mål for vårsesongen. Klarer jeg det setter jeg et nytt mål for en maraton ila. høsten 2019. Ellers er jeg veldig glad i å delta i lokale breddearrangement, og har som mål å få med meg ”så mange som mulig” av disse gjennom 2019-sesongen.

2. Hvordan du ligger ann per dags dato

Trener jevnt og trutt: Krysser stadig av for gode økter, uten at noen av dem er oppsiktsvekkende solide. Har fokus på kontinuitet og å ikke bli for ivrig med tanke på totalbelastning.

3. Bakgrunn som løper:

Fotballspiller - på midtbanen vel og merke.

4. Maratonhistorie i tall:

2:42:32 (Oslo, 2012), 2:41:48 (Oslo, 2013), 2:36:50 (Oslo, 2014), 2:33:06 (Rotterdam, 2016), 2:31:05 (Oslo, 2016), 2:29:18 (Rotterdam, 2017), 2:28:42 (Frankfurt, 2018).

5. Hvorfor maratondistansen:

Det finnes det sikkert 42,195 årsaker til. Blant dem: 1) Mestringsfølelse. 2) Det er en mytisk distanse. 3) Det er en øvelse som krever en komplett løper i form av både fysiske og mentale egenskaper.

6. Favorittøkt:

Varierer litt, men per dags dato vil jeg si 400-metere. 15-25 intervaller avhengig av fart, pauser og dagsform.

7 .Styrker som løper:

1) Evne til å løpe lenge på jevn fart.

2) Gjennomføringsevne.

8. Svakheter som løper:

1) Evne til å løpe fort på ”mellomdistanse” – i denne sammenheng definert som 1500m til halvmaraton.

2) Glad i aktiviteter som ikke er spesielt forenlige med sportslig utvikling og fremgang.

9. Tre ord som beskriver deg som løper:

Seig, treningsvillig og restitusjonssvak.

Presentasjon av Kathrine Kvernmo

Presentasjon av Kathrine Kvernmo

Presentasjon av Kathrine Kvernmo

Presentasjon av Kathrine Kvernmo

Presentasjon av Kathrine Kvernmo

Presentasjon av Kathrine Kvernmo

Presentasjon av Kathrine Kvernmo

Presentasjon av Kathrine Kvernmo

Ti kjappe med Kathrine

  • Alder - 25 år
  • Klubb - Tromsø Løpeklubb
  • Bosted - Oslo
  • Yrke - Sykepleier
  • Sivilstatus - Samboer
Kristian og meg etter Berlin Maraton 2016

1. Målene for 2019

2.44.59 på Maraton i løpet av høsten 2019

Hvorfor disse målene:
Fordi jeg ønsker å forbedre min personlige rekord på maraton, da jeg mener at jeg har en større sjanse til å greie dette på en lengre distanse, enn på f.eks. 10 km.

2. Hvordan du ligger ann per dags dato?

10km: 36:45
Halv: 1:22:30
Marathon: 2:53:00

3. Hvor/hvilket løp ønsker du å bryte denne grensen?

Berlin Marathon 2019

4. Bakgrunn som løper

Har ingen tidligere bakgrunn som løper. Jeg satset aktivt langrenn før jeg i 2013 begynte å løpe fordi det var en mer effektiv treningsform, målbart og i tillegg veldig gøy.

5. Din maratonhistorie i tall

2015: 3:04:15 Midnight Sun Marathon Tromsø
2016: 2:48:38 Berlin Marathon

6. Hvorfor maratondistansen.

Fordi jeg liker å løpe lange distanser hvor jeg får løpt på en jevn, halvhard fart

7. Favorittøkt

Definitivt langtur.
Enten den går rolig eller progressivt med fart.

8. Styrker som løper

Realistisk. Seig. Bra på å holde jevn fart over tid

9. Svakheter som løper

Skadeutsatt
Til tider laber motivasjon
Motbakker

10. Tre ord som beskriver deg som løper

Fornuftig. Treningsvillig. Sta

Road to Barcelona #1 & #2

I denne serien vil jeg hver uke frem mot Barcelona halvmaraton, 10. februar 2019, poste treningen min. Kom gjerne med kommentarer, spørsmål og innspill. Målet mitt er å løpe sub 69 minutter (3:16/km). Nåværende pers er på 71:25 (3:23/km). Ettersom jeg kjører en 12-ukers oppkjøring, starter jeg med å legge ut de to første ukene.

Road to Barcelona #1 & #2

I denne serien vil jeg hver uke frem mot Barcelona halvmaraton, 10. februar 2019, poste treningen min. Kom gjerne med kommentarer, spørsmål og innspill. Målet mitt er å løpe sub 69 minutter (3:16/km). Nåværende pers er på 71:25 (3:23/km). Ettersom jeg kjører en 12-ukers oppkjøring, starter jeg med å legge ut de to første ukene.

Road to Barcelona #1 & #2

I denne serien vil jeg hver uke frem mot Barcelona halvmaraton, 10. februar 2019, poste treningen min. Kom gjerne med kommentarer, spørsmål og innspill. Målet mitt er å løpe sub 69 minutter (3:16/km). Nåværende pers er på 71:25 (3:23/km). Ettersom jeg kjører en 12-ukers oppkjøring, starter jeg med å legge ut de to første ukene.

Road to Barcelona #1 & #2

I denne serien vil jeg hver uke frem mot Barcelona halvmaraton, 10. februar 2019, poste treningen min. Kom gjerne med kommentarer, spørsmål og innspill. Målet mitt er å løpe sub 69 minutter (3:16/km). Nåværende pers er på 71:25 (3:23/km). Ettersom jeg kjører en 12-ukers oppkjøring, starter jeg med å legge ut de to første ukene.

I denne serien vil jeg hver uke frem mot Barcelona halvmaraton, 10. februar 2019, poste treningen min. Kom gjerne med kommentarer, spørsmål og innspill.

Målet mitt er å løpe sub 69 minutter (3:16/km). Nåværende pers er på 71:25 (3:23/km).

Ettersom jeg kjører en 12-ukers oppkjøring, starter jeg med å legge ut de to første ukene.  

Uke 1 av 12 mot Barcelona halvmaraton (19. - 25. nov)

Mål for uka: Komme inn i seriøs trening igjen på en trygg måte. Dette blir den fjerde uka etter Frankfurt Marathon. De forrige tre ukene har vært på 29,8, 74,2 og 103,5 km. Dette har gått omtrent som planlagt både med tanke på restitusjon og sakte opptrapping av mengde igjen.

Mandag:

10 km restitusjon før frokost. Snitt: 4:53. Jeg bryr meg sjelden om tempoet på de turene her. Det eneste fokuset er å komme seg gjennom distansen uten at pulsen blir for høy. En av de største feilene man kan gjøre om man løper relativt mye er å løpe de øktene her for hardt.

10 km restitusjon hjem fra jobb. Jeg bor omtrent en km fra jobb, men jeg sparer en del tid ved å løpe en omvei hjem. Sliten og slapp i kroppen. Dårlig til å spise i løpet av dagen.

Tirsdag:

16 km med snitt 4:23. Mye av treningen jeg gjør i denne oppkjøringen vil være inspirert av Pete Pfitzinger sine treningsplaner. Dette er en økt som skal bidra til å bygge aerob kapasitet uten å gjøre restitusjonstiden spesielt mye verre. Det er ikke like lett som restitusjon og samtidig er det mye lettere enn en hardøkt. Jeg treffer stort sett der jeg ønsker om jeg bare løper uten bremsen på, uten å presse på.

Onsdag:

Ukens første kvalitetsøkt. Økta ble totalt 18 km med 18 minutter terskel + 4 min jogg + 12 min terskel, totalt 30 minutter rundt terskel. Jeg gjør stort sett alltid denne type økter på mølle fordi det er mye lettere å gjennomføre da. Jeg vet ikke akkurat hvor min laktatterskel ligger, men jeg synes heller ikke det er så fryktelig viktig å vite. 15k til halvmaratonfart er et bra tempo for denne typen økter. Allikevel valgte jeg å kjøre litt saktere enn tempoet til halvmaratonpersen min. Jeg løp på 3:25/km og synes det var mer enn tungt nok. Som første av denne typen økter på lenge var jeg usikker på formen. Hadde jeg starta på et raskere tempo hadde jeg sannsynligvis ødelagt hele økta og ikke klart å fullføre. Man må legge egoet litt til side og trene på det nivået man er for øyeblikket, ikke på det nivået man skulle ønske man var på.

Torsdag:

10,7 km rolig før frokost. Snitt: 4:58. Beste følelsen jeg har hatt på lenge på rolige turer.

På kvelden løp jeg 1900 + 2 x 900 + 1900 + 2 x 900 + 1900 m med 90 sek pause med Lillehammer IF, for totalt 18,8 km. Dette ble løpt på grusvei og jeg løp relativt kontrollert 3:33/km til 3:21/km på dragene.

Jeg er litt usikker på hvor smart det er å løpe to kvalitetsøkter på dager på rad. Det er noe jeg må føle litt på fremover. En mulighet kan være å flytte onsdagens økt til tirsdag for å få en dag i mellom.

Fredag:

10,8 km restitusjon. Snitt: 5:04. Her starta jeg klokka og så ikke på den før jeg var hjemme igjen. Jeg synes det fungerer fint for å bare løpe rolig på følelse.

Lørdag:

Samme økt som på tirsdag, men med to serier av 8 x 100 m strides med 3 minutter mellom seriene, og ett minutt mellom hvert drag. Strides kjører jeg omtrent som et stigningsløp, men jeg prøver å komme rett opp i ønsket fart og holde meg der. Farta varierer noe, men fra 5000 til 1500 m fart vil stort sett være beskrivende. Målet er ikke å løpe så fort som mulig, men å løpe i relativt høy fart med relativt god kontroll. Dette skal være bra for å øke fartsressursene, men også for løpsøkonomien. 4:06/km snitt for hele økta.

Søndag:

26 km med snitt 4:23. Planen er å få til langtur hver søndag, så dette var nummer 1 av 12, hvor den siste vil være Barcelona halvmaraton. Jeg løp litt progressivt og økte fra rundt 4:40 til 3:40. Jeg har ofte kjørt langturene mine veldig rolig. Jeg håper å få til flere langturer med kvalitet i denne oppkjøringen. Mandager er alltid rolige, og tirsdagene er heller ikke harde, så det er egentlig ingen grunn til å ikke kjøre på litt på søndager fremover.

Totalt: 137,3 km.

Uke 1. Skjermdump: Strava.

Ikke fryktelig mange kilometer, men det ble en bra økning fra forrige uke. Jeg kommer til å prøve å øke litt de neste ukene, men jeg tror ikke jeg vil løpe like mye som jeg har gjort under mine siste maratonoppkjøringer. Jeg vil nok heller prøve å holde kvaliteten høyere med mer terskeltrening, fartsøkter og harde langturer. Totalt sett var jeg litt umotivert den uka her. Hadde jeg vært topp motivert kunne det fort blitt rolige turer både tirsdag, onsdag og fredag i tillegg til det jeg allerede trente.

Grunnen til at jeg nettopp kjører en egen plan mot Barcelona og har det som et eget hovedmål er for å bli tvunget til å gjøre ting litt annerledes. Jeg tror litt forandring vil være bra for meg, med tanke på at jeg har gjort ting veldig likt de siste årene. I år løp jeg Haag halvmaraton som et delmål på veien mot Rotterdam Marathon. Nå løper jeg Barcelona halvmaraton som et eget hovedmål før Paris Marathon kommer som  hovedmål 8 uker senere.


Uke 2 av 12 mot Barcelona halvmaraton (26. nov - 2. des)

Mål for uka: Fortsette å øke ukesmengden litt, øke kvaliteten på onsdagens terskeløkt og øke lengden på søndagens langtur.

Mandag:

10 km restitusjon før frokost. Snitt: 4:58. Sesongens kaldeste tur så langt med -12 grader, men fortsatt ingen snø. På denne tiden i fjor var det for lengst kommet snø. Jeg tar hver eneste dag med bar bakke som en bonus nå.

12,2 km restitusjon hjem fra jobb. Snitt: 5:09. Nok en gang følte jeg meg veldig slapp og sliten på den økta her. Til neste uke vil jeg ha større fokus på å spise jevnt gjennom hele dagen.

Tirsdag:

16 km generell utholdenhet. Løp ikke hardt, men løp heller ikke helt rolig. 4:22 i snitt.

Onsdag:

Terskel på mølle igjen. Denne gangen var økta 20 min + 16 min, altså totalt 6 min lenger enn for en uke siden. Jeg økte også tempoet fra 3:25 forrige uke til 3:23 nå, som er min nåværende pers på halvmaraton. Totalt sett gikk nok den økta her lettere enn forrige uke. Jeg har nok ikke blitt spesielt mye bedre på en uke, men det hjelper å komme i gang med ordentlig trening igjen.

Grunnen til at man deler opp økta i to med en pause i mellom er for å få flere minutter totalt med kvalitet. Jeg skulle egentlig ha 4 min rolig jogg som pause her, men det ble heller 5 min hvile pga. dopause. Jeg tror ikke det gjorde økta noe lettere, ettersom det er lettere å stivne når man ikke holder beina i gang.

Torsdag:

Først løp jeg 10,5 rolige km med Jann på sesongens første snø. Deretter dro jeg rett på fellesøkt med klubben, hvor vi løp 10 x 900 m med 1 minutt pause på grusvei, som nå var mest snø og is. Det var i overkant glatt med vanlige løpesko. Tempoet ble mellom 3:33 og 3:20. Totalt ble det 28,2 km

Fredag:

Prøvde å løpe en tidlig morgentur med Jann, men forholdene var helt forferdelige. Det ble lite løping og fokus var kun på å holde seg på beina. Vi ga opp den opprinnelige planen og snudde tidlig. Logga 6,6 km med 5:46 i snitt.

Jeg skulle egentlig bare ha en tur denne dagen, men jeg hadde jo nesten ikke trent. Fikk løpt en mil på skolemølla med 4:48 i snitt før jobb. Kjente litt smerter i venstre kne.

Lørdag:

Bar asfalt igjen, så det gikk bedre å løpe en mil med Jann før frokost nå. Fortsatte litt til og løp 8 x 12 sekunder med bakkesprint mot slutten av økta. Har ikke gjort det før, så tidene brydde jeg meg ikke spesielt mye om. Det føltes greit, men kneet begynte å krangle litt igjen. Derfor droppa jeg 8 x 100 m strides som jeg skulle kjøre til slutt. Totalt fikk jeg 18 km.

Søndag:

Løp først 12 km rolig med Jann. Hadde planer om å løpe 30 km med en raskere siste halvdel, men kneet begynte å krangle igjen. Ble litt småhalt etter to mil, så da valgte jeg å løpe hjem i stedet for å fullføre. 21,7 km med snitt 4:59. Det virker som akkurat samme skade som jeg har hatt tidligere i år, så nå er det på tide å sette inn tiltak. Må prøve å begynne med styrkeøvelser på kneet fra i morgen av. Fordelen med at jeg har slitt med det samme før, er at jeg vet hvilke øvelser jeg burde gjøre. Om sub 69 skal være et realistisk mål i Barcelona har jeg absolutt ikke tid til å være skadet lenge nå. Det er kun 10 uker til Barcelona halvmaraton.

Totalt: 143.0 km

Uke 2. Skjermdump: Strava.

Totalt sett ble det en helt ok treningsuke hvor mengden ble økt såvidt igjen, men det store spørsmålet er selvsagt hvordan kneet vil oppføre seg fremover. Jeg er fornøyd med progresjonen på terskeløkta fra forrige uke, og hadde håpet å fortsette å øke kvaliteten der kommende uke. Om jeg får løpt den økta i det hele tatt nå er jeg usikker på.

Presentasjon av Simen Næss Berge

Presentasjon av Simen

Presentasjon av Simen Næss Berge

Presentasjon av Simen

Presentasjon av Simen Næss Berge

Presentasjon av Simen

Presentasjon av Simen Næss Berge

Presentasjon av Simen

Ti kjappe med Simen

· 26 år

· Klubb: Lillehammer IF

· Fra Lillehammer

· Studerer til bachelor i idrettsvitenskap + jobber deltid på Kiwi

· Samboer

Foto: Rutger Haspers

1. Målene for 2019

Sub 2:25 på maraton. Sub 69 på halv. Pers på alt fra 1500 meter til 10k. Bli bedre på alt som ikke skjer på trening (kosthold, søvn, hvile). Hvorfor nettopp under 2:25? Fordi det er den neste logiske grensen med det tall- og tidssystemet vi bruker. Jeg tror også at 4,5 minutter er omtrent hva jeg kan klare å forbedre meg på et år.

2. Hvordan du ligger ann per dags dato?

Formen er ikke all verden og vekta er noen kg høyere enn ønskelig, men jeg føler meg så og si helt skadefri, så jeg vil si utgangspunktet er bra. Det er mange gode treningsmåneder til jeg skal være i toppform.

3. Hvor/hvilket løp ønsker du å bryte denne grensen?

Jeg løper Paris Marathon i april og ønsker selvsagt å bryte 2:25 allerede der, men om det er realistisk er jeg usikker på. Om jeg prøver allerede der vil jeg bestemme mye nærmere løpet. I Berlin Marathon i september vil jeg uansett prøve å løpe under.

4. Bakgrunn som løper

Startet å løpe i 2013 med mål om å fullføre Oslo Maraton 2013. Ville egentlig bare gå ned litt i vekt og komme i bedre form. Derfra skiftet fokuset mer og mer mot prestasjon. Har hele tiden hatt maraton som fokus.

5. Din maratonhistorie i tall

Jeg har løpt 11 maratonløp fra 2013 til 2018. 9 perser (inkl. debuten) og 2 kjempesmeller. Forbedring på 2 timer, 6 minutter og 21 sekunder totalt, fra 4:35:50 i Oslo ‘13 til 2:29:29 i Frankfurt ‘18.

Maratonhistorie:

2013: 4:35:50 (Oslo)

2014: 3:55:20 (Oslo)

2015: 3:03:31 (Oslo)

2015: 3:02:04 (Chicago)

2016: 2:49:53 (Düsseldorf)

2016: 2:55:59 (Oslo)

2017: 2:38:10 (Rotterdam)

2017: 2:35:18 (Oslo)

2018: 2:41:50 (Rotterdam)

2018: 2:29:59 (Berlin)

2018: 2:29:29 (Frankfurt)

6. Hvorfor maratondistansen?

Det er nok tilfeldigheter som gjør at det hele startet der, men det er den distansen som appellerer mest til meg. Man får ingenting gratis og det finnes ingen snarveier, men om man forbereder seg godt og virkelig får til et godt løp finnes det ingen bedre følelse.

7. Favorittøkt

Rolig langtur (dessverre). Jobber med å bli mer glad i harde langturer.

8. Styrker som løper

Gjennomføringsevne, har stort sett alltid god kontinuitet i treningsarbeidet og stor treningsvilje.

9. Svakheter som løper

Kosthold, kosthold, kosthold, terskeløkter og litt i overkant glad i å løpe rolig.

10. Tre ord som beskriver deg som løper

Treningsvillig, ivrig og disiplinert.

Presentasjon av Kristian Ulriksen

Presentasjon av Kristian Ulriksen

Presentasjon av Kristian Ulriksen

Presentasjon av Kristian Ulriksen

Presentasjon av Kristian Ulriksen

Presentasjon av Kristian Ulriksen

Presentasjon av Kristian Ulriksen

Presentasjon av Kristian Ulriksen

10 kjappe med Kristian Ulriksen

  • Alder - 32 år
  • Klubb - Tromsø Løpeklubb
  • Bosted - Oslo (fra høsten 2018, før det Tromsø)
  • Yrke - Eiendomsforvalter for Ragde Eiendom
  • Sivilstatus - Samboer
Drammen Halv 2017

1. Målene for 2019:

2.21.05 Rotterdam Maraton 07 april

2:19:55 en gang i løpet av høsten/vinteren 2019 (kanskje Berlin Maraton)

Hvorfor disse målene:

2.21.05 for å slå Ingrid Kristiansen sin norgesrekord for damer!!

2:19:55 for å komme under 2:20.

2. Hvordan du ligger ann per dags dato.

10km: 31:30

Halv: 69:00

Marathon: 2:23:00

3. Hvor/hvilket løp ønsker du å bryte denne grensen?

Kan bli Berlin Maraton, kan også bli et senere forsøk. Ønsker å bryte grensen så snart som mulig, men usikker om det er sannsynlig så tidlig som i april i Rotterdam. Men kommer til å prøve der.

4. Bakgrunn som løper:

Ingen bakgrunn fra ung alder. Spilt fotball hele livet. Startet med løping januar 2011. Nivå ca 45min på 10km. Klarte å trene meg ned til 2:59:45 og 35:50 i løpet av 2011. Trente ok fra 2011 til 2014. Bra fra 2015 til 2017. Veldig bra fra 2018 til idag.

5. Din maratonhistorie i tall:

2011: 2:59:45 MSM Tromsø

2014: 2:40:07 Frankfurt Marathon

2015: 2:27:30 Berlin Maraton

2016: 2:25:44 Berlin Maraton

2017: 2:22:30 Berlin Maraton

2018: 2:24:21 Berlin Maraton

6. Hvorfor maratondistansen.

Ultimate styrkeprøve. Mann mot klokka!

7. Favorittøkt:

20x(2min hardt, 1min rolig)

8. Styrker som løper:

God til å holde jevn fart over tid.

Tåler trening.

Ambisiøs.

9. Svakheter som løper.

Kroppsvekt.

Mangel på kompetanse til å trene meg selv.

Dårlig fartsgrunnlag (ingen friidrettstrening i ung alder)

10. Tre ord som beskriver deg som løper

Ambisiøs. Hardtarbeidende. Gjør et ærlig forsøk.

Dette er “Breaking Marathon Limits”

Prosjektet ”Breaking Marathon Limits” (BML) er videreføringen av suksessen fra 2018: ”Breaking 2:30”. Som tidligere dyrkes hovedsakelig vår interesse og kjærlighet for maratondistansen: 42,195km. Det er – og vil alltid være - mange grenser å bryte på maraton!

Dette er “Breaking Marathon Limits”

Prosjektet ”Breaking Marathon Limits” (BML) er videreføringen av suksessen fra 2018: ”Breaking 2:30”. Som tidligere dyrkes hovedsakelig vår interesse og kjærlighet for maratondistansen: 42,195km. Det er – og vil alltid være - mange grenser å bryte på maraton!

Dette er “Breaking Marathon Limits”

Prosjektet ”Breaking Marathon Limits” (BML) er videreføringen av suksessen fra 2018: ”Breaking 2:30”. Som tidligere dyrkes hovedsakelig vår interesse og kjærlighet for maratondistansen: 42,195km. Det er – og vil alltid være - mange grenser å bryte på maraton!

Dette er “Breaking Marathon Limits”

Prosjektet ”Breaking Marathon Limits” (BML) er videreføringen av suksessen fra 2018: ”Breaking 2:30”. Som tidligere dyrkes hovedsakelig vår interesse og kjærlighet for maratondistansen: 42,195km. Det er – og vil alltid være - mange grenser å bryte på maraton!

Prosjektet ”Breaking Marathon Limits” (BML) er videreføringen av suksessen fra 2018: ”Breaking 2:30”. Som tidligere dyrkes hovedsakelig vår interesse og kjærlighet for maratondistansen: 42,195km. Det er – og vil alltid være - mange grenser å bryte på maraton!

I BML har vi gleden av å inkludere løpere med ulike mål og ambisjoner.

BML vil være et inkluderende samfunn for mosjonister, spontantrimmere, supermosjonister og eliteutøvere -  ja, alle løpere og løpsinteresserte. BML vil likevel bestå av et knippe kjernemedlemmer man kan følge mot deres respektive ”maratongrenser”. Disse er:

  • 2:20: Kristian Ulriksen
  • 2:22:30: André Borgen
  • 2:25: Martin Kjäll Ohlsson, Simen Næss Berge og Andreas Grøgaard
  • 2:27: Olger Pedersen
  • 2:30: Jann Post og Erlend Aano
  • 2:37: Ida Bergsløkken
  • 2:45: Kathrine Kvernmo
  • 2:53: Nina Wavik Ytterstad
  • 3:00: Yvonne Smith

*Frem mot jul vil disse bli introdusert i individuelle løperpresentasjoner.

Arrangere fellesøkter

Vi har gleden av å meddele at det vil arrangeres åpne, maratonspesifikke fellesøkter på nyåret. De som ønsker kan delta i en eller annen form - på hele eller deler av øktene, som vannbærere eller langere, eller bare som publikum og spesielt interesserte. Disse øktene vil i utgangspunktet finne sted i Oslo-området. Følg prosjektets plattformer i sosiale medier for nærmere info. Samtidig oppfordrer vi løpere over hele landet til å løpe sammen i BMLs ånd.

Ukentlige oppdateringer og faste spalter

Breaking Marathon Limits vil blant annet bestå av:

1. Ukentlige rapporteringerom treningen til enkelte av kjernemedlemmene. I tilknytning til disse søker vi interessante diskusjoner og konstruktive tilbakemeldinger – både med faglig forankring og egenerfaring. Slik vil vi forhåpentligvis tilrettelegge for refleksjon rundt egen og andres trening, og dermed skape en vinn-vinn-situasjon. Sammen blir vi bedre alene!

2. Leserspørsmål.Send det du måtte lure på til oss på Messenger/Facebook eller Instagram, så vil vi med jevnlige mellomrom besvare/reflektere rundt disse i våre kanaler.

3. Interessante intervjuer med anerkjente langdistanseløpere.

4. Kjernemedlemmenes langtidsplaner mot sine respektive mål.

5. Rapporter fra fellesøkter med BML.

6. Løpsrapporter.

7. Ukens utfordring: Praktisk utfordring som forhåpentligvis kan utgjøre en positiv detalj i en treningsperiode mot maraton.

8. Diverse tester av produkter, løyper og arrangement, samt fysiske tester som O2-opptak og laktatprofil.

Vi vil forsette å publisere på våre kanal her på Facebook og vår Instagram-konto.  
PS. Vi får ikke byttet navn på Facebook-siden før Facebook godkjenner navnebytte.

Begeistre og vise kjærlighet for løping

Vi håper prosjektet vil kultivere begeistring og kjærlighet for løping – og spesielt for maratondistansen. Vi ønsker at alle som kjenner på den samme gleden eller frustrasjonen, tilfredsstillelsen eller ubehaget med løpingen skal oppleve tilhørighet til prosjektet. Målene, drømmene og grensene vi setter er og burde være individuelle. Med felles forståelse og interesse kan vi gjennom BML likevel dyrke vårt engasjement for maraton.  

Hva er grensen DU ønsker å bryte? Del den gjerne med oss i kommentarfeltet under.

Race report: Frankfurt Marathon 2018 (Simen)

Hva skjedde egentlig i Frankfurt? Hvorfor stod jeg i det hele tatt på startstreken? Årets maratonmål var jo allerede nådd, da jeg løp 2:29:59 i Berlin. Var Frankfurt backup i tilfelle Berlin skulle gå dårlig eller hva var egentlig tanken bak å løpe to maratonløp på seks uker?

Race report: Frankfurt Marathon 2018 (Simen)

Hva skjedde egentlig i Frankfurt? Hvorfor stod jeg i det hele tatt på startstreken? Årets maratonmål var jo allerede nådd, da jeg løp 2:29:59 i Berlin. Var Frankfurt backup i tilfelle Berlin skulle gå dårlig eller hva var egentlig tanken bak å løpe to maratonløp på seks uker?

Race report: Frankfurt Marathon 2018 (Simen)

Hva skjedde egentlig i Frankfurt? Hvorfor stod jeg i det hele tatt på startstreken? Årets maratonmål var jo allerede nådd, da jeg løp 2:29:59 i Berlin. Var Frankfurt backup i tilfelle Berlin skulle gå dårlig eller hva var egentlig tanken bak å løpe to maratonløp på seks uker?

Race report: Frankfurt Marathon 2018 (Simen)

Hva skjedde egentlig i Frankfurt? Hvorfor stod jeg i det hele tatt på startstreken? Årets maratonmål var jo allerede nådd, da jeg løp 2:29:59 i Berlin. Var Frankfurt backup i tilfelle Berlin skulle gå dårlig eller hva var egentlig tanken bak å løpe to maratonløp på seks uker?

New York City Marathon 2018

Så var dagen her. Endelig skulle jeg løpe «The Marathon» som presidenten i New York Road Runners beskrev løpet i sin avskjedstale før start.

New York City Marathon 2018

Så var dagen her. Endelig skulle jeg løpe «The Marathon» som presidenten i New York Road Runners beskrev løpet i sin avskjedstale før start.

New York City Marathon 2018

Så var dagen her. Endelig skulle jeg løpe «The Marathon» som presidenten i New York Road Runners beskrev løpet i sin avskjedstale før start.

New York City Marathon 2018

Så var dagen her. Endelig skulle jeg løpe «The Marathon» som presidenten i New York Road Runners beskrev løpet i sin avskjedstale før start.

”Breaking2:30” – En rapport om prosessen fra svevende idé til praktisk gjennomføring av prosjektet

På ettermiddagen 11. november 2017 fikk jeg en Messenger-melding fra Jann Post. Han hadde fått med seg at jeg løp Rotterdam Marathon på det han beskrev som ”praktfulle 2:29”, og ønsket gjerne å kopiere bragden.

”Breaking2:30” – En rapport om prosessen fra svevende idé til praktisk gjennomføring av prosjektet

På ettermiddagen 11. november 2017 fikk jeg en Messenger-melding fra Jann Post. Han hadde fått med seg at jeg løp Rotterdam Marathon på det han beskrev som ”praktfulle 2:29”, og ønsket gjerne å kopiere bragden.

”Breaking2:30” – En rapport om prosessen fra svevende idé til praktisk gjennomføring av prosjektet

På ettermiddagen 11. november 2017 fikk jeg en Messenger-melding fra Jann Post. Han hadde fått med seg at jeg løp Rotterdam Marathon på det han beskrev som ”praktfulle 2:29”, og ønsket gjerne å kopiere bragden.

”Breaking2:30” – En rapport om prosessen fra svevende idé til praktisk gjennomføring av prosjektet

På ettermiddagen 11. november 2017 fikk jeg en Messenger-melding fra Jann Post. Han hadde fått med seg at jeg løp Rotterdam Marathon på det han beskrev som ”praktfulle 2:29”, og ønsket gjerne å kopiere bragden.

Frankfurt Marathon 2018 - Forberedelser, utgangspunkt og gjennomføring

Denne rapporten tar for seg perioden fra Oslo Maraton 15.september til Frankfurt Marathon 28.oktober. Seks uker kan føles som en evighet om man er skadet og ønsker å løpe, eller om man er i toppform og ønsker å prestere i konkurranse. Skal man derimot rekke å restituere seg fra en maraton, bygge opp en ny formtopp, samt rekke én uke med tapering, er seks uker minimalt!

Frankfurt Marathon 2018 - Forberedelser, utgangspunkt og gjennomføring

Denne rapporten tar for seg perioden fra Oslo Maraton 15.september til Frankfurt Marathon 28.oktober. Seks uker kan føles som en evighet om man er skadet og ønsker å løpe, eller om man er i toppform og ønsker å prestere i konkurranse. Skal man derimot rekke å restituere seg fra en maraton, bygge opp en ny formtopp, samt rekke én uke med tapering, er seks uker minimalt!

Frankfurt Marathon 2018 - Forberedelser, utgangspunkt og gjennomføring

Denne rapporten tar for seg perioden fra Oslo Maraton 15.september til Frankfurt Marathon 28.oktober. Seks uker kan føles som en evighet om man er skadet og ønsker å løpe, eller om man er i toppform og ønsker å prestere i konkurranse. Skal man derimot rekke å restituere seg fra en maraton, bygge opp en ny formtopp, samt rekke én uke med tapering, er seks uker minimalt!

Frankfurt Marathon 2018 - Forberedelser, utgangspunkt og gjennomføring

Denne rapporten tar for seg perioden fra Oslo Maraton 15.september til Frankfurt Marathon 28.oktober. Seks uker kan føles som en evighet om man er skadet og ønsker å løpe, eller om man er i toppform og ønsker å prestere i konkurranse. Skal man derimot rekke å restituere seg fra en maraton, bygge opp en ny formtopp, samt rekke én uke med tapering, er seks uker minimalt!

Pre Frankfurt Marathon

Frankfurt Marathon er kun 3 dager unna. På startstreken står Breaking2:30s Simen og Andreas. De stiller med nokså likt treningsgrunnlag og fysisk form. Ambisjonsnivået har dog vært noe ulikt. Etter litt diskusjon har de likevel kommet frem til at de ønsker å løpe sammen så lenge det føles fornuftig og komfortabelt. Dette vil antagelig gagne de begge.

Pre Frankfurt Marathon

Frankfurt Marathon er kun 3 dager unna. På startstreken står Breaking2:30s Simen og Andreas. De stiller med nokså likt treningsgrunnlag og fysisk form. Ambisjonsnivået har dog vært noe ulikt. Etter litt diskusjon har de likevel kommet frem til at de ønsker å løpe sammen så lenge det føles fornuftig og komfortabelt. Dette vil antagelig gagne de begge.

Pre Frankfurt Marathon

Frankfurt Marathon er kun 3 dager unna. På startstreken står Breaking2:30s Simen og Andreas. De stiller med nokså likt treningsgrunnlag og fysisk form. Ambisjonsnivået har dog vært noe ulikt. Etter litt diskusjon har de likevel kommet frem til at de ønsker å løpe sammen så lenge det føles fornuftig og komfortabelt. Dette vil antagelig gagne de begge.

Pre Frankfurt Marathon

Frankfurt Marathon er kun 3 dager unna. På startstreken står Breaking2:30s Simen og Andreas. De stiller med nokså likt treningsgrunnlag og fysisk form. Ambisjonsnivået har dog vært noe ulikt. Etter litt diskusjon har de likevel kommet frem til at de ønsker å løpe sammen så lenge det føles fornuftig og komfortabelt. Dette vil antagelig gagne de begge.

En annerledes løpsrapport, Berlin maraton 2018, Erlend

Javel. Jeg sitter her en fredagskveld med rødvinsglasset ved siden av meg. Jeg skal liksom skrive en løpsrapport om løpet jeg gjorde i Berlin for fem dager siden, men som jeg aller mest har lyst til å glemme. Som jeg i stor grad har glemt.

En annerledes løpsrapport, Berlin maraton 2018, Erlend

Javel. Jeg sitter her en fredagskveld med rødvinsglasset ved siden av meg. Jeg skal liksom skrive en løpsrapport om løpet jeg gjorde i Berlin for fem dager siden, men som jeg aller mest har lyst til å glemme. Som jeg i stor grad har glemt.

En annerledes løpsrapport, Berlin maraton 2018, Erlend

Javel. Jeg sitter her en fredagskveld med rødvinsglasset ved siden av meg. Jeg skal liksom skrive en løpsrapport om løpet jeg gjorde i Berlin for fem dager siden, men som jeg aller mest har lyst til å glemme. Som jeg i stor grad har glemt.

En annerledes løpsrapport, Berlin maraton 2018, Erlend

Javel. Jeg sitter her en fredagskveld med rødvinsglasset ved siden av meg. Jeg skal liksom skrive en løpsrapport om løpet jeg gjorde i Berlin for fem dager siden, men som jeg aller mest har lyst til å glemme. Som jeg i stor grad har glemt.

Berlin Marathon - 72 sekunder på feil side av suksess (Olger)

Jeg ligger våken i hotellsengen med øynene lukket. Den ene øreproppen min har falt ut av øret, men det gjør ingenting. Det er helt stille utenfor vinduet mitt i Berlin. Jeg har våknet uten at vekkerklokken har ringt og jeg får ikke til å sovne igjen

Berlin Marathon - 72 sekunder på feil side av suksess (Olger)

Jeg ligger våken i hotellsengen med øynene lukket. Den ene øreproppen min har falt ut av øret, men det gjør ingenting. Det er helt stille utenfor vinduet mitt i Berlin. Jeg har våknet uten at vekkerklokken har ringt og jeg får ikke til å sovne igjen

Berlin Marathon - 72 sekunder på feil side av suksess (Olger)

Jeg ligger våken i hotellsengen med øynene lukket. Den ene øreproppen min har falt ut av øret, men det gjør ingenting. Det er helt stille utenfor vinduet mitt i Berlin. Jeg har våknet uten at vekkerklokken har ringt og jeg får ikke til å sovne igjen

Berlin Marathon - 72 sekunder på feil side av suksess (Olger)

Jeg ligger våken i hotellsengen med øynene lukket. Den ene øreproppen min har falt ut av øret, men det gjør ingenting. Det er helt stille utenfor vinduet mitt i Berlin. Jeg har våknet uten at vekkerklokken har ringt og jeg får ikke til å sovne igjen

Alternativ trening

Tre dager før Berlin Marathon er det ingen drøm å skrive om alternativ trening. Men det er bare å innfinne seg med situasjonen. Dommen fra ekspertene var at jeg måtte regne med minimum 6-8 uker helt uten løping. Nå er 4,5 uker unnagjort og jeg håper at det ikke blir mer enn 8 uker. Men jeg aner egentlig ikke. Det vil et fremtidig MR-bilde forhåpentligvis gi svaret på.

Alternativ trening

Tre dager før Berlin Marathon er det ingen drøm å skrive om alternativ trening. Men det er bare å innfinne seg med situasjonen. Dommen fra ekspertene var at jeg måtte regne med minimum 6-8 uker helt uten løping. Nå er 4,5 uker unnagjort og jeg håper at det ikke blir mer enn 8 uker. Men jeg aner egentlig ikke. Det vil et fremtidig MR-bilde forhåpentligvis gi svaret på.

Alternativ trening

Tre dager før Berlin Marathon er det ingen drøm å skrive om alternativ trening. Men det er bare å innfinne seg med situasjonen. Dommen fra ekspertene var at jeg måtte regne med minimum 6-8 uker helt uten løping. Nå er 4,5 uker unnagjort og jeg håper at det ikke blir mer enn 8 uker. Men jeg aner egentlig ikke. Det vil et fremtidig MR-bilde forhåpentligvis gi svaret på.

Alternativ trening

Tre dager før Berlin Marathon er det ingen drøm å skrive om alternativ trening. Men det er bare å innfinne seg med situasjonen. Dommen fra ekspertene var at jeg måtte regne med minimum 6-8 uker helt uten løping. Nå er 4,5 uker unnagjort og jeg håper at det ikke blir mer enn 8 uker. Men jeg aner egentlig ikke. Det vil et fremtidig MR-bilde forhåpentligvis gi svaret på.

Av Jann Post

Tre dager før Berlin Marathon er det ingen drøm å skrive om alternativ trening. Men det er bare å innfinne seg med situasjonen. Dommen fra ekspertene var at jeg måtte regne med minimum 6-8 uker helt uten løping. Nå er 4,5 uker unnagjort og jeg håper at det ikke blir mer enn 8 uker. Men jeg aner egentlig ikke. Det vil et fremtidig MR-bilde forhåpentligvis gi svaret på.

I mellomtiden trener jeg så godt jeg kan alternativt. Det er ikke alltid like gøy. Men de ukene jeg er motivert nok, så prøver jeg å gjøre det beste ut av det.

Skader er alltid svært forskjellige og tillater ulik alternativ trening. Derfor er det håpløst å skrive noe som gjelder for alle. Uansett skade så er det første man må gjøre å innfinne seg med at man er skadet og prøve å gjøre noe med det så fort som mulig. Oppsøk eksperthjelp, ta grep om situasjonen og lag en plan. Antakelig ryker noen mål, derfor bør man også sette seg et nytt mål. Gjerne et mål som får det til å pirre litt ekstra i kroppen, noe som er verdt å jobbe for.

Alt trenger ikke bli dårligere av å være skadet. De aller fleste har områder de er svake på, som er bortprioritert i treningsarbeidet på grunn av tidsnød, og som det som skadet er mulig å forbedre seg på. På den måten kan man faktisk i noen tilfeller komme styrket ut av skader. Et eksempel på dette kan for eksempel være styrke i mage/rygg eller dårlig bevegelighet i hoftene.

Av og til, spesielt hvis man har trent hardt og mye over lang tid, så kan kroppen også trenge en lenger periode med annen stimuli, for så og ta til seg trening på en bedre måte på andre siden av skaden. Et eksempel på det er Shalene Flanagen. Som 36-åring fikk hun i fjor vår trettehetsbrudd og måtte kansellere hele vårsesongen. I starten av november vant hun New York Marathon etter en utrolig avslutning. Det var karrierens første Major-seier i et år hvor hun fikk et langt skadeavbrekk.

Et ønske man gjerne har er å opprettholde utholdenhet og kapasitet så godt som mulig. Da kan andre bevegelsesformer være gode alternativ. Her skal jeg ta tak i de bevegelsesformene jeg selv har benyttet meg av i skadeperioder. Det finnes selvsagt flere, men de har jeg ikke egenerfaring med.

Løping i vann

Dette har jeg gjort svært lite av, men nok til at jeg har forstått at det kan være god og nyttig trening. Man hopper rett og slett ut i vannet, og løper i vannet. Noen bruker en flytevest som gjør det litt lettere å holde hodet over vannet. Andre kjører på uten hjelpemidler. Dette krever litt mer innsats og kan være en god del mer krevende.

Det er overraskende hvor lett man kan kjøre seg opp i puls med å jobbe med frekvens og riktig bevegelsesmønster. På denne måten kan man kjøre trening med både høy og lav intensitet.

Det er viktig å huske på at man ikke skal prøve å komme fortest mulig fremover i vannet. Men at man jobber med riktig teknikk og frekvens.

Ulempen er at jeg synes dette er veldig kjedelig og at det kan ta lang tid når man må reise til og fra svømmehaller. Ofte er også bassengene bare åpne for allmenheten i gitte tidsrom som gjør logistikken litt krevende.

Dette er en bevegelsesform jeg anbefaler for de mest dedikerte. Og jeg tror det er en fordel å dele opp disse øktene i intervaller, slik at det hele tiden skjer noe. Det hjelper for hodet. Familien Ingebrigtsen har løpt mye i vann i skadeperioder med stor suksess.


Sykkel


De fleste har en sykkel og sykles kan det gjøres de fleste steder. Dette kan være et godt og tilgjengelig alternativ for mange. Det er en treningsform som er mulig å kjøre i alle intensitetsoner og man kan i tillegg variere underlag, sykkel og terreng.

En av farene når man skal kjøre hardt på sykkel er at selv om man har god utholdenhet i løping, så vil man ikke være like spesifikt trent for sykkel. Dette gjør at man stivner på mye lavere pulsverdier enn ved løping. Og man har ofte dårligere kontroll på hvor hard belastning man faktisk trener på. Overgangen fra følelsen av å sykle kontrollert til å produsere mye syre kan komme brått på.

Generelt vil jeg anbefale å være bevisst på å kjøre lette nok gear og oppsøke motbakker for hard trening.

En del hevder at sykling er direkte ødeleggende for løpere. Den kjøper jeg ikke. Det er bare å se på tidene de beste triathletene løper på. Det er ganske imponerende. Flere har vært under 29 minutter på mila. Det kan derimot være uvant å kombinere løping med sykling. Og jeg tror dette krever en tilvenningsperiode.


Ellipse

Dette er en type trening jeg har benyttet meg ganske mye av i en rekke korte skadeperioder og som jeg har god tro på. Det skal imidlertid legges til at ellipsemaskiner er veldig forskjellig, og dermed vil gi svært ulik opplevelse. Det jeg liker best er ellipsemaskiner som gir et bevegelsesmønster som er nærmest mulig løping. Det krever at du kan dra ut "steget" litt. Andre maskiner minner mer om å gå i trapper for eksempel.

Dette er i utgangspunktet en treningsform som jeg synes er ganske kjedelig. Tiden kan gå uendelig sakte, spesielt på rolig trening. Derfor liker jeg best å kjøre hardøkter på ellipsen. I tillegg kan det se ganske teit ut og frambringe uanstendig store mengder svette, så derfor er jeg glad jeg har egen ellipsemaskin i kjelleren.

Det jeg synes er bra med ellipsetrening er at jeg stivner på omtrent de samme pulsverdiene som i løping. Det gir meg også bedre kontroll på overgangene mellom rolig trening, terskeltrening og virkelig høyintensitsøkter.

Dette gjør at jeg rett og slett erstatter de vanlige løpeøktene mine med det samme på ellipsen. 10x1000 blir til 10x4 min, 4x3km blir til 4x10 min osv. Dette synes jeg har fungert bra med tanke på å opprettholde utholdenhet og kanskje spesielt kapasitet.

En gang jeg måtte kjøre ellipse i tre uker, løp jeg fortere på motbakkedrag etter skaden enn før. Verre var det selvsagt med muskulær utholdenhet i løping og terskelfart. Men det kom seg ganske fort.

Før New York Marathon for et par år siden måtte jeg stå på ellipsen 3 av de siste 5 ukene. Da kjørte jeg til og meg et par harde langturer på ellipsen. Den verste var 2 timer og 45 min lang med innlagt 8x10 min intervall i midten.

Jeg er tilhenger av variasjon i form av at hardøktene kjøres som intervaller. Jeg orker ikke mentalt å kjøre for eksempel 1 time sammenhengende terskel på ellipse.

Også de rolige øktene jeg kjører prøver jeg å variere litt underveis. En belastning opp og ned, med og uten armbruk og så videre. På den måten så skal det skje noe hvert femte minutt eller så. Det hjelper meg mentalt. I tillegg har jeg TV rett foran. Spotify og ulike podcaster kan også gi bra hjelp.

Et alternativ til en standard ellipsemaskin kan være oppfinnelsen Elliptigo. Det er en rullende ellipsemaskin som kan brukes utendørs. Det gir god trening og du kommer deg ut i frisk luft. Fremdriften er nesten den samme som på sykkel, så du kommer langt avgårde. Denne koster imidlertid en del og tillegg får man en del oppmerksomhet av stirrende mennesker. Men det er artigere enn å ellipse en time rolig i kjelleren.


Gange

Det å gå i motbakke kan være god trening. Kjør mølla opp på maksimal stigning og finn passende fart. På en time får jeg fort tett opp mot 1000 høydemetere. Det blir som å gå opp på en fjelltopp uten at jeg trenger å gå ned igjen. Pulsen slår bra når man går bratt nok. Hadde jeg bodd ved en fjelltopp så ville jeg dog foretrukket å gå opp der i stedet. André Borgen, medlem av dette prosjektet, har gått enormt mange timer i motbakke i år. Det har vært en del av treningen som har fått han ned fra 1.16 til 1.10 på halvmaraton.

Langrenn

Har man brukbar teknikk er langrenn en strålende form for alternativ trening. Så bra at man slettes ikke trenger å være skadet for å gå mye på ski om vinteren. Ingrid Kristiansen gikk mye på ski og løp 30.13 og 2.21.06. Det sier sitt.


Avslutningsvis vil jeg anbefale at man gjør noen økter fordi det lønner seg og man bør gjøre de. Dette er ikke alltid like humørfylt. Så kan man fylle på med rolig trening i en bevegelsesform man liker. Kombinert med den målrettede styrketreningen som kan bedrives, så kan dette gi veldig gode resultater. En fare kan være at man er i så god form når man skal tilbake til løping at det blir raskere løping enn muskler, ledd og sener er klar for. Så vær forsiktig og ta ting gradvis i overgangene.

Morgenløping

I utgangspunktet har det liten betydning når på døgnet man løper, så lenge man faktisk løper. Morgenløping passer nødvendigvis ikke alle, men jeg er tilbøyelig til å anta det er noe de aller fleste kan venne seg til både å like og ha svært stort utbytte av. Selv har jeg vært innom perioder som både ”kveldsløper” og ”lunsjtidsløper”. Overgangen til å bli ”morgenløper” var utfordrende og tidvis brutal – både fysisk og mentalt. Morgenløping virket tungt og tilnærmet utopisk. Ringeklokken plaget nattesøvnen og kroppen nektet å lystre. I skrivende stund er det blitt en rutine, en livsstil, en kilde til energi og oftest en fryd. Med denne teksten vil det derfor slås et slag for de mange fordelene ved å trene tidlig om morgenen.

Morgenløping

I utgangspunktet har det liten betydning når på døgnet man løper, så lenge man faktisk løper. Morgenløping passer nødvendigvis ikke alle, men jeg er tilbøyelig til å anta det er noe de aller fleste kan venne seg til både å like og ha svært stort utbytte av. Selv har jeg vært innom perioder som både ”kveldsløper” og ”lunsjtidsløper”. Overgangen til å bli ”morgenløper” var utfordrende og tidvis brutal – både fysisk og mentalt. Morgenløping virket tungt og tilnærmet utopisk. Ringeklokken plaget nattesøvnen og kroppen nektet å lystre. I skrivende stund er det blitt en rutine, en livsstil, en kilde til energi og oftest en fryd. Med denne teksten vil det derfor slås et slag for de mange fordelene ved å trene tidlig om morgenen.

Morgenløping

I utgangspunktet har det liten betydning når på døgnet man løper, så lenge man faktisk løper. Morgenløping passer nødvendigvis ikke alle, men jeg er tilbøyelig til å anta det er noe de aller fleste kan venne seg til både å like og ha svært stort utbytte av. Selv har jeg vært innom perioder som både ”kveldsløper” og ”lunsjtidsløper”. Overgangen til å bli ”morgenløper” var utfordrende og tidvis brutal – både fysisk og mentalt. Morgenløping virket tungt og tilnærmet utopisk. Ringeklokken plaget nattesøvnen og kroppen nektet å lystre. I skrivende stund er det blitt en rutine, en livsstil, en kilde til energi og oftest en fryd. Med denne teksten vil det derfor slås et slag for de mange fordelene ved å trene tidlig om morgenen.

Morgenløping

I utgangspunktet har det liten betydning når på døgnet man løper, så lenge man faktisk løper. Morgenløping passer nødvendigvis ikke alle, men jeg er tilbøyelig til å anta det er noe de aller fleste kan venne seg til både å like og ha svært stort utbytte av. Selv har jeg vært innom perioder som både ”kveldsløper” og ”lunsjtidsløper”. Overgangen til å bli ”morgenløper” var utfordrende og tidvis brutal – både fysisk og mentalt. Morgenløping virket tungt og tilnærmet utopisk. Ringeklokken plaget nattesøvnen og kroppen nektet å lystre. I skrivende stund er det blitt en rutine, en livsstil, en kilde til energi og oftest en fryd. Med denne teksten vil det derfor slås et slag for de mange fordelene ved å trene tidlig om morgenen.

Av: Andreas Grøgaard. Foto: Haakon Sundbø.

I utgangspunktet har det liten betydning når på døgnet man løper, så lenge man faktisk løper. Morgenløping passer nødvendigvis ikke alle, men jeg er tilbøyelig til å anta det er noe de aller fleste kan venne seg til både å like og ha svært stort utbytte av. Selv har jeg vært innom perioder som både ”kveldsløper” og ”lunsjtidsløper”. Overgangen til å bli ”morgenløper” var utfordrende og tidvis brutal – både fysisk og mentalt. Morgenløping virket tungt og tilnærmet utopisk. Ringeklokken plaget nattesøvnen og kroppen nektet å lystre. I skrivende stund er det blitt en rutine, en livsstil, en kilde til energi og oftest en fryd. Med denne teksten vil det derfor slås et slag for de mange fordelene ved å trene tidlig om morgenen.

Det foreligger åpenbare negative/ugunstige følger av morgenløping. Ved å løpe før frokost på ”tomme” glykogenlagre har man en begrenset kapasitet til å yte under maksimal intensitet – grunnet noe redusert tilgang på karbohydrat. Videre øker dette proteinnedbrytningen, og dermed muskel-nedbrytningen. For enkelte vil dette også kunne øke restitusjonstiden betraktelig. Alle disse faktorene kan ha negative konsekvenser for treningskvaliteten. Flere erfarer at kroppen ikke er helt klar under selve løpeøkten, og de blir i tillegg ekstra trøtte og tiltaksløse utover arbeidsdagen og kvelden. Heldigvis er disse negative følgene mulige å vende. Det har jeg som nevnt erfart.

I en hektisk hverdag er tid penger. Det er en begrenset ressurs som mange personer, aktiviteter og gjøremål krever en betydelig andel av. Da kan det å løpe tidlig om morgenen være hensiktsmessig, ettersom det er svært tidseffektivt. Sjeldent ”må” man noe i de tidlige morgentimene. Man kan selv velge og prioritere hva man skal bruke tiden på. Morgenløping er også tidseffektivt med tanke på fordøyelsen, da man unngår dødtiden ved å vente på at maten skal synke. Transportløping som eksempelvis løping til (og fra) jobb kan være en svært praktisk og tidseffektiv måte å få integrert økter i hverdagen.

I disse dager kan det skille opp til flere grader fra tidlig morgen til formiddag. Disse kan utgjøre en betydelig forskjell og påvirke kvaliteten på løpingen positivt eller negativt. Videre kan morgenløping i noe lavere temperatur gjøre deg mindre dehydrert og dermed redusere restitusjonstiden.

Jeg kimser heller ikke av den mentale delen av morgenløping. Det er en selvtillitsboost og det gir en god følelse resten av dagen. God samvittighet kan avle godt humør, og være fantastisk både for egen person og ens omgivelser. Som ved mange områder i livet erfarer jeg at man kommer i ”angrepsposisjon” – og ligger i forkant hele tiden. Dette er også gunstig for selvfølelsen.

Ved å løpe før frokost på ”tomme” glykogenlagre, vennes kroppen til å hente energi fra fettlagrene. Mange misforstår løping på lav intensitet – såkalt fettforbrenning - som ensbetydende med tap av lagret fettmasse og vektreduksjon. Derimot har slik trening den gunstige effekten at det bedrer muskulaturens evne til å benytte fettsyrer i energi-metabolismen. Dette er en kjærkommen egenskap for en langdistanseløper – ja, for en mosjonist også.

Konkurransene vi trener mot arrangeres gjerne tidlig om morgenen, med start i tidsrommet fra kl. 8-10. Morgenløping kan derfor være konkurranselikt i så måte. Er man utelukkende vant med å trene hardt om kvelden vil det muligens oppleves som et sjokk på kroppen plutselig å konkurrere i morgentimene. Det kan derfor være svært hensiktsmessig å gjennomføre kvalitetsøkter på tilsvarende tidspunkt som kommende konkurranse. En gunstig bieffekt i hverdagen er at man gjerne vil legge seg mer eller mindre bevisst til ”skapelig” tid kvelden før.

Enkelte trener nok litt for hardt ved enkelte anledninger. Morgenløping kan nødvendigvis hjelpe løperen til å ”holde litt igjen” på intensiteten. Sett i et lengre perspektiv kan dette være gunstig for løperens utvikling. Dette forenkler prosessen å følge min egen treningsfilosofi om å løpe ”ganske hardt, ganske langt, ganske ofte”.

Som nevnt har det liten betydning når på døgnet man løper, så lenge man faktisk løper. Morgenløping vil nødvendigvis aldri passe alle. Likevel vil jeg driste meg til å påstå at mange på sikt kan venne seg til både å like og ha svært stort utbytte av dette. Vi mennesker er vanedyr, og overgangen kan derfor være en påkjenning. Men det kan også anses som en investering som gir betydelig avkastning. God morgenløping!

Den harde langturen

Er det en økt jeg synes er viktigere enn noen andre i en maratonoppkjøring, så er det den harde langturen. Uten de øktene er jeg overbevist om at mine maraton ville vært enda vondere fra 30 km og inn, og tidene en god del dårligere.

Den harde langturen

Er det en økt jeg synes er viktigere enn noen andre i en maratonoppkjøring, så er det den harde langturen. Uten de øktene er jeg overbevist om at mine maraton ville vært enda vondere fra 30 km og inn, og tidene en god del dårligere.

Den harde langturen

Er det en økt jeg synes er viktigere enn noen andre i en maratonoppkjøring, så er det den harde langturen. Uten de øktene er jeg overbevist om at mine maraton ville vært enda vondere fra 30 km og inn, og tidene en god del dårligere.

Den harde langturen

Er det en økt jeg synes er viktigere enn noen andre i en maratonoppkjøring, så er det den harde langturen. Uten de øktene er jeg overbevist om at mine maraton ville vært enda vondere fra 30 km og inn, og tidene en god del dårligere.

Av: Jann Post

Er det en økt jeg synes er viktigere enn noen andre i en maratonoppkjøring, så er det den harde langturen. Uten de øktene er jeg overbevist om at mine maraton ville vært enda vondere fra 30 km og inn, og tidene en god del dårligere.

Den kanskje største forskjellen på moderne maratontrening og den treningen som ble gjort på for noen tiår siden er farten på langturer. De fleste av verdens beste maratonløpere i dag kjører langturer med god fart i den spesifikke perioden. Verdens beste maratonløper, Eliud Kipchoge, løper for eksempel 30 km og 40 km annenhver uke i sin oppkjøring. Og det blir løpt fort.

For meg handler det rett og slett om å trene på det jeg vil bli bedre på. Maraton består jo egentlig av å løpe halvfort ganske lenge. Så da føler jeg at jeg må trene litt på akkurat det. Det er disse øktene som først og fremst skiller treningen til en 10km/halvmaraton-løper og en som sikter på 42 195 meter.

De siste 10-12 ukene før et maraton setter jeg langturene i et system. Fram til det bryr jeg meg først og fremst om å bygge meg opp til å tåle den treningen som venter. Det gjør jeg ved å løpe rolige langturer og ved å gradvis øke lengden på turene med litt mer fart. Da vil jeg forhåpentligvis være forberedt på det som venter i den mer spesifikke perioden.

I skrivende stund er de av oss som etter planen skal løpe Berlin Marathon akkurat i gang med den perioden. Min første raske langtur ble gjennomført forrige helg. Det ble 30 km med et snitt på rett under 4 minutter per kilometer. Herfra vil jeg gradvis øke belastningen i form av lengde og fart. Normal progresjon vil være 35 km i 4.00-fart, 40km i 4.00 fart, 35 km med 10 km i tenkt maratonfart på slutten og 32-34 km med siste halvdel i maratonfart.

Øktene gjennomføres hver 9-14 dag i denne perioden. For mitt vedkommende koster disse øktene så mye at jeg ikke kan kjøre dem for ofte. Jeg må også ta hensyn i etterkant, slik at neste hardøkt ikke kommer for tett på. Som regel plasserer jeg neste harde økt dag 3 eller 4 i etterkant. Ofte løper jeg også bare en kort rolig tur dagen før, slik at jeg har brukbare bein på nøkkeløktene.

Bakgrunnen for farten det løpes i er inspirasjon fra den italienske treneren Renato Canova. Han trener blant annet den europeiske rekordholderen Sondre Nordstad Moen. Italieneren har trent mange av verdens beste løpere og vil ofte ha disse langturene i 90-95% av maratonfart. For min del blir regnestykke slik. Maratonfart er 3.38 per km, som er 218 sekunder. 10 % av dette er rundt regnet 22 sekunder. Legger du det til maratonfarten vil du få 4.00 per kilometer. Derfor vaker jeg mye mellom 3.50 og 4.00 på disse turene. Det føles stort sett riktig på OK dager. Personlig mener jeg at jo saktere man løper et maraton, jo nærmere maratonfart bør man ligge på disse turene. Så jeg ville ikke tatt dette regnestykke like bokstavelig om jeg siktet på en tid på fire timer.

Når jeg begynner å bli vant til lengden på turene utfordrer jeg meg selv ved å løpe fortere på slutten, gjerne ned mot maratonfart. Disse øktene kan være ganske tøffe, men det er her jeg får fram den følelsen jeg har på slutten av et maraton. Og jeg tror det er lurt å smake litt på den følelsen på trening. Ofte ender slike økter med å gi selvtillit etter gjennomføring og det er det er godt å ta med seg inn i konkurransen.

Gjennomføringen av disse harde langturene liker jeg å gjøre så konkurransespesifikke som mulig. Det betyr at jeg spiser like lenge før som på konkurransedagen. Jeg oppsøker samme type terreng. Som i Berlin sitt tilfelle er flat asfalt. Skulle jeg løpt New York eller Boston ville jeg lagt inn mer kupering. I tillegg sørger jeg å få tilgang på drikke og gel med jevne mellomrom. Slik at magen og kroppen vender seg til å innta næring under forholdsvis intensivt arbeid. Hvis det er mulig vil jeg også kjøre øktene sammen med andre. Da er vi flere som inspirerer hverandre og bytter på å dra. Dette synes jeg gjør øktene lettere å gjennomføre, samtidig som det er litt press på å møte opp og gjøre en ordentlig jobb.

Hvor tett på konkurransedagen man skal kjøre den siste av disse øktene er stadig oppe til debatt. Her tror jeg det gjelder å kjenne seg selv, og vite hvordan egen kropp responderer. De aller fleste vil lande på mellom 1 og 3 uker før. For mitt vedkommende har jeg landet på 11-14 dager før som en gunstig avstand. Det er ofte sånn at rett etter siste harde langtur er jeg bekymret for at det er for kort tid igjen. Mens på konkurransedagen er jeg bekymret for at det er for lenge siden siste langtur. Da jeg satte min pers på 2.32.53 i New York løp jeg siste langtur 12 dager før. Kipchoge kjører 10 dager før. Men du finner også eksempel på noen gode løpere som velger 3 uker før.

Etter å ha gjennomført 13 maraton har jeg også et brukbart sammenlikningsgrunnlag når jeg skal bedømme formen utfra disse øktene. Derfor hjelper de harde langturene meg til å sette åpningsfarten på konkurransedagen. Det kan være verdifull hjelp hvis jeg ikke har fått løpt en halvmaraton eller lignende i oppkjøringsperioden.

Jeg vil tro det venter ytterligere 5 slike økter før jeg er klar for Berlin. De skal jeg prøve å verne om. Det er bare å gruglede seg..

Konkurranser som trening

Med denne teksten vil jeg slå et slag for det å løpe konkurranser. Mange fascineres av å konkurrere. Det vekker et iboende konkurranseinstinkt å tre på seg startnummer og knyte skolissene med ekstra varsomhet. Dette er kjensgjerninger, og en fascinerende tematikk i seg selv. I dette innlegget vil det dog fokuseres på ”konkurranser som trening”. Åpenbart er dette noe mange praktiserer og har stor glede av. Det er likevel på sin plass med en bevisstgjøring, og ikke minst en oppfordring til dem som ønsker å få enda mer ut av løpingen.

Konkurranser som trening

Med denne teksten vil jeg slå et slag for det å løpe konkurranser. Mange fascineres av å konkurrere. Det vekker et iboende konkurranseinstinkt å tre på seg startnummer og knyte skolissene med ekstra varsomhet. Dette er kjensgjerninger, og en fascinerende tematikk i seg selv. I dette innlegget vil det dog fokuseres på ”konkurranser som trening”. Åpenbart er dette noe mange praktiserer og har stor glede av. Det er likevel på sin plass med en bevisstgjøring, og ikke minst en oppfordring til dem som ønsker å få enda mer ut av løpingen.

Konkurranser som trening

Med denne teksten vil jeg slå et slag for det å løpe konkurranser. Mange fascineres av å konkurrere. Det vekker et iboende konkurranseinstinkt å tre på seg startnummer og knyte skolissene med ekstra varsomhet. Dette er kjensgjerninger, og en fascinerende tematikk i seg selv. I dette innlegget vil det dog fokuseres på ”konkurranser som trening”. Åpenbart er dette noe mange praktiserer og har stor glede av. Det er likevel på sin plass med en bevisstgjøring, og ikke minst en oppfordring til dem som ønsker å få enda mer ut av løpingen.

Konkurranser som trening

Med denne teksten vil jeg slå et slag for det å løpe konkurranser. Mange fascineres av å konkurrere. Det vekker et iboende konkurranseinstinkt å tre på seg startnummer og knyte skolissene med ekstra varsomhet. Dette er kjensgjerninger, og en fascinerende tematikk i seg selv. I dette innlegget vil det dog fokuseres på ”konkurranser som trening”. Åpenbart er dette noe mange praktiserer og har stor glede av. Det er likevel på sin plass med en bevisstgjøring, og ikke minst en oppfordring til dem som ønsker å få enda mer ut av løpingen.

Av: Andreas Grøgaard

Med denne teksten vil jeg slå et slag for det å løpe konkurranser. Mange fascineres av å konkurrere. Det vekker et iboende konkurranseinstinkt å tre på seg startnummer og knyte skolissene med ekstra varsomhet. Dette er kjensgjerninger, og en fascinerende tematikk i seg selv. I dette innlegget vil det dog fokuseres på ”konkurranser som trening”. Åpenbart er dette noe mange praktiserer og har stor glede av. Det er likevel på sin plass med en bevisstgjøring, og ikke minst en oppfordring til dem som ønsker å få enda mer ut av løpingen.

Det hører naturligvis med til historien at jeg har deltatt i flere maratonløp med ambisjoner om spesifikke sluttider og plasseringer, som f.eks. i Oslo (5 ganger), Rotterdam (3 ganger) og Amsterdam. Likevel, jeg har hatt vel så stor glede av å løpe en rekke konkurranser som trening: Spijkenisse Marathon, Farsund Maraton (3 ganger), Grimstad Maraton (3 ganger), Beitostølen Fjellmaraton, Fredrikstad Maraton, Bergen Maraton, Risør Maraton og Warszawa Marathon. Jeg har også konkurrert i de unike terrengløpene Flykningerruta (2 ganger), Jomfrulandsløpet (5 ganger) og Svanstøl Fjelløp. Opplevelsene og det totale utbyttet jeg sitter igjen med gjør at listen absolutt vil være vesentlig lengre i fremtiden.

Konkurranser som trening har både sine fordeler og ulemper. Det er nødvendigvis en rekke utgifter tilknyttet reise, som transport, opphold, startkontigenter og mat/drikke. Tidsaspektet er også problematisk for mange. For en ambisiøs løper vil i tillegg restitusjon og totalbelastning utgjøre viktige elementer. Heldigvis har konkurranser som trening så mange flere positive sider. Åpenbart er det konkurransespesifikt, og det er et velkjent faktum at man blir god til det man trener på. Konkurranser kan også utgjøre motiverende delmål i en lengre treningsperiode, og det kan være en ypperlig måte å gjennomføre kvalitetsøkter. Og ikke minst: Som deltager i løpsarrangement erfarer man breddeidrettens fantastiske sjel og vesen. Man møter løpsinteresserte mennesker på alle nivåer og i alle aldre, med ulike ambisjoner og løpebakgrunn, og man bidrar også selv til å spre løpeglede. Det fikk jeg senest erfare under Grimstad Maraton i helgen: Et lite og ypperlig arrangement i Dag Otto Lauritzen og Thor Hushovds sagnomsuste sommerperle.

Yuki Kawauchi på oppløpet under Oslo Maraton 2017 (Foto: Oslo Maraton)

Et naturlig ideal i denne kontekst er Yuki Kawauchi. Den japanske løperlegenden med 77 maratonløp under 2:20 (derav 26 under 2:12) ønsker å ha tilbakelagt 100 før sitt store karrieremål under OL i Tokyo. Med oppsiktsvekkende og beundringsverdig entusiasme og energi løper Kawauchi konkurranser for å vinne, men konkurransene utgjør samtidig viktige treningsøkter. Han erkjenner at det kan være vanskelig å pushe seg selv på trening, og hyppige konkurranser danner derfor grunnlaget for kvalitetsøktene. For hvert løp han stiller i lærer han noe nytt og får en ny opplevelse. Løpingen bidrar til at han får sett nye steder og møtt nye mennesker. Kawauchi trekker også frem euforien og selvtilliten man kan gledes av i etterkant av å ha gått langt over terskelen for hva som er behagelig. I 2013 løp han elleve maraton, derav fire sub 2:10, og sin PB på 2:08:14. Året etter løp han tretten maraton, tolv halvmaraton, i tillegg til en rekke lange, mer utradisjonelle distanser. Jeg var så privilegert å stå på pallen sammen med Yuki Kawauchi etter Oslo Maraton 2017. Det var et minneverdig og ærefullt øyeblikk som virkelig ble satt i perspektiv da han i april i år vant Boston Marathon, foran blant andre verdensmesteren på distansen fra London 2017, Geoffrey Kirui.

Det har gått sport i å diskutere hvilke nøkkeløkter man burde gjennomføre for å bli best mulig forberedt til konkurranse. Dette er naturligvis svært individuelt betinget. Likevel vil jeg driste meg til å hevde at konkurranser som trening vil kunne utgjøre nøkkeløkter for de aller fleste. Med fulltidsjobb, familie, venner og diverse andre aktiviteter kan det være problematisk å gjennomføre mye kvalitetstrening i løpet av uken. Konkurranser i helgen kan være en ypperlig løsning. Brett Larner blogger om Kawauchis konkurranse-som-trening-filosofi. Han påpeker at kvaliteten og kvantiteten i Kawauchis løping til en viss grad misoppfattes eller overdrives. Sammenlignet med mange japanske eliteløperes treningsregime er verken farten høyere eller lengden vesentlig lengre. Forskjellen ligger nettopp i at Kawauchi gjennomfører løpingen i konkurranse i offentligheten - fremfor på avsidesliggende veier som er normen i miljøet. Kanskje passer egentlig konkurranse-som-trening-tilnærmingen flere? For oss løpsinteresserte kan Kawauchi være noe mer enn et ikon; han kan være en ledestjerne - og hans filosofi et eksempel til etterfølge. Med konkurranser som trening vil man også få noe mer ut av løpingen enn bare sluttider og plasseringer. Hvilke konkurranser har du planer eller ønske om å stille i som trening?

Følelsen av å lykkes sammen kan også oppleves i individuell idrett

Dette er ment som en erklæring og en anbefaling om et aspekt ved løpingen mange ikke er spesielt bevisst eller ikke har utforsket: Teamarbeid mot et felles mål i individuell idrett.

Følelsen av å lykkes sammen kan også oppleves i individuell idrett

Dette er ment som en erklæring og en anbefaling om et aspekt ved løpingen mange ikke er spesielt bevisst eller ikke har utforsket: Teamarbeid mot et felles mål i individuell idrett.

Følelsen av å lykkes sammen kan også oppleves i individuell idrett

Dette er ment som en erklæring og en anbefaling om et aspekt ved løpingen mange ikke er spesielt bevisst eller ikke har utforsket: Teamarbeid mot et felles mål i individuell idrett.

Følelsen av å lykkes sammen kan også oppleves i individuell idrett

Dette er ment som en erklæring og en anbefaling om et aspekt ved løpingen mange ikke er spesielt bevisst eller ikke har utforsket: Teamarbeid mot et felles mål i individuell idrett.

Av: Andreas Grøgaard

Dette er ment som en erklæring og en anbefaling om et aspekt ved løpingen mange ikke er spesielt bevisst eller ikke har utforsket: Teamarbeid mot et felles mål i individuell idrett.

Løping er tradisjonelt en individuell idrett, om vi ser bort fra stafetter. Resultatene avhenger av den enkelte utøveren. Løpes det for egne sjanser, feiler eller lykkes man alene. Likevel vil jeg poengtere at man i individuell idrett som løping også kan erfare å vinne eller tape sammen. Det avhenger av hvordan man velger å utøve idretten. Personlig har jeg både hatt svært kjipe og helt fantastiske opplevelser med både lagidrett og individuell idrett. Blant de mest minneverdige øyeblikkene er følelsen av å lykkes sammen i individuell idrett. I Warszawa løp jeg som fartsholder for Magnus Sandem Hasseleid da han perset grovt på maratondistansen. Det ga lagfølelse og gåsehud. Det ga mersmak. Han perset for egen maskin, men jeg fikk ta del i suksessen. I helgen hadde jeg det ærefulle oppdraget å pace Sigrid Jervell Våg under Sentrumsløpet i Oslo. Det var et minneverdig oppdrag å lede norgesmester på 1500m både innendørs og utendørs, samt dobbeltmester i NM terrengløp rundt i Oslos gater. Vi hadde store ambisjoner, men lykkes ikke helt. Likevel, løpingen ga igjen opplevelsen av noe større enn meg selv.

Fornøyd duo etter en fantastisk løpsopplevelse sammen i Warszawas gater

Personlighet og kulturarv kan sette premissene for valg av idrett. Noen liker best å utøve idrett alene, mens andre søker gruppefølelse og gruppetilhørighet for å oppnå idrettsglede. Løpingens natur muliggjør heldigvis at man kan slå to fluer i en smekk. Det foreligger ingen norm om at man faktisk burde det ene eller det andre for å handle riktig eller godt. Dette er derfor ingen moralpreken. Derimot er det en oppmuntring til - og en anbefaling om - å løpe sammen mot et felles mål. Gjerne både på trening og i konkurranse. Du løper for noe større enn deg selv. Det kan være en trøst å tape sammen og det er inspirerende å lykkes i fellesskap. Ta opplevelsen som det den representerer for deg selv, og ta det som et avbrekk fra dyrkelsen av egen fremgang og suksess. Gjør det som en vennetjeneste, og ta det som god trening. Og ikke minst: Nyt det som en fantastisk opplevelse av lagfølelse i individuell idrett!

Mvh, Andreas

Tommel opp for den minneverdige opplevelsen å pace Sigrid Jervell Våg

Hvor mye må vi løpe?

Først en advarsel. Dette innlegget er basert på svært unøyaktig synsing fra min side. Og det baserer seg kun på min egen erfaring. Men jeg har gjort meg noen tanker om temaet.

Hvor mye må vi løpe?

Først en advarsel. Dette innlegget er basert på svært unøyaktig synsing fra min side. Og det baserer seg kun på min egen erfaring. Men jeg har gjort meg noen tanker om temaet.

Hvor mye må vi løpe?

Først en advarsel. Dette innlegget er basert på svært unøyaktig synsing fra min side. Og det baserer seg kun på min egen erfaring. Men jeg har gjort meg noen tanker om temaet.

Hvor mye må vi løpe?

Først en advarsel. Dette innlegget er basert på svært unøyaktig synsing fra min side. Og det baserer seg kun på min egen erfaring. Men jeg har gjort meg noen tanker om temaet.

Av Jann Post

Først en advarsel. Dette innlegget er basert på svært unøyaktig synsing fra min side. Og det baserer seg kun på min egen erfaring. Men jeg har gjort meg noen tanker om temaet.

Når det gjelder trening er det en del som tenker jo mer jo bedre. Hadde det vært så greit, så hadde det vært enkelt å være utøver og trener. Men slik er det selvsagt ikke. Hvor mye man bør løpe avhenger av hvor mye man har tid til å hvile, hvor mye du er fysisk aktiv ellers i livet, hva slags underlag det løpes på, hvor stor andel av treningen som går i høy fart, søvnkvaliteten, din egen evne til å tåle belastning, treningsbakgrunn osv. Kort sagt så tror jeg dette er veldig individuelt.

De beste løperne har gjennom mange tiår testet ut de fleste treningsfilosofier. Dermed har løpsmengden også variert kraftig. De ivrigste langdistanseløperne har testet så høyt som 3-400 km i uka over tid. Og det finnes garantert eksempler på de som har vært enda mer ekstreme også. Men i dag vil jeg si at de fleste eliteløpere som løper fra 5000m til maraton ligger på mellom 150-250 km i uka. Hvor snittet per uke i løpet av et år blir under 200 km på grunn av planlagte treningspauser, sykdom og skader. Men dette er da snakk om eliteløpere som har løping som den viktigste delen av livet sitt.

Så hvor bør vi mosjonister legge oss? Vi som har jobb/skole, familie, barn og en rekke andre forpliktelser som er viktigere enn å løpe maraton på en viss tid. Her er det mange løsninger ute og går. Også blant oss i dette breaking2:30-prosjektet.

Min mening er at vi med begrenset tid bør konsentrere oss om å få til nok kvalitetskilometer i uka. I det legger jeg at man bør fokusere på å få gjennomført gode hardøkter de dagene man vet man har god nok tid og anledning. Så får man fylle på med rolig trening utover det. Der vil det være forskjell på hva hver enkelt har anledning til og tåler. Jeg tror det er viktig at det ikke blir mer rolig trening skviset inn i en travel hverdag enn at man skal klare seg ganske bra på hardøktene.

Dette er i alle fall mitt klare fokus. Jeg planlegger 2-3 hardøkter i uka. De fleste med godt volum. Da er det disse øktene som er desidert viktigst å få gjennomført med ønsket kvalitet. Så tar jeg resten litt som det kommer.

For noen år siden kom jeg via sosiale medier over noen svensker som hadde et prosjekt jeg hadde sansen for. De skulle løpe under 2.40 på maraton etter å ha fylt 40 år med 3 treningsøkter i uka. Dette tror jeg absolutt er mulig hvis man gjennomfører 3 solide økter. For eksempel en langintervall med samlet volum på 10-15 km, en sammenhengende hardøkt (tempoøkt, fartslek, progressiv økt etc) på mellom 12-20 km og en langtur på rundt 25-35 km som kan gli på litt fartsmessig hvis man har en ok dag. Så på rundt 60-70 km i uken kan man få til mye som mosjonist, hvis man er dedikert.

Jeg har flere kompiser som har løpt rundt 2.40 på 50-80 km i uken uten noen ekstrem løpsbakgrunn. Men innlagt i dette var godt gjennomførte langturer en svært viktig del.

Selv tror jeg at jeg må ha 15 uker med god kontinuitet, 2-3 bra hardøkter i uka og et samlet ukesvolum på 100-130 km i uken for å komme meg under 2.30. Hvis jeg er i OK form før disse 15 ukene. Om jeg har rett, eller om jeg får til å trene så bra får tiden vise. Det aller viktigste blir å holde seg skadefri og få trent jevnt.

I fjor spurte jeg en norsk løper i verdensklasse hvor god han trodde han hadde vært hvis han droppet samtlige rolige økter. Svaret var at han ikke ville vært mye dårligere, men noen prosent svakere. Det synes jeg var et svar verdt å tenke over for oss som har mye annet i livet. Og som ikke satser på EM, VM eller OL.

Det var mine tanker. Hva mener dere?

Kosthold

Vi har fått flere henvendelser angående kosthold. Jeg erkjenner at dette er et fagområde jeg absolutt har forbedringspotensial: Jeg kunne vært mer belest, og jeg kunne vært ”nøyere”. Skulle jeg hjulpet andre med ernæring eller selv levd en toppidrettstilværelse, ville jeg lagt mer fokus på dette. Likevel har jeg funnet en slags sammensetning som fungerer bra for meg. Jeg har et avslappet forhold til mat og drikke. Jeg har løpt noen av mine beste økter etter familieselskap med mengder av boller og kaker, og jeg har prestert bortimot optimalt med mer tradisjonell mat som havregryn, pasta eller brødskiver innabords. Jeg har erfart at tidspunkt og mengde er mer avgjørende enn selve innholdet. Disse prinsippene er grunnleggende når jeg tilpasser det siste måltidet før mine kvalitetsøkter: 1) Det burde gå et par timer fra måltidet til treningen starter, 2) det er bedre å være litt sulten enn mett, og 3) jeg ønsker å starte økten hydrert, men det viktigste er å fylle på med væske fra start og underveis i økta (slik unngår jeg å løpe med en mage som skvulper av for stort væskeinntak i forkant).

Kosthold

Vi har fått flere henvendelser angående kosthold. Jeg erkjenner at dette er et fagområde jeg absolutt har forbedringspotensial: Jeg kunne vært mer belest, og jeg kunne vært ”nøyere”. Skulle jeg hjulpet andre med ernæring eller selv levd en toppidrettstilværelse, ville jeg lagt mer fokus på dette. Likevel har jeg funnet en slags sammensetning som fungerer bra for meg. Jeg har et avslappet forhold til mat og drikke. Jeg har løpt noen av mine beste økter etter familieselskap med mengder av boller og kaker, og jeg har prestert bortimot optimalt med mer tradisjonell mat som havregryn, pasta eller brødskiver innabords. Jeg har erfart at tidspunkt og mengde er mer avgjørende enn selve innholdet. Disse prinsippene er grunnleggende når jeg tilpasser det siste måltidet før mine kvalitetsøkter: 1) Det burde gå et par timer fra måltidet til treningen starter, 2) det er bedre å være litt sulten enn mett, og 3) jeg ønsker å starte økten hydrert, men det viktigste er å fylle på med væske fra start og underveis i økta (slik unngår jeg å løpe med en mage som skvulper av for stort væskeinntak i forkant).

Kosthold

Vi har fått flere henvendelser angående kosthold. Jeg erkjenner at dette er et fagområde jeg absolutt har forbedringspotensial: Jeg kunne vært mer belest, og jeg kunne vært ”nøyere”. Skulle jeg hjulpet andre med ernæring eller selv levd en toppidrettstilværelse, ville jeg lagt mer fokus på dette. Likevel har jeg funnet en slags sammensetning som fungerer bra for meg. Jeg har et avslappet forhold til mat og drikke. Jeg har løpt noen av mine beste økter etter familieselskap med mengder av boller og kaker, og jeg har prestert bortimot optimalt med mer tradisjonell mat som havregryn, pasta eller brødskiver innabords. Jeg har erfart at tidspunkt og mengde er mer avgjørende enn selve innholdet. Disse prinsippene er grunnleggende når jeg tilpasser det siste måltidet før mine kvalitetsøkter: 1) Det burde gå et par timer fra måltidet til treningen starter, 2) det er bedre å være litt sulten enn mett, og 3) jeg ønsker å starte økten hydrert, men det viktigste er å fylle på med væske fra start og underveis i økta (slik unngår jeg å løpe med en mage som skvulper av for stort væskeinntak i forkant).

Kosthold

Vi har fått flere henvendelser angående kosthold. Jeg erkjenner at dette er et fagområde jeg absolutt har forbedringspotensial: Jeg kunne vært mer belest, og jeg kunne vært ”nøyere”. Skulle jeg hjulpet andre med ernæring eller selv levd en toppidrettstilværelse, ville jeg lagt mer fokus på dette. Likevel har jeg funnet en slags sammensetning som fungerer bra for meg. Jeg har et avslappet forhold til mat og drikke. Jeg har løpt noen av mine beste økter etter familieselskap med mengder av boller og kaker, og jeg har prestert bortimot optimalt med mer tradisjonell mat som havregryn, pasta eller brødskiver innabords. Jeg har erfart at tidspunkt og mengde er mer avgjørende enn selve innholdet. Disse prinsippene er grunnleggende når jeg tilpasser det siste måltidet før mine kvalitetsøkter: 1) Det burde gå et par timer fra måltidet til treningen starter, 2) det er bedre å være litt sulten enn mett, og 3) jeg ønsker å starte økten hydrert, men det viktigste er å fylle på med væske fra start og underveis i økta (slik unngår jeg å løpe med en mage som skvulper av for stort væskeinntak i forkant).

Av: Andreas Grøgaard

Vi har fått flere henvendelser angående kosthold. Jeg erkjenner at dette er et fagområde jeg absolutt har forbedringspotensial: Jeg kunne vært mer belest, og jeg kunne vært ”nøyere”. Skulle jeg hjulpet andre med ernæring eller selv levd en toppidrettstilværelse, ville jeg lagt mer fokus på dette. Likevel har jeg funnet en slags sammensetning som fungerer bra for meg. Jeg har et avslappet forhold til mat og drikke. Jeg har løpt noen av mine beste økter etter familieselskap med mengder av boller og kaker, og jeg har prestert bortimot optimalt med mer tradisjonell mat som havregryn, pasta eller brødskiver innabords. Jeg har erfart at tidspunkt og mengde er mer avgjørende enn selve innholdet. Disse prinsippene er grunnleggende når jeg tilpasser det siste måltidet før mine kvalitetsøkter: 1) Det burde gå et par timer fra måltidet til treningen starter, 2) det er bedre å være litt sulten enn mett, og 3) jeg ønsker å starte økten hydrert, men det viktigste er å fylle på med væske fra start og underveis i økta (slik unngår jeg å løpe med en mage som skvulper av for stort væskeinntak i forkant).

I hverdagen har jeg ikke et spesielt interessant kosthold. Jeg forsøker å ha en noenlunde sunn base, for å få i meg tilstrekkelig med næringsstoffer jeg vet kroppen har behov for når det trenes mye. Utenom dette spiser og drikker jeg det som måtte falle meg inn, eller hva som er tilgjengelig/tilbys. Følgende matvarer er grunnleggende i mitt helt ordinære kosthold:

Havregryn: Jeg lager havregrøt med melk til frokost stort sett hver dag. Det er godt, enkelt, kjapt, billig og det metter. Jeg bruker også havregryn i bakst (rundstykker og brød).• Melk: Som nevnt bruker jeg melk i havregrøten. Jeg drikker også ofte melkebaserte smoothier som mellommåltid eller like etter trening.• Kaffe: Jeg har et intenst kjærlighetsforhold til kaffe. Jeg drikker over snittet mye kaffe: ”Må ha det, bare må ha det”. For meg er kaffe nytelse og velvære, det er prestasjonsfremmende, det er sosialt og det er en sann glede i hverdagen.• Brød/knekkebrød: Jeg spiser brød eller knekkebrød til ett eller to måltider om dagen. Det er lett tilgjengelig, det er enkelt og greit, og det gir en behagelig metthetsfølelse.• Smøreost (m/jalapenos eller bacon): Dette er ”obligatorisk” som nederste lag på enhver skive. Det gjør maten saftigere, og det er en fin kilde til proteiner og karbohydrater.• Hamburgerrygg: En glimrende lettsaltet og røkt skinke!• Egg: Kan spises i utallige former og brukes på mange måter. Jeg spiser ofte kokte egg, eggerøre og omelett, og bruker også egg i bakst og middager.• Kjøtt/fisk: Jeg bygger gjerne middagsmåltider rundt en type kjøtt eller fisk. Jeg varierer mellom kyllingfilet/hel kylling, kalkun, laks, svin, storfe i wok, i gryter, i supper, bakt i ovnen osv., og tilpasser tilbehør deretter. Hvitløksbaguetter passer dog stort sett til alt!• Kesam (kvarg): Jeg spiser kesam som yoghurt. Det er lett tilgjengelig og smaker ypperlig med nøtter eller granola/frokostblanding. Samtidig er det en god kilde til proteiner og karbohydrater.• Amerikansk blanding: Frosne grønnsaker i pose som gjør det enkelt å få i seg en viss andel grønnsaker i hverdagen.• Paprika: Anvendelig grønnsak til alle måltider. Sies å være proppet full av C-vitaminer!• Druer/pærer/epler: Jeg spiser gjerne én eller flere av disse frukt-sortene hver dag.

Tabellen viser kostholdet mitt en typisk hverdag

Mvh, Andreas Grøgaard

Rangering av maratonløp

Jeg har aldri løpt maraton i Norge. I stedet har jeg valgt meg de store løpene i utlandet. Det er det flere grunner til.

Rangering av maratonløp

Jeg har aldri løpt maraton i Norge. I stedet har jeg valgt meg de store løpene i utlandet. Det er det flere grunner til.

Rangering av maratonløp

Jeg har aldri løpt maraton i Norge. I stedet har jeg valgt meg de store løpene i utlandet. Det er det flere grunner til.

Rangering av maratonløp

Jeg har aldri løpt maraton i Norge. I stedet har jeg valgt meg de store løpene i utlandet. Det er det flere grunner til.

Av: Jann Post

Jeg har aldri løpt maraton i Norge. I stedet har jeg valgt meg de store løpene i utlandet. Det er det flere grunner til.

For det første har jeg opplevd det som mer forpliktende. Det har krevd tidlig påmelding og reiseplanlegging. Det har ofte ført til et utlegg av en god slump penger. Dermed har jeg tidlig følt meg forpliktet til å legge ned den treningen som skal til for å få en god opplevelse.

Så har vi den sosiale siden. Vi har ofte vært en gjeng som har planlagt reisen sammen. Dermed har vi over en lang periode hatt samme mål. Og det har medført et fint samhold i forkant og under turene. Det er nydelig å sitte på en ukjent bar etter et maratonløp å juge og skryte med løpevenner over en forfriskende halvliter. Etterfulgt av middag og en dag eller to som turist.

Det finnes garantert mange fine maraton i Norge, men ingen matcher størrelsen på de største løpene utenfor Norges grenser. Antall deltakere og antall tilskuere er på et helt annet nivå enn i Norge på den fulle maratondistansen. Det gjør noe med løpsopplevelsen. Det er fantastisk moro å snu seg på start og se 40 000 løpere i feltet bak seg. Energien i det startskuddet smeller er enorm. Sentrumsløpet og halvmaraton under Oslo Maraton er to av de løpene man kommer nærmest i Norge.

I tillegg har jeg ofte vært ute etter å løpe en rask løype, under gode forhold, med mange løpere rundt meg på mitt nivå. Da har utlandet vært eneste mulighet. I de største løpene har jeg funnet fine grupper å løpe i til langt ut i løpet.

Så selv om det finnes mange fine maratonløp i Norge har jeg derfor endt opp i utlandet hver gang. Et mønster jeg selvsagt har tenkt å bryte ut av på sikt. Men med tanke på denne teksten har det vært en fordel. Jeg tenkte jeg skulle utfordre meg selv til å rangere de syv ulike maratonløpene jeg har løpt rundt i verden.

Ganske tidlig i min korte maratonkarriere bestemte en kompis og jeg oss for å løpe alle løpene som har status som World Marathon Majors. Som sagt, så gjort. Så derfor har jeg løpt New York (4ganger), Tokyo, Boston, London, Berlin (4ganger) og Chicago. I tillegg så løp jeg Amsterdam i 2012, halvt nederlandsk som jeg er.


1. New York - november


Jeg løp det som skulle være mitt første og siste maraton i New York i 2006. Rett og slett fordi jeg mente at hvis man skal løpe et eneste maraton så måtte det være der. Det mener jeg fortsatt. Ellers har mye forandret seg siden 2006. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til. Jeg var skadet i forkant, sprakk så det sang, fikk kramper, men fullførte på 3.40. Og ble dratt rett inn i et legetelt. Der ble jeg i 40 minutter før de slapp meg ut igjen. Det var såvidt jeg klarte å ta meg til hotellet. Jeg kom meg inn i dusjen, men nesten ikke ut. Bankettmiddagen vi hadde bestilt, som også inkluderte en time fri bar, fikk jeg svært lite ut av. Jeg var bare kvalm. Det tok 5 år før jeg stod på startstreken på et like langt løp igjen. Valget falt på samme by og samme løp. Det sier litt om den opplevelsen New York Marathon er.

For i New York handler det først og fremst om opplevelse. Det er ikke stedet du drar til om du ønsker stabile forhold og en rask løype. Temperaturen varierer mellom minusgrader og + 25 grader, og løypa er forholdsvis kupert til å være et storbymarathon. I tillegg er det kronglete å komme seg til start og lang ventetid i startområdet. Men kommer du deg først til startskuddet, så kommer fordelene. Å slippe løs oppover Verrazano-broen med over 50 000 løpere i området gir helt spesiell energi. Samtlige har trent i lang tid, mange har reist langt, og alle har ventet i timesvis på startskuddet og Frank Sinatras New York, New York. Låten som ljomer ut fra høyttalerne de første meterne. Fra broen kan man se Manhattan langt ute til venstre og ferden gjennom New Yorks fem bydeler er i gang. A til B løypen er innom Staten Island, Brooklyn, Queens, Manhattan og Bronx. Det en reise i kultur, religion, arkitektur og klasse. Det er fantastisk mye å se på. Og nesten hele veien heies man fram av de to millionene med tilskuere som omkranser løypa. Det er en løpsfest av dimensjoner. Målgangen inn i Central Park er alltid etterlengtet. Arrangøren er helproff og alt flyter som det skal.


Og det går an å løpe fort her også hvis man er heldig med forholdene. Løyperekorden for herrer er litt over to minutter bak verdensrekorden. Selv løp jeg under 3 timer her for første gang og jeg satte min nåværende pers her. Og selvsagt skal jeg tilbake.


2. Boston -april


Verdens eldste årlige arrangerte maraton. Og det merkes. Innbyggerne i Boston er stolt av løpet sitt. Og de omfavner det. Boston Marathon arrangeres alltid på en mandag, Patriots Day. En dag som er offentlig fridag i dette området. Folk tar med hele familien ut i hagen og ut på gaten for å heie. Det gir en nydelig atmosfære hele veien fra Hopkinton og inn til sentrum i Boston og målgang på Boylston street.

Boston Marathon er nemlig ikke noe vanlig bymaraton. Tidlig på konkurransedagen busses alle deltakerne i gule skolebusser fra parken Boston Common og ut til startområdet 42 km utenfor byen. Når startskuddet smeller så løper de tilbake. Det høres enkelt ut, og var det sikkert også på slutten av 1800-tallet. Men det er litt tyngre logistikk med nesten 40 000 på start. Allikevel går det smertefritt. Alt ruller på som det skal.

Løypa er relativt kupert med netto fall. Startområdet ligger så mye høyere enn målområdet (140 høydemeter) at det ikke er tillatt å sette verdensrekord her. Allikevel er det ingen utpreget lett løype. Første halvdel er lettløpt med en del nedover første del. Så det er lett å rase avgårde. Men fra ca 25 km og opp til 34 km kan man fort angre på en hard åpning. Da skal man opp Newton Hills. Fire motbakker som avsluttes med den tøffeste av dem, den berømte Heartbreak Hill. Her har mange løpere gått. Men det er ikke nødvendig hvis du legger opp til et fornuftig løp. Det er ikke et fjell som skal klatres.

Tilskuerne gjør dette til den festen det er. På hvert lille tettsted på veien mot Boston er det flust av folk. Og de lar deg høre at de er der. Det er et herlig liv. Morsomme plakater, utdeling av drikke, svamper og frukt på privat initiativ. Det innbys til high fives og ved passering av jentecolleget Wellesley kan man til å med få seg et kyss.


Været kan være alt fra minusgrader til +30 grader. Og i og med at hele løpet løpes i en retning kan du ha storm medvind hele veien eller kuling midt i mot. Så her gjelder det å være litt heldig. Det året jeg løp var det 25 grader og det stjal nok noen minutter av sluttiden det året.

Totalt sett er dette et fantastisk arrangement og et litt annerledes maratonløp. Med unntak av noen få løpere så har alle kvalifisert seg til deltakelse på tid. Dette gjør at det er blitt prestisjefylt bare å få delta i USA. Boston er forøvrig en fin by å svi av litt tid i utenom løpet.


3. London - april

London Marathon startet på begynnelsen av 80-tallet og har vokst seg til et av de største i Europa. I tillegg blir de hvert år gjestet av mange av de beste løperne i verden. De siste årene har de hatt det beste startfeltet i verden.

Også her løpes det en A til B løype som svinger seg fra litt sør i byen til målgang på the Mall med Buckingham Palace 300 meter fra målstreken. Løypa er rask. Så rask at verdensrekorden for kvinner ble satt av Paula Radcliffe her i 2003 og står fortsatt. I fjor løp Mary Keitany det raskeste maratonet i et rent kvinnefelt her. Mot slutten av de første fem kilometerne er det litt utfor, som egentlig aldri må taes igjen oppover. Resten av løypa er egentlig ganske flat og fin, med unntak av et par korte bakker og noen svinger som setter ned farta ørlite sammenlignet med Berlin.

Britene elsker sin friidrett og møter opp i tusentall for å heie. Spesielt i området rundt Tower Bridge er det ellevilt. Her var jeg så heldig å få løpe ved siden av britenes egne Paula Radcliffe det året jeg løp. Det var så livlig at jeg ikke hadde sjans til å høre min egen pust. Det var en fantastisk opplevelse.


Slutten av løypa er det høy klasse over. Langs Themsen og the Embankment til Big Ben, for å så svinge inn mot St. Jamses' Park og Buckingham Palace. Fra plassen foran palasset tar man inn på den rød asfalten på the Mall og får følelsen av å løpe i mål på en rød løper. Staselig som seg hør og bør i London.

Jeg opplevde arrangementet som ryddig og bra. Ulempen er at det er svært vanskelig å komme med. Reisearrangørene kan ha ventetid på flere år, loddtrekningen man må vinne for å skaffe nummer selv gir omtrent 10 % sjanse, og det er ikke mulig å kvalifisere seg på tid hvis man ikke er medlem av en britisk klubb. Da hjelper det ikke at det er lett å reise til byen.


4. Tokyo - februar


Det er nok den mest eksotiske byen jeg har løpt. Det føles ganske spesielt å løpe midt  i veien i de brede gatene i en av verdens mest folkerike byer. Det føles både unaturlig og heftig. Men for japanerne er det nok mer naturlig. Japan er nok det landet i verden hvor maraton har høyest status. Langdistanseløping er enormt populært og er en viktig del av skolelivet. Lange stafetter, såkalte Ekiden, er de mest populære løpene. Og de mest prestisjetunge stafettene hvor ulike universitetslag konkurrerer seg i mellom har enorme seertall.

Løypa er meget rask og minner litt om London ved at den har litt netto fall de første 5 km. Etter det går det mye rett fram på brede gater. En vending på 180-grader rundt en stolpe etter 16 km trakk litt ned. Men det var ikke en oppoverbakke å spore før tre broer mellom 35 km og mål. De stjal noen sekunder. Løypa er i midlertidig endret det siste året. Og Wilson Kipsang satte rekord med 2.03.58 det første året i den nye løypa. Endringen består etter det jeg forstår i at man får de små motbakkene litt tidligere i løpet, og at målgang er endret til et litt mer interessant sted enn havnelagerområdet det opprinnelig var i.


Publikum i Tokyo er absolutt tilstede, men mer avmålte enn det man kan oppleve noen andre steder.

Startfeltet er meget sterkt, også bak de aller beste. Det er mange japanere som satser på å løpe på brukbare tider. Jeg lurer på om jeg var såvidt inne topp 300 med mitt løp på 2.36.

Været kan være veldig bra for lange løp i slutten av februar. Jeg opplevde helt perfekte forhold. Blå himmel, vindstille. 7-8 grader på start og 12-13 grader i mål.

Tidsforskjellen fra Norge var litt utfordrende. Det gjelder å dra bort lenge nok før løpet. Jeg dro onsdag, landet torsdag og løp søndag. Det holdt akkurat, men er ikke noe en toppidrettsutøver ville gjort.


Tokyo som by har utallige ting å by på og gjorde hele turen til en liten oppdagelsesferd. Jeg er veldig glad for at jeg tok turen.


5. Berlin - september


Berlin Marathon er et strålende arrangement og hvis jeg kun skulle tenkt på tiden så hadde jeg dratt hit. Løypa er uten tvil blant de raskeste i verden. Det har haglet med verdensrekorder på herresiden her de siste 10-15 årene. Det er flatt, bredt og få krappe svinger. Noe som gjør løypa bra både for de lengst fremme og de store massene lengre bak. Været er ofte veldig gunstig i slutten av september. Det kommer mange ivrige løpere hit som satser på brukbare tider. Det gjør at det ikke er noe problem å finne noen å løpe med de første 30 km. I tillegg er det mulig å dra fra hotellet 45 minutter før start, få seg en kort oppvarming tett på start og stå rett bak eliten når startskuddet smeller. Der er Berlin i særklasse.

Starten er mektig. Eliteløperne forsvinner i et utrolig tempo. Bak følger over 40 000 andre bortover mot den store rundkjøringen med Siegessäule (ofte) blinkende i morgensola, som et herlig blikkfang.

Men deretter er løypa kanskje på grensa til litt kjedelig. Med unntak av Riksdagen og TV-tårnet er det få landemerker de første 34 kilometerne. Publikum er tilstede, men de er langt fra så mange og så entusiastiske som man opplever i USA. For meg handler dette løpet kun om hvor fort jeg løper.

Avslutningen er det imidlertid klasse over. Den siste kilometeren oppover Unter den Linden og under Brandenburger Tor er herlig.


Tyskerne arrangerer også så og si plettfritt hver gang. Det er i grunn ikke mye å klage på. Kanskje er det bare at løpet har blitt litt for dagligdags for meg til at jeg ranker det høyere opp.


6. Chicago - oktober

Det er slettes ikke så tungvint å løpe Chicago Marathon som man skulle tro. Det er greit å finne flyforbindelser dit, det koster ikke skjorta og fly, og tidsforskjellen er nesten bare en fordel når starten går 07.30 eller deromkring (avhengig av startgruppe). I tillegg er det mulig å finne hoteller med utsikt over parken hvor både start og mål befinner seg. Det gjør løperlogistikken usedvanlig enkel før og etter målgang.

Løypa i Chicago er meget rask. Antakelig av de raskeste i verden. Den er flat i 41,5 km, så kommer det en bakke på 8-10 høydemeter (For å sitere en jeg kjenner som hadde det tungt på slutten: Den bakken var j...... unødvendig). Været i Chicago kan være litt ustabilt. Det kan bli mye vind og det kan bli varmt. Men det kan det mange andre steder også. Da vi løp var det perfekte forhold og det ble løpt på 2.03.45 i tet.

Selv om løypa er rask, så er den kanskje litt kjedelig. Det startet bra i sentrumsnære områder mellom høyhusene. Her var også publikum strålende. Men etter 7-8 km så ble det en god del kilometer i mer øde bystrøk, før sentrum ble gjestet igjen litt før halvveis. Siste halvdel gikk i veldig rolige strøk av byen igjen etter det jeg husker. Men her ligger det en liten svakhet denne gjennomgangen. For jeg husker ikke spesielt godt. Jeg nektet for eksempel for å ha sett noe til Chinatown før jeg fikk så meg selv på bilder løpende mellom tempelhus og drager... Jeg ble veldig sliten siste 12 km etter å ha gått på litt hardt rett etter passering halvmaraton.

Målgangen i parken var grei nok. Jeg var fantastisk lykkelig over å komme i mål. Da løpets ølsponsor i tillegg delte ut ekte varer 100 meter etter mål, så synes jeg arrangementet fløt bra. Da var det bare å plukke opp noe gammelt tøy som folk hadde kastet før start, finne noen kompiser, få en øl til og komme seg de 500 meterne bort til hotellrommet med utsikt over parken. Derfra kunne vi se folk komme i mål i timesvis. Så jeg anbefaler absolutt Chicago. Det er løp som er bra arrangert og er man heldig med været er løypa lynrask. Den er kanskje bare hakket kjedeligere og har litt flere publikumsfattige deler enn noen andre.


7. Amsterdam


Dette er det eneste løpet utenfor de 6 World majors jeg har løpt. Det betyr ikke at det er noe lite arrangement. Jeg mener å huske at det var rundt 14 000 deltakere i 2012.

Amsterdam er et sted med mange direkte flyvninger, så reisen blir billig og effektiv. Som halvt nederlender synes jeg også Amsterdam er en praktfull destinasjon for en byferie. Kanskje er det bare blitt litt for dagligdags for meg til at jeg finner det spektakulært.

Løypa er en rundløype med start og mål inne på OL-stadion. Det gjør logistikken forholdsvis enkel. Her er det også mulig å løpe fort. Løyperekorden er bare to minutter bak verdensrekorden selv om verdens aller beste løpere aldri har stilt opp her. Vi snakker om 42,195 flate kilometer. Jeg kan bare huske et par meget flate broer og en undergang som ga noen høydemeter. Midt i løpet beveger man seg på begge sider av kanalen Amstel. Da kan man få øye på teten eller kjentfolk på andre siden. Løypa er kjedeligst fra 25 til 34 km. Da er det ganske øde partier som besøkes uten spesiell preg av Amsterdam som by.

Oktober kan være en gunstig måned med tanke på temperatur i Nederland, men som alltid i dette landet vil løypa være vindutsatt.

Publikum er absolutt tilstede i de mest sentrale strøkene. Men det er vesentlige mindre totalt sett enn de heftigste publikumsløpene.

Personlig synes jeg det var litt stilig å avslutte inne på banen. Sikkert for det jeg følte meg sprek. Det er fortsatt min raskeste avslutningskilometer i et maraton. 3.21 på siste 1000 meter i et løp som endte opp på 2.38 etter å ha åpnet 1.20.45 første halvdel. Det gir gode minner fra et løp som egentlig var det første maratonløpet jeg stilte godt forberedt. Med den løpsutviklingen kan jeg kanskje skylde meg selv for at jeg ble løpende alene hele siste halvdel.

Egentlig viser vel denne rangeringen at jeg ikke har løpt noen dårlige arrangerte maratonløp. De har alle gitt meg fine minner, og gode og slitsomme opplevelser. Det er ingen av dem jeg ikke ville anbefalt egentlig. Men når jeg først tvang meg selv til å rangere dem så ble lista slik. Hvordan ser din liste ut? Noen som har noen sterke anbefalinger? Planen er nemlig å utvide lista

Nøkkeløkter

Denne teksten tematiserer vårt forhold til ”nøkkeløkter”. Dette innebærer kvalitetsøkter som betraktes som viktige å prioritere i et treningsopplegg frem mot et maratonløp. De skal utgjøre sentrale elementer i treningsopplegget, og den resterende treningen burde bygges rundt dem. Det kan derfor være hensiktsmessig å definere sine foretrukne nøkkeløkter, for deretter å plassere dem først i kalenderen.

Nøkkeløkter

Denne teksten tematiserer vårt forhold til ”nøkkeløkter”. Dette innebærer kvalitetsøkter som betraktes som viktige å prioritere i et treningsopplegg frem mot et maratonløp. De skal utgjøre sentrale elementer i treningsopplegget, og den resterende treningen burde bygges rundt dem. Det kan derfor være hensiktsmessig å definere sine foretrukne nøkkeløkter, for deretter å plassere dem først i kalenderen.

Nøkkeløkter

Denne teksten tematiserer vårt forhold til ”nøkkeløkter”. Dette innebærer kvalitetsøkter som betraktes som viktige å prioritere i et treningsopplegg frem mot et maratonløp. De skal utgjøre sentrale elementer i treningsopplegget, og den resterende treningen burde bygges rundt dem. Det kan derfor være hensiktsmessig å definere sine foretrukne nøkkeløkter, for deretter å plassere dem først i kalenderen.

Nøkkeløkter

Denne teksten tematiserer vårt forhold til ”nøkkeløkter”. Dette innebærer kvalitetsøkter som betraktes som viktige å prioritere i et treningsopplegg frem mot et maratonløp. De skal utgjøre sentrale elementer i treningsopplegget, og den resterende treningen burde bygges rundt dem. Det kan derfor være hensiktsmessig å definere sine foretrukne nøkkeløkter, for deretter å plassere dem først i kalenderen.

Denne teksten tematiserer vårt forhold til ”nøkkeløkter”. Dette innebærer kvalitetsøkter som betraktes som viktige å prioritere i et treningsopplegg frem mot et maratonløp. De skal utgjøre sentrale elementer i treningsopplegget, og den resterende treningen burde bygges rundt dem. Det kan derfor være hensiktsmessig å definere sine foretrukne nøkkeløkter, for deretter å plassere dem først i kalenderen.

Maraton er mangefasettert. Skal man lykkes på distansen må man beherske samtlige sider ved løping. Man må naturligvis mestre langturer, og ha muskulærutholdenhet for å konkurrere i flere timer. Dette innebærer også å at kroppen “lærer” å forbrenne fett i stedet for glykogen, samt at den har kapasitet for å lagre glykogen. Videre må man mestre løping opp mot den anaerobe terskelen: Det intensitetsnivået hvor kroppens melkesyrenivå holder seg konstant. Skal man oppnå hårete mål på maraton, er det om å gjøre og løpe så fort som mulig uten at det hoper seg opp melkesyre i muskulaturen. Man burde også ha et visst maksimalt oksygenopptak, for at kroppen skal kunne ta opp og utnytte mengden oksygen kroppen krever under hardt fysisk arbeid. Man må i tillegg være relativt hurtig for å løpe “avslappet” i maratonfart. Under verdensrekordløpet på maraton på 2:02:57, holdt Dennis Kimetto en snittfart 20,6 km/t, mens Eliud Kipchoge presterte 21 km/t i snittfart da han løp 2:00:25 under Nikes Breaking2-prosjekt. For oss dødelige tilsvarer dette tilnærmet full spurt. Tar man sikte på å løpe maraton på under 2:30, må man holde en gjennomsnittsfart på ca. 17 km/t – noe som også krever en viss hurtighet. Sist må man faktisk også håndtere restitusjonstrening. Dette innebærer å trene rolig nok til at kroppen restituerer. Hvor mye restitusjon avhenger nødvendigvis av en rekke ulike faktorer, som f.eks. treningsbakgrunn, alder, totalbelastning i hverdagen, søvn, kosthold osv.

De beste maratonløperne i verden trener meget spesifikt på det de skal gjøre. Maratontrening skiller seg i vesentlig grad fra trening til de kortere distansene. Vi i «Breaking2:30»-prosjeket deler oppfatningen om at den raske langturen er viktig for å være forberedt på konkurransedagen. Denne økten inneholder spor av alle elementene nevnt over.


Jann Post med nøkkelen til 2:29 - "Den raske langturen"


Jann Post utdyper at “slike økter herder muskulaturen til å tåle distansen, trener forbrenningen på riktig intensitet, og kan i gode stunder gi selvtillit før det som venter”. Han løper typisk slike langturer i 90-95% av ønsket maratonfart. Distansen kan da variere fra 25-40 kilometer. Enkelte økter har gjerne også innslag av maratonfart over en del kilometer.  Jann har erfart at han trenger 10-14 dager mellom disse øktene, da de naturligvis koster en god del. Likevel har en rekke opptreningsperioder mot maraton indikert at om han bygger seg opp gradvis, så tåler han de ganske bra. For å stille med relativt gode bein, tar Jann gjerne litt hensyn i dagene før og etter de raske langturene. For en erfaren langdistanseløper innebærer dette typisk 8-12 kilometer dagen før, samt 2-4 dager med rolig løping i etterkant før han igjen legger inn en ny hardøkt.

Simen Næss Berge prioriterer gjerne 30-32 km med omtrentlig halvmaratondistanse i ønsket og planlagt maratonfart. Han mener ikke denne økta nødvendigvis gjør han så fryktelig mye bedre, men anser den som ærlig, og mener den gir veldig gode svar på hvor han står, samt om målet er realistisk. Simen trapper ikke nevneverdig ned på treningen før en slik formtest, men trener gjerne rolig de siste to dagene i forkant. Han foretrekker et opphold på ca. 3 uker før neste tilsvarende økt. Simen poengterer at han erfarer de hurtige langturene som veldig harde, men at han kunne fortsatt noen få kilometer til, om nødvendig. “Jeg kunne ikke klart 42.2 km. Det er heller ikke poenget. Da er målet ditt for lite ambisiøst. Du har tross alt ikke trappet ned på treningen enda. Du er heller ikke i et løp med andre løpere, tilskuere, drikkestasjoner og andre ting som gjør løpsdagen lettere”.

Det kan være tungt mentalt å begi seg ut på slike økter. For Jann hjelper det da å være flere. “Derfor liker jeg å invitere alle som kunne tenke seg å bli med på slike økter. Om ikke alle er med hele veien spiller ingen rolle. Vi legger ut drikke og gel, slik at vi også får trent på den delen av et maraton. Dermed blir disse øktene ganske konkurranselike selv om de går noe saktere enn selve løpet”.

Simen erkjenner gunstigheten ved å gjennomføre de harde langturene i lignende terreng som der man skal konkurrere. Men for oss nordmenn som lever “mellom bakkar og berg, ut med havet”, eller blant snøkledde veier, kan det være hensiktsmessig å ty til en konstruert setting på tredemølla. Simen har faktisk også gjennomført en slik økt på bane, i form av 52 runder.

Det er individuelt betinget hvor tett opptil maratonløpet man burde gjennomføre den siste harde langturen. Lengden og intensiteten på denne økta burde også være en del av kalkylen. Jann legger helst inn denne økta omtrentlig 14 dager før maraton, men med en hektisk hverdag har livet i enkelte tilfeller tvunget han til å gjennomføre så nærme som 11 dager før konkurransedag. “Da har jeg vært nøye på at jeg ikke går helt i kjelleren. Det har faktisk fungert overraskende bra”.

Forslag til “nøkkeløkter”:

  • Hurtig langtur på 30-35km i 90-95% av ønsket maratonfart.
  • Hurtig langtur med halvmaraton-distanse i ønsket maratonfart.
  • Progressiv langtur +/- 30km fra helt rolig til halvmaratonfart avslutningsvis.
  • 6 x (3km i maratonfart + 1km “flytfart”). For en 2:29-løper blir dette eksempelvis 6 x (3km i 3:33min/km + 1km i 4:00min/km). Totalt 24km i høy fart. Med oppvarming/nedjogg: Ca. 30km.

Mvh, Simen Næss Berge, André Borgen, Erlend Aano, Olger Breivik Pedersen, Jann Post og Andreas Grøgaard. Breaking2:30 #breaking230 https://www.instagram.com/breaking230/

Tredemøller til glede og besvær

Vinterstid er ofte tredemøller min redning med tanke på å få kjørt gode hardøkter. Jeg er alltid på jakt etter en brukbar mølle når jeg er ute og reiser.

Tredemøller til glede og besvær

Vinterstid er ofte tredemøller min redning med tanke på å få kjørt gode hardøkter. Jeg er alltid på jakt etter en brukbar mølle når jeg er ute og reiser.

Tredemøller til glede og besvær

Vinterstid er ofte tredemøller min redning med tanke på å få kjørt gode hardøkter. Jeg er alltid på jakt etter en brukbar mølle når jeg er ute og reiser.

Tredemøller til glede og besvær

Vinterstid er ofte tredemøller min redning med tanke på å få kjørt gode hardøkter. Jeg er alltid på jakt etter en brukbar mølle når jeg er ute og reiser.

Av Jann Post

Vinterstid er ofte tredemøller min redning med tanke på å få kjørt gode hardøkter. Jeg er alltid på jakt etter en brukbar mølle når jeg er ute og reiser.

Forrige uke løp jeg på tre ulike tredemøller jeg aldri har løpt på før. Det er ikke uvanlig for meg. Derfor har jeg opparbeidet meg en god del erfaring med å løpe på ulike tredemøller. Det kan nemlig gi en del utfordringer treningsmessig. Spesielt når jeg skal kjøre en hardøkt jeg vil å ha gjennomført best mulig.

Det viser seg nemlig at ingen tredemøller er like. De går ikke i samme fart, de står i ulik helling i nullstilling og de har ulikt underlag. I tillegg varierer luftkvaliteten enormt i rommene tredemøllene står. Alt fra godt avkjølte treningsrom med bra luftsirkulasjon, til tredemøller som står nærmest inne i spa-avdelingen på hoteller. Noe som medfører høy temperatur og ekstremt fuktig luft. Alle disse tingene innvirker på hvilken hastighet det er fornuftig å starte en hardøkt på.

For meg er det ekstremt viktig at jeg ikke starter hardøktene i for stor fart. Da kan hele økta bli ødelagt. Hvis jeg skal kjøre 12x1000 meter vil jeg helst unngå å henge som en våt klut over tredemølla etter fire drag med melkesyre opp til øra. Derfor tar jeg noen forhåndsregler når jeg møter en ukjent mølle.

Temperatur: Sjekk om det er mulig å gjøre noe med temperaturen i rommet. Er det et aircondition panel du kan justere? Finnes det et vindu som kan åpnes? Finnes det vifte på mølla eller en flyttbar vifte i rommet? Min erfaring er at det nesten ikke kan bli for kaldt. Hjemme løper jeg med to vinduer på vidt gap selv når det er minus 10 grader ute.

Er det varmt og fuktig, så kan det være lurt å ha vann og håndkle tilgjengelig på lengre økter. Kanskje også en caps eller svettebånd til å fange noe av svetten. Det har skjedd at jeg har avbrutt økter fordi min egen svette har gjort løpebåndet for glatt...

Helling: Mange vil løpe med 0,5-1,0 grader helling på mølla for å kompensere for manglende luftmotstand. Selv vil jeg løpe flatt for å vende meg til størst mulig fart. Uansett så har hellingen på mølla en del å si for farten jeg kan ha under en hardøkt. Og da er det en utfordring at møller har ulik helling når de egentlig står på 0. Det kan variere fra 0 og opp til 3-4 prosent motbakke. Dette kan man sjekke ved å laste ned en vater-app på mobilen. Eller man kan bruke følelsen når man løper.

Fart: Det finnes både strenge og snille møller der ute. Variasjonen i fart er veldig store. 15 km/t er veldig sjelden 15 km/t. Det varierer fort mellom 13 til 17km/t. Da sier det seg selv at man ikke kan stole på tallene. Derfor anbefaler jeg alle som trener fast på et senter til å oppsøke den samme mølla hver gang hvis det er mulig. Da kan man i større grad sammenlikne med tidligere økter. Dette er en av fordelene med å ha en egen mølle hjemme som jeg har.

Dette er et problem i møte med en ukjent mølle. Derfor kjører jeg en type progressiv oppvarming hvor jeg bruker følelsen til å anslå hvilken fart jeg skal starte hardøktene på. Det arter seg gjerne slik at jeg løper 3 minutter på 11,5 km/t, så 3 minutter på 12 kilometer i timen. Deretter øker jeg med 0,5 km/t per minutt fram til jeg har funnet ut hvilken fart det jeg tror det er fornuftig å starte den harde delen på. For meg ofte i sjiktet 16-18 km/t avhengig av type økt.

Ikke start for fort: Er jeg i tvil så starter jeg litt saktere enn tiltenkt. For det verste for meg er å ødelegge en fin økt med å sprenge meg selv før halvveis. Skal jeg kjøre 12x1000 m så er det bedre for meg å ende opp med 14x1000 m fordi de første dragene gikk for sakte, enn å måtte gi meg etter 5x1000 m. Ofte kjører jeg derfor de første dragene litt progressivt, slik at jeg løper meg litt inn i økta. Jeg kan for eksempel øke med 0,1 km/t per drag i starten. Eller jeg kan skjønne etter ett drag at her er det bare å øke med 0,5 km/t og kjøre resten av økta der. Det synes jeg er mye bedre enn å måtte gå ned i fart i løpet av økta.

Ikke bry deg om tallene: Tallene på displayet stemmer sjelden med virkeligheten uansett. Hovedmålet når man kommer til en ukjent mølle bør være å få gjennomført en god økt på planlagt intensitet. Og slettes ikke å løpe på en viss hastighet. Skulle jeg brydd meg om tallene på alle møllene jeg er innom ville jeg vekslet mellom og være frustrert over dårlig form og glad for enorm framgang annenhver gang. Jeg er fornøyd med øktene om jeg treffer bra med intensiteten på hele økta og får gjennomført som planlagt.

Har du derimot en fast mølle du trener på kan tallene og tidligere økter være til stor hjelp. Det gir bedre kontroll og kan brukes til å måle utvikling. Men husk at møller kan forandre seg ved bruk.

Trening på reise

Min jobb medfører en god del reisedøgn. Grovt regnet befinner jeg meg på jobbreise eller ferie en tredjedel av årets dager. Dette medfører noen utfordringer når det kommer til trening. Reisingen kan fort gå utover antall treningstimer hvis jeg ikke er på hugget.

Trening på reise

Min jobb medfører en god del reisedøgn. Grovt regnet befinner jeg meg på jobbreise eller ferie en tredjedel av årets dager. Dette medfører noen utfordringer når det kommer til trening. Reisingen kan fort gå utover antall treningstimer hvis jeg ikke er på hugget.

Trening på reise

Min jobb medfører en god del reisedøgn. Grovt regnet befinner jeg meg på jobbreise eller ferie en tredjedel av årets dager. Dette medfører noen utfordringer når det kommer til trening. Reisingen kan fort gå utover antall treningstimer hvis jeg ikke er på hugget.

Trening på reise

Min jobb medfører en god del reisedøgn. Grovt regnet befinner jeg meg på jobbreise eller ferie en tredjedel av årets dager. Dette medfører noen utfordringer når det kommer til trening. Reisingen kan fort gå utover antall treningstimer hvis jeg ikke er på hugget.

Av Jann Post

Min jobb medfører en god del reisedøgn. Grovt regnet befinner jeg meg på jobbreise eller ferie en tredjedel av årets dager. Dette medfører noen utfordringer når det kommer til trening. Reisingen kan fort gå utover antall treningstimer hvis jeg ikke er på hugget.

De siste årene er jeg blitt flinkere til å trene bra på reise. Jeg har utnyttet tilgjengelig tid bedre og sørget for bedre kontinuitet i treningen. Men fortsatt er jeg for dårlig i perioder hvor jeg  sliter litt med motivasjonen.

Den største utfordringen på vinterstid er å få til gode nok hardøkter på reise. Da er jeg avhengig av bra underlag ute eller en brukbar tredemølle. Det kan være et problem på enkelte reisemål. Hardøkter krever også litt mer tid og bør ikke etterfølges av viktige jobboppgaver. Hard trening kan gjøre meg litt for sløv og sliten til at det er optimalt. Rolig trening synes jeg derimot er oppkvikkende. Så det ser jeg på som en fordel.

Det finnes mange måter å få trent på reise. Det avhenger for eksempel av om du er A- eller B-menneske, tidspunkt for arbeidsoppgaver osv. Noen er til og med så heldig som meg, som har trening som en del av arbeidsoppgavene. Jeg må gå gjennom langrennsløypene som skal benyttes.

Jeg har lagd noen råd for meg selv på reise. De fungerer brukbart for meg.

Opp om morgenen - Får du trent før dagens første forpliktelse er du sikker på at du får trent. Utover dagen har det en tendens til å dukke opp mer jobb, nye møter og nye avtaler. Da blir klokken fort mye. Min erfaring er at det er tungt å få trent etter middag på reise. Men alt er mulig hvis du virkelig vil.

Er du på familietur kan også trening før klokken 8 være en god løsning. Da merker familien mindre til treningen og man trener på uthvilte bein/brukbart energinivå.

Legg deg tidlig nok - Reise er også hverdag. Hva er viktigst; den siste ølen i baren eller å få trent før frokost. Jeg liker følelsen av å sitte på hotellfrokosten ferdig trent.

Utstyr - Ha med tøy til å trene både inne og ute. Husk refleksvest, hodelykt, piggsko, og løpesko for rolige/raske-turer. Du vet aldri hva du møter. Kanskje er den ene mølla på hotellet opptatt når du kan trene, eller midlertidig ute av bruk. De fineste stedene å løpe kan være uten lys. Plutselig er det is på alle gangveier og så videre. Unnskyldningene for å droppe treningen kan fort bli mange.

Avtal trening med andre - Hvis det finnes en mulighet for å trene med andre kan det være både hyggelig og forpliktende. Har du avtalt å møte i resepsjonen klokken 7, så møter man opp selv om man er trøtt.

Vern om hardøktene - Planlegg hardøktene til et tidspunkt du er sikker på at de lar seg gjennomføre. De er de mest irriterende øktene å gå glipp av. Selv om tidspunktet er en dag for tidlig eller sent for den optimale treningsrytmen, så blir økten i alle fall gjennomført. Ikke legg hardøkter rett før viktig jobb. Du kan ende opp sliten og sløv.

Planlegg - Bruk litt tid på nett før du løper på et ukjent sted. Finn ut hvor det er finest å løpe. Det finnes mange tips der ute. Strava kan for eksempel være fin hjelp til å finne ut hvor de lokale løper. Eller du kan planlegge å kombinere sightseeing med en rolig løpetur. I Roma rekker jeg Fontana di Trevi, Forum Romanum, Colosseum, Circus Maximus, Petersplassen og Spansketrappen før frokost.

Resepsjonister kan også ha gode tips i blant. Hvis man har mulighet til å velge hotell selv, så kan man velge etter beliggenhet og treningsrom der det er en fornuftig løsning.

Ikke ha for høye krav - Det er bedre å få trent sånn passe enn ikke i det hele tatt. Hvis man dropper all trening som ikke blir optimal eller akkurat som planlagt, så kan man fort ende opp dårlig trent.

De lange langturene som føles litt ekstra lange

Overdistanseøkter, altså løpeturer som er lenger enn den distansen man skal konkurrere på, er en selvfølge for mellom- og langdistanseløpere som satser på distanser som er kortere enn maraton. Men for den gjengse maratonløperen har det liksom ikke helt slått an. Kanskje er det fordi de fleste ikke «gidder» å løpe i mer enn 42 kilometer på trening? Kanskje man ikke har tid eller er redd for å bli skadet? Alle de tre grunnene kan være svært gode grunner til å ikke gjøre det. Blant eliten var det en del amerikanske maratonløpere som jevnlig løp overdistanseøkter på 70-tallet, og så vidt jeg vet er det mer eller mindre vanlig blant både japanere og afrikanere. Her til lands har jeg imidlertid inntrykk av at å løpe så langt på trening er litt «fy-fy». I min verden er derimot slike økter viktige på veien mot verdensherredømme (eventuelt en ny maratonpers). Jeg forsøker å kjøre overdistanseøkter hver tredje til femte uke i maratonoppkjøringen. Men det er ikke slik at jeg nødvendigvis har så veldig lyst å løpe disse hver tredje til femte uke…

De lange langturene som føles litt ekstra lange

Overdistanseøkter, altså løpeturer som er lenger enn den distansen man skal konkurrere på, er en selvfølge for mellom- og langdistanseløpere som satser på distanser som er kortere enn maraton. Men for den gjengse maratonløperen har det liksom ikke helt slått an. Kanskje er det fordi de fleste ikke «gidder» å løpe i mer enn 42 kilometer på trening? Kanskje man ikke har tid eller er redd for å bli skadet? Alle de tre grunnene kan være svært gode grunner til å ikke gjøre det. Blant eliten var det en del amerikanske maratonløpere som jevnlig løp overdistanseøkter på 70-tallet, og så vidt jeg vet er det mer eller mindre vanlig blant både japanere og afrikanere. Her til lands har jeg imidlertid inntrykk av at å løpe så langt på trening er litt «fy-fy». I min verden er derimot slike økter viktige på veien mot verdensherredømme (eventuelt en ny maratonpers). Jeg forsøker å kjøre overdistanseøkter hver tredje til femte uke i maratonoppkjøringen. Men det er ikke slik at jeg nødvendigvis har så veldig lyst å løpe disse hver tredje til femte uke…

De lange langturene som føles litt ekstra lange

Overdistanseøkter, altså løpeturer som er lenger enn den distansen man skal konkurrere på, er en selvfølge for mellom- og langdistanseløpere som satser på distanser som er kortere enn maraton. Men for den gjengse maratonløperen har det liksom ikke helt slått an. Kanskje er det fordi de fleste ikke «gidder» å løpe i mer enn 42 kilometer på trening? Kanskje man ikke har tid eller er redd for å bli skadet? Alle de tre grunnene kan være svært gode grunner til å ikke gjøre det. Blant eliten var det en del amerikanske maratonløpere som jevnlig løp overdistanseøkter på 70-tallet, og så vidt jeg vet er det mer eller mindre vanlig blant både japanere og afrikanere. Her til lands har jeg imidlertid inntrykk av at å løpe så langt på trening er litt «fy-fy». I min verden er derimot slike økter viktige på veien mot verdensherredømme (eventuelt en ny maratonpers). Jeg forsøker å kjøre overdistanseøkter hver tredje til femte uke i maratonoppkjøringen. Men det er ikke slik at jeg nødvendigvis har så veldig lyst å løpe disse hver tredje til femte uke…

De lange langturene som føles litt ekstra lange

Overdistanseøkter, altså løpeturer som er lenger enn den distansen man skal konkurrere på, er en selvfølge for mellom- og langdistanseløpere som satser på distanser som er kortere enn maraton. Men for den gjengse maratonløperen har det liksom ikke helt slått an. Kanskje er det fordi de fleste ikke «gidder» å løpe i mer enn 42 kilometer på trening? Kanskje man ikke har tid eller er redd for å bli skadet? Alle de tre grunnene kan være svært gode grunner til å ikke gjøre det. Blant eliten var det en del amerikanske maratonløpere som jevnlig løp overdistanseøkter på 70-tallet, og så vidt jeg vet er det mer eller mindre vanlig blant både japanere og afrikanere. Her til lands har jeg imidlertid inntrykk av at å løpe så langt på trening er litt «fy-fy». I min verden er derimot slike økter viktige på veien mot verdensherredømme (eventuelt en ny maratonpers). Jeg forsøker å kjøre overdistanseøkter hver tredje til femte uke i maratonoppkjøringen. Men det er ikke slik at jeg nødvendigvis har så veldig lyst å løpe disse hver tredje til femte uke…

Overdistanseøkter, altså løpeturer som er lenger enn den distansen man skal konkurrere på, er en selvfølge for mellom- og langdistanseløpere som satser på distanser som er kortere enn maraton. Men for den gjengse maratonløperen har det liksom ikke helt slått an. Kanskje er det fordi de fleste ikke «gidder» å løpe i mer enn 42 kilometer på trening? Kanskje man ikke har tid eller er redd for å bli skadet? Alle de tre grunnene kan være svært gode grunner til å ikke gjøre det. Blant eliten var det en del amerikanske maratonløpere som jevnlig løp overdistanseøkter på 70-tallet, og så vidt jeg vet er det mer eller mindre vanlig blant både japanere og afrikanere. Her til lands har jeg imidlertid inntrykk av at å løpe så langt på trening er litt «fy-fy». I min verden er derimot slike økter viktige på veien mot verdensherredømme (eventuelt en ny maratonpers). Jeg forsøker å kjøre overdistanseøkter hver tredje til femte uke i maratonoppkjøringen. Men det er ikke slik at jeg nødvendigvis har så veldig lyst å løpe disse hver tredje til femte uke…

I dag var en slik dag da jeg på ingen måte hadde lyst. Hadde egentlig ikke lyst å løpe en kort tur heller. Motivasjonen var i det hele tatt ganske lav i dag. Kroppen har vært småsliten hele uka og ute har det vært mer egnede forhold for marsjering med truger enn for løping. Været var grått, men det regnet riktig nok ikke. Som nordvestlending har ikke jeg så veldig høye krav til vær, og jeg har lært at man egentlig skal være fornøyd så lenge det ikke regner. På treninsplanen jeg har snekret sammen sto det «Rolig langtur, 42-50 km», men jeg kom fram til at om jeg bare kommer meg ut og løper 38,3 km vil jeg i hvert fall ende opp med et fint og rundt tall på ukestotalen. Men 38,3 km høres også veldig langt ut i dag. Jeg fylte uansett opp drikkesekken med vann, pakka med meg et par gels og snørte på meg piggskoa. Helst vil jeg kjøre disse øktene i marka, men det er vanskelig på denne årstiden, så jeg tok til takke med å løpe langs veiene rundt her hvor jeg bor. Det er grått, vått, glatt og trist de første kilometerne. Det er faktisk grått, vått og glatt hele veien, men etter 18-19 km er det ikke så trist lenger. Jeg har god musikk på øret og begynner å se litt lysere på økta. Tenker at 19 km er halvveis til 38 km, og etter det er det bare 300 meter igjen til jeg oppnår det fine, runde, viktige, men egentlig svært ubetydelige runde tallet for totalt antall løpte kilometer i uke 3 av 2018.

Omtrent ved 24 km får motivasjonen seg en liten knekk etter at en bil kjører ned i det som burde være en sølepytt, men som i januar er en skitten sørpepytt, slik at omtrent hele pytten forflytter seg fra bakken og over på meg. “Hva slags person er det jeg har blitt?”, tenker jeg. En storforbruker av havregryn, sjokomelk og vaselin som bruker over tre timer av en lørdag til å løpe rundt i sørpa bare for å oppnå et fint tall i treningsloggen. Eller er det derfor jeg gjør det? Nei, det er jo ikke det, kom jeg fram til. Målet i år er å løpe maraton på 2:29, og da kan man ikke la selvmedlidenheten vinne. Når jeg er to km hjemmefra er det et veikryss. I det veikrysset kan jeg velge å løpe i feil retning slik at jeg tvinges til å løpe tilbake etterpå. På denne måten tenker jeg at jeg blir nødt til å i hvert fall løpe 40 km i dag. Jeg hiver innpå en gel og noe vann, og løper i feil retning med fullt overlegg. Jeg løper nesten så langt at jeg nærmest blir nødt til å snu for å unngå å måtte tilbringe natten ute. Det er i hvert fall sånn jeg ser på det akkurat nå. Motivasjonen stiger litt og beina begynner å kjennes lettere ut etter at jeg vender nesa hjemover. Jeg kommer etter hvert tilbake til krysset, men nå tenker jeg at dersom jeg legger inn en liten runde rundt Lillestrøm kommer jeg til å løpe hele 45 km i dag. 45 km er et fint tall det! Det er langt. Det er faktisk så langt at den fremtidige utgaven av meg kommer til å bli veldig fornøyd når han ser tilbake på treningsloggen.

Etter å ha rundet Lillestrøm kommer jeg hjem igjen og er veldig fornøyd! Det tok kanskje tre timer før det løsnet, men det var det utrolig moro å løpe den siste halvtimen. Men så var det dette med overdistanseøkter; burde man gjøre det? Langturer trener evnen til å bruke fett som energikilde, og denne effekten kan tenkes å bli større etter hvert som varigheten på øktene økes. Kanskje viktigst for meg er at jeg utfordres til å løpe videre etter at beina og hodet er slitne. Det er god trening for hodet å fortsette å løpe når man har mer lyst til å innta hvilestilling i sofaen (eventuelt fosterstilling i dusjen) enn å fortsette å løpe. Det å løpe fire mil føles liksom ikke så langt lenger, bortsett fra på dager som i dag, selvfølgelig. I tillegg kan du risikere å få en veldig fin tur og en god opplevelse! Folk går på fjellturer og skiturer som varer i mange timer, hvorfor skal ikke man kunne unne seg en løpetur som varer like lenge?

Det er så klart ikke bare positive sider med så lange økter, og man bør nok se litt an hvilket «nivå» man er på før man legger ut på løpeturer som varer i timevis. Skaderisikoen er stor, så man bør være varsom og godt forberedt. Restitusjonstiden er også betydelig lenger enn om økten bare hadde vært halvparten så lang. For de aller fleste er dette ikke en type økt som bør kjøres hver helg, men som med alle andre treningsøkter; alt til sin tid!

Overdistanse; mange mener det er tull, jeg mener det er gull!

Ha en fortsatt fin helg!


Yours sincerely,

Olger Breivik Pedersen